Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Et nasjonalt frakturregister er best for pasientene

Det har blitt vist at det er en uønsket variasjon i behandling av brudd ved norske sykehus. Et nasjonalt frakturregister er derfor nødvendig for å øke pasientsikkerheten. Nå har vi ventet i over fire år – la oss få starte arbeidet.

Publisert: 2022-04-12 — 08.45

Kronikk: Ane Djuv, overlege i ortopedi, fagleder ved ortopedisk osteoporosepoliklinikk (OPP) og prosjektleder av Frakturregisteret i Helse Vest, Ortopedkirurgisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Stavanger HF
Aksel Paulsen, overlege, Ph.D., spesialist i ortopedisk kirurgi og førsteamanuensis II i ortopedi ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS) og seksjonsoverlege for forskningsseksjonen
Dag Rune Sjøen Pedersen, avdelingssjef/overlege ved Ortopedkirurgisk avdeling, SUS
Ove Furnes, overlege ved Ortopedisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, registerleder for Nasjonalt register for leddproteser og professor ved UIB
Lars Gunnar Johnsen, førsteamanuensis ved NTNU, overlege i ortopedi ved St. Olavs hospital og leder av Norsk forening for ortopedisk traumatologi og Fagråd for norsk frakturregister

Ane Djuv

VI HAR LITE detaljert kunnskap om hvordan pasienter med brudd har det etter behandling, og hvilke komplikasjoner som oppstår. Likevel er behandling av bruddskader den vanligste behandlingen som gis ved de ortopediske avdelingene.

Aksel Paulsen

Det vi riktignok vet, er at fall- og bruddskader er en av de vanligste årsakene til død og uførhet på verdensbasis – og gir store konsekvenser for den enkelte pasient. Mislykket bruddbehandling kan føre til at pasienter helt eller delvis mister funksjon i armer, hender, føtter og ben. Dette har stor påvirkning på helse og arbeidsevne.

KOSTBARE BRUDD. Forekomsten av brudd øker betraktelig etter fylte 70 år. I lys av den kommende eldrebølgen venter vi derfor en dobling av antallet brudd de neste 20 årene.

Dermed trenger vi et nasjonalt bruddregister – for ytterligere å tilpasse behandlingen til den enkelte pasienten.

Benbrudd gir også store samfunnsøkonomiske følger. I snitt mister hver benbruddpasient i arbeid hundre arbeidsdager, og en tidel av pasientene kommer ikke tilbake i arbeidslivet. Ut ifra forekomsten av brudd som er målt ved Frakturregisteret i Helse Stavanger, estimeres det årlig omtrent 90.000 brudd i Norge. Dette tilsvarer ni millioner tapte arbeidsdager per år, og over 39.000 tapte årlige årsverk på landsbasis.

I sum vil prislappen for dagens behandlingspraksis av benbrudd ligge på cirka 24 milliarder kroner per år kun i tapte arbeidskostnader. Helsetjenestens kostnader for kun ett håndleddsbrudd anslås til å være fra 2500 til 30.000 kroner, avhengig av om bruddet opereres eller gipses. Med rundt 19.000 håndleddsbrudd i Norge per år blir dette betydelige beløp.

Et frakturregister oppfyller alle krav fra Helse- og omsorgsdepartementet om nasjonal status. Likevel har vi ventet i over fire år. Det er for lenge

GODE VALG. I dag finnes det flere medisinske registre som er gode kilder for å etablere felles behandlingsveiledere innen andre deler av ortopedien. Disse gjør det enklere for ortopeden å ta gode behandlingsvalg. Dette har både Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi, Nasjonalt hoftebruddregister og Nasjonalt register for leddproteser vist.

Et viktig verktøy i de medisinske registrene er pasientrapporterte resultatmål (PROMS). Dette er pasientens mulighet for å vurdere hvor godt behandlingen virker, og gir mulighet til å følge bedring eller forverring i smerte, fysisk funksjon og livskvalitet. Pasientrapporterte resultatmål gir verdifull innsikt som gjør det mulig å justere behandlingsnivået til pasienten, for en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

BESLUTNINGEN. Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ble det satt ned en styringsgruppe for de regionale helseforetakene (RHF-ene), som i 2017 utarbeidet et forslag til hvilke fagområder som burde prioriteres for å utvikle nye nasjonale kvalitetsregistre. Der ble det konkludert med en anbefaling om at fagmiljøet i Helse Stavanger HF bør få etablere et nasjonalt kvalitetsregister for frakturer. Den samme anbefalingen kom også i 2020.

Sommeren 2021 ba Stavanger universitetssjukehus det interregionale fagdirektørmøtet om at et frakturregister videre måtte vurderes mot nasjonal status. For å vise til potensialet i registeret, ble det bedt om å se mot Sverige. Registergruppen for det regionale frakturregisteret i Stavanger har hatt et etablert samarbeid med Sverige siden 2014. Svensk frakturregister har eksistert som nasjonalt register siden 2011, og kan tilby befolkningen en oversikt over bruddbehandlingen som gis og kvalitetssikre den – for å hindre uønsket praksis.

TA GREP, NÅ! Et frakturregister oppfyller alle krav fra Helse- og omsorgsdepartementet om nasjonal status. Likevel har vi ventet i over fire år. Det er for lenge.

Pandemien har vist hvor viktig det nasjonale pandemiregisteret har vært for både å håndtere epidemiologisk utvikling, behandlingsforløp – og for å fortløpende kunne gi klinikere og beslutningstakere gode tallgrunnlag for vurderingene sine. Registeret har også vært et svært viktig forskningsgrunnlag. Det samme vil også gjelde for et nasjonalt frakturregister.

Når vi så tydelig ser nytten med nasjonale registre, har vi denne bønnen til helseminister Ingvild Kjerkol: La oss få lov til å sette i gang med et nasjonalt frakturregister.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!