Taktskifte i tech, takk!

Vi trenger ikke å bli verdensmestre i innovasjon – løsningene finnes i stor grad allerede der ute. Vi trenger at helsevesenet anerkjenner – og ser –at fremtidens pasient er digital.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Ingrid Stenstadvold Ross

Innlegg: Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen


NORGES BEFOLKNING
er blant de mest digitale i verden – og forventer digitale helsetjenester. Likevel utfordrer Lena Nymo Helli fra Norway Health Tech helsesektorens evne til å ta i bruk nye løsninger. Hun står ikke alene.

Skattemeldingen leveres digitalt og kinobillettene er digitale. Flybillettene er digitale og anskaffes sømløst uten kontakt med verken reisebyrå eller bakkepersonell. Under pandemien har vi også blitt vant til å få svar på covid-19-prøvene digitalt via Helsenorge – og å snakke med helsevesenet via video.

Vi har blitt vant til digitale resepter, og forventningene til helsevesenet stiger i takt med at teknologien preger andre sektorer. Får jeg digital sporing av pakken fra et annet kontinent, burde jeg også kunne forvente digital sporing av laboratoriesvar. Kan jeg ta jobbmøtet digitalt, forventer jeg også å kunne ta møtet med legen digitalt.

LITEN DIGITAL STØTTE. Selv om vi er digitale innbyggere, er det fortsatt forbausende liten digital støtte å få når du er pasient i Norge. Universitetet i Bergen (UiB) viste nettopp at bruken av teknologi ikke hadde økt vesentlig for personer med demens under pandemien. Dette forklares blant annet ved at pårørende og pasienten selv ikke vet hva som finnes. Det er ikke mulig å etterspørre noe man ikke kjenner til. Når helsepersonell kommer hjem til pasienter og ikke vet hva som finnes, har de heller ingen ting å tilby.

Kan jeg ta jobbmøtet digitalt, forventer jeg også å kunne ta møtet med legen digitalt

Under pandemien fikk pasienter endelig mulighet til å møte legen digitalt. Dette tilbudet hadde lenge vært et ønske, men det var først når helsevesenet trengte det at løsningen kom på plass. Situasjonen i dag er derfor nettopp, som Lena Nymo Helli påpeker overfor Dagens Medisin: – Det er for stort gap mellom hva som kan tilbys, og hva innbygger og pasient opplever som tilgjengelig.

DIALOGEN. Fastlege og postdoktor Damoun Nassehi ved Universitetet i Stavanger (UiS) peker i samme artikkel på at det kan finnes gode helsefaglige og omsorgsetiske grunner for å være skeptisk til å ta i bruk ny teknologi. Nassehi peker på at ikke all teknologi gir ønsket effekt, og han viser til at møtet mellom helsepersonell og pasienten involverer mer enn diagnostikk og behandling.

Vi er enige med Nassehi i at pasient og lege også i fremtiden skal ha god dialog, og at slett ikke alle møter mellom lege og pasient skal – eller kan – erstattes av teknologi. Kan ikke teknologien likevel være til hjelp for å styrke dialogen?

Sykehuset Østfold har gjennomført et prosjekt med hjemmeoppfølging der utvalgte pasienter har fått en app der de kan chatte med sykepleiere, samt sende inn oppdateringer om helsen sin og eventuelle bivirkninger fra kreftbehandlingen. Tilbakemeldingene har vært positive, og de bidrar til at pasientene får tettere oppfølging og er i bedre stand til å gjennomføre planlagte behandlinger.

OMSTILLING. Klinikksjef Andreas Stensvold ved sykehusets kreftavdeling har stått for prosjektet, og forstår alvoret helsevesenet står overfor. Innen 2030 blir det 10 000 flere kreftpasienter. Det blir mange flere eldre, og mange med flere sykdommer. Det blir færre i arbeidsfør alder, og færre pårørende per syke. Vi har ikke folkene og heller ikke kompetansen. Det er ikke bærekraftig. Det er ingen som tror at teknologi og digitalisering vil løse alle utfordringer, men det kan løse noen, og det er nå vi har mulighet for å teste ut og hente erfaringer. Da trenger vi helsepersonell som vil bidra til omstilling.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har klinikksjef Øyvind Skraastad tatt et banebrytende initiativ for å sikre bedre utnyttelse av operasjonsstuene. Hensikten er ikke å erstatte operasjoner med ny teknologi, men snarere legge opp til en langt mer smidig logistikk rundt utnyttelsen av operasjonsstuene. Det betyr at flere pasienter kan behandles uten at flere operasjonsstuer bygges, og ved at helsepersonellet raskt omdisponeres når uforutsette hendelser fører til utsettelse av en operasjon. Skraastad henter inn kompetanse på logistikk fra oljebransjen og teknologi fra næringslivet.

FORSTÅELSE. Det er ikke teknologioptimisme som driver klinikere som Skraastad, men en forståelse av behovet for omstilling. Han definerer behovet og inviterer andre inn for å løse det. Skal vi gi pasientene til Nassehi mulighet til god dialog med legen i fremtiden, må derfor flere klinikere se muligheter i teknologien, for de er en avgjørende del av løsningen.

Vi må heie frem de modige og tydelige klinikerne som definerer og kjenner på behov, og som tør å trekke inn næringslivet, slik Stensvold og Skraastad gjør. Vi trenger at helsevesenet anerkjenner og ser at fremtidens pasient er digital. Når de får muligheten, kan de være en god ressurs i egen helse og livskvalitet, og samtidig få nær og kompetent oppfølging fra helsepersonell når de trenger det.

Vi trenger ikke å bli verdensmestere i innovasjon. Løsningene finnes i stor grad allerede der ute. Fremtidens norske pasienter trenger «bare» at vi blir verdensmestere i omstilling og implementering av nye verktøy.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven

Powered by Labrador CMS