Sykdomsfølelse – eller covid-19?

Innlegg: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet

ALDRI FØR HAR befolkningen vært mer utsatt for bokstavelig talt å kjenne på kroppen hva som kan, men ikke trenger, å være et symptom på covid-19. Et symptom som gjør at man kanskje tar steget til å teste seg, og som ved et positivt prøvesvar gjør at man bør isolere seg i fire dager.

Sykdomstegn på covid-19 kan ligne på en rekke andre luftveisinfeksjoner og det er derfor vanskelig – om ikke umulig – å skille de fra hverandre basert på symptombildet alene – både for lekfolk og leger.

SMÅ FORSKJELLER. Covid-19 kan medføre alt fra det å være symptomfri til alvorlig sykdom i inkubasjonstiden, og i sjeldne tilfeller hos sårbare grupper kan det føre til dødsfall. Vanlige symptomer ved covid-19 kan være feber og muskelsmerter og mer generelle sykdomstegn som rennende nese, heshet, nysing og slapphet.

Uvanlige symptomer kan være blant annet svimmelhet, kvalme, nedsatt appetitt og falltendens. Men så kan man også kjenne på en sykdomsfølelse. Denne følelsen er ofte flyktig og vanskelig å definere og er viktig å skille fra det å være de facto syk eller å ha sykdom. Dette er ikke ren språkrøkt, men også av klinisk betydning. Når leger sier at de ikke finner sykdom hos noen, bør de samtidig være åpne for at vedkommende kan kjenne på en tydelig sykdomsfølelse og erkjenne dette faktum – for å unngå at de som oppsøker lege ikke blir trodd, eller at de føler seg mistenkeliggjort.

SYKDOMSFØLELSEN. Kjært covid-barn har mange navn. Sykdomsfølelse kan omtales som å være tufs, slapp, sjaber, dårlig, klein, uvel og en hel rekke av andre uformelle beskrivelser. Uansett talespråk ligger det i ordet – det er en følelse av noe. Sykdom er derimot noe som best måles på en objektiv måte. Enten er man syk og har en sykdom, eller så har man ikke det. Man kan ikke «ha litt» demens, astma eller diabetes, men man kan ha en mild grad av sykdom.

Begrepet om å ha sykdom eller være syk i covid-19 sammenheng, tas som oftest i bruk av leger først når kroppens organiske eller mentale normalfunksjon forstyrres slik at det kan være skadelig, eller forårsake varige men, hvis behandling ikke blir gitt.

INTENSITETEN. Det dreier seg om uttalte symptomer som dyspne, høy feber, dehydrering, svekket allmenntilstand eller forvirring. Her er det intensitet, ikke varighet, som avgjør ettersom flere av de samme symptomene som pustevansker, hodepine, nedsatt luktesans og smerter i hals kan vedvare lenge etter symptomdebut – såkalt «long covid».

Men man kan også være covid-19 syk og symptomfri, og hvor det eneste patologiske funnet vises i blodprøver.

KLINISKE FORSKJELLER. Til forskjell oppstår sykdomsfølelse når en ubestemt mengde av symptomer utløser en iboende fornemmelse av å være syk uten at man trenger å være det, for eksempel når alle blodprøvesvar er normale.

Som oftest trenger man ikke behandling ved sykdomsfølelse: Det går som oftest over av seg selv, og kun unntaksvis bør man undersøkes av lege for å avdekke underliggende sykdom.

Dette er viktige kliniske forskjeller.

INDIKASJON FOR SELVTEST. Om man for eksempel kun opplever litt heshet, er det som oftest ikke nødvendig å teste seg for SARS-Cov2, men om det er ledsaget av slapphet, tørrhoste og sykdomsfølelse, er det klar indikasjon for å ta en selvtest og holde seg hjemme ved positivt prøvesvar.

Det anbefales at man holder seg hjemme til formen er god og feberfri i 24 timer. Men når vet man at formen er god? Dette vil naturlig nok variere i befolkningen, men en tommelfingerregel er når sykdomsfølelsen slipper tak.

Mange som har blitt alvorlige syke av covid-19, vil nok si at det begynte med diffuse plager og en generell sykdomsfølelse. Men det er ikke grunn til å frykte for sykdomsfølelse fordi alle som ikke ble alvorlige syke, har kjent på den samme ubehagelige følelsen.

FØRE VAR! Vi vet nå mye om ulike risikogrupper og hvilke pasientgrupper som er særlig utsatt for å bli alvorlig syke. Disse må vi fortsette å verne om og beskytte på best mulig måte. For andre i befolkningen er det viktig å være klar over at lette luftveissymptomer ikke nødvendigvis gir sykdomsfølelse eller sykdom. Det anses ikke som et like effektivt tiltak lenger for at de med ett lett symptom tester og isolerer seg – nå som vi er i ferd med å gå over til klinisk testing i befolkningen, det vil si en test som tas etter avtale med lege fordi det kan få konsekvenser for eventuell behandling. Men vi er ikke der ennå.

Om man er usikker, men har sykdomsfølelse: Ta en test og vær hjemme inntil videre hjemme!

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers synspunkter.