Rekordmange nye kliniske studier på Ahus: – Veldig oppløftende

Totalt hadde Akershus universitetssykehus (Ahus) 191 aktive kliniske studier i 2021, og dette var også en klar økning fra 2020, opplyser Ahus overfor Dagens Medisin.

Størst belastning - flest nye studier
Det er et nasjonalt mål om å doble antallet kliniske studier som rekrutterer pasienter i spesialisthelsetjenesten i perioden 2021-2025.

– I dette ligger også et mål om 15 prosent årlig vekst i nye kliniske studier. Vi har 30 prosent vekst i 2021. Samtidig er vi det sykehuset som har hatt størst belastning på grunn av covid-19 i Norge så dette har vært en stor innsats av mange miljøer, sier Helge Røsjø, forsknings- og innovasjonsdirektør ved Ahus, og legger til:

– Dette er et resultat av en satsing over tid, og at vi har flere gode miljø på Ahus som jobber godt med kliniske studier. Brukerutvalget ved Ahus har også løftet frem kliniske studier som viktige for pasientene, slik at resultatene er veldig oppløftende, sier Røsjø.

– Attraktiv samarbeidspartner
Han legger til at det krever en gjennomgående kultur i helse universitetssykehuset for å kunne gjennomføre et så stort antall behandlingsstudier.

– Vi ønsker å være en attraktiv samarbeidspartner for eksterne aktører, både industri og andre institusjoner, samtidig som vi ønsker å initiere egne forsknings- og behandlingsstudier. Jeg er veldig glad for å se at veksten i antallet studier både kommer fra industri- og forskerinitierte studier der Ahus er sponsor. Det er viktig å ha den balansen: Vi sikrer utvikling av egen kunnskap, og vi kan tilby pasientene ny behandling gjennom samarbeid og strukturerte behandlingsløp, sier forskningsdirektøren. 

– Mange miljøer lykkes godt
– Kan du si noe konkret om hva dere har gjort for å få til denne gode veksten i studier?

– Vi har valgt å ha en mer sentral «én dør inn»-tilnærming der kontakten oppstår. Det er verdifullt. Samtidig ser vi at mange miljøer hos oss lykkes godt og er flinke både når det kommer til dialog og leveranser på kliniske studier. Så i deler av sykehuset er det god kultur for samarbeid og leveranser, men det er også potensiale for forbedring.

– Er det enkelte studier dere ønsker å trekke frem?

– Det er noen forskerinitierte studier som har utmerket seg spesielt, blant annet PRADA 2-studien som undersøker effekt av forebyggende behandling mot hjerteskade hos kvinner som får brystkreftbehandling. Det er en multisenter-studie der alle de norske regionale helseforetakene er med.

– Hvordan sikrer dere finansiering av disse kliniske studiene?

– Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) er et viktig program som løftes opp av de regionale helseforetakene (RHF-ene). De lyser sammen ut robust finansiering av forskerinitierte studier og har finansiert PRADA 2 og andre multisenter-studier fra Ahus. Et krav til studiene er at det skal være mulig med deltakelse for alle RHF-ene. Dette er viktig for å øke kvaliteten og fokuset på kliniske behandlingsstudier i Norge.

– Hvordan vil dere jobbe videre for å bli enda bedre på kliniske studier?

– Vi vil fortsette å mobilisere og øke antallet i hele sykehuset. Det må påpekes at vi har noen fagmiljøer i spiss, og det er særlig på gastromedisin, kreft, nevrologi og hjerte- og lunge. Dette er sentrale fagområder på Ahus forskningsmessig og vi vil fortsette å styrke disse miljøene og andre miljøer som nå bygger opp infrastruktur og kompetanse på kliniske studier, avslutter Røsjø.