Ukom:– Vi når ikke frem til alle som har de alvorligste lidelsene

Pål Iden, direktør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), la i dag frem en rapport om hva man kan lære om drap begått i psykotisk tilstand.

Rapporten ligger tilgjengelig på nett her.

I rapporten, som tar utgangspunkt i en case om gjerningsmannen «Frank» og en gjennomgang av flere liknende hendelser, løftes det frem flere tiltak som skal hjelpe pasienter med alvorlige psykiske lidelser:

«En mann pågripes etter å ha begått drap på et tilfeldig offer på offentlig sted. Han har i lengre tid hatt en psykotisk tilstand. Politiet sier at hendelser som dette ser ut til å være et økende samfunnsproblem i Norge. Ukom har funnet at bildet er mer sammensatt», heter det i Ukoms omtale av rapporten.

Enhver hendelse er «for mye»
– Enhver slik hendelse er en hendelse for mye og ethvert drap viser at man ikke har klart å fange opp de som trenger det som mest, sa Iden under fremleggelse av rapporten til Ukom.

Ukom forklarer at gjerningsmannen rapporten tar utgangspunkt i hadde hatt en psykosetilstand over lengre tid, og vært domfelt en rekke ganger.

Både helsetjenesten og politiet hadde sett på ham som farlig – før han ble overført til varetekts-surrogat etter at han ble oppfattet som psykotisk under varetektsfengslingen for en voldshendelse. Deretter skrives han ut, før han begår et drap – ett år senere.

Det er dette som ligger bak rapporten fra Ukom, og problemstillingen «Hvilke svakheter i samhandlingen rundt de aller sykeste pasientene hindrer oss i å gi god hjelp?»

– Når vi gikk inn i dette, ser vi at det er uklart for mange parter hva som ligger i et varetekts-surrogat, og hva slags regler som gjelder. Derfor er det behov for å oppklare hvilke regler og rammer som gjelder, når pasienter overføres fra varetektsfengsling til varetekts-surrogat, sa Iden.

Vil ikke skremme
Ukom-direktøren presiserer at rapporten ikke må skremme folk.

– Vi ønsker ikke å skremme opp folk med at det er en stor risiko i samfunnet for at psykotiske skal begå drap. Men historien er et mer tegn på at vi ikke når frem til alle som har de alvorligste lidelsene innen psykisk helsevern, sier Iden til Dagens Medisin.

Ukom foreslår noen forbedringstiltak og regler som bør avklares:

Når politiet får kjennskap til personer som de mener trenger å være innlagt og som ikke søker hjelp på egen hånd, bør de begjære personen tvangsinnlagt på sykehus. En innleggelsesbegjæring gir politiet rett til å få opplysninger samt uttale- og klagerett knyttet til innleggelse og utskriving av pasienten. 

Det er uklart hvilke regler som gjelder for pasienter som er i varetektssurrogat på sykehus i stedet for i ordinært varetektsfengsel. Dette er problematisk både for pasientens rettssikkerhet og sykehusets muligheter til å gi god medisinsk behandling. 

Hvis en pasient med psykose kan tenkes å ha økt voldsrisiko, bør det psykiske helsevernet foreta en systematisk voldsrisikovurdering. Helsepersonell bør bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte i sine vurderinger. Dette kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold. 

Iden forklarer at reglene og rammene psykisk helsevern har for å gi god hjelp når personer overføres til vareteksts-surrogat er uklare i dag.

– Det er også regler som ikke blir tatt i bruk. Politiets anledning til å fremme begjæring for innleggelse er viktig. Man mister de rammene i loven og rettighetene hos psykisk helsevern, hvis man ikke har denne begjæringen. Da får ikke pasienten hjelpen de trenger, sier Iden til Dagens Medisin.

Må tydeliggjøre
Iden peker på at å tydeliggjøre regelverket er en utfordring Helsedirektoratet må jobbe med. Han mener også det er viktig å informere ulike faginstanser om hva som gjelder.

– For å føre til at riktig regelverk blir tatt i bruk, må vi informere Helse- og omsorgsdepartementet, Politidirektoratet og Riksadvokaten.

Det opplyser Iden om at de har gjort.

– Vi fremmer aldri anbefalinger uten å ha vært i dialog om anbefalingene med de viktigste aktørene.

Iden forklarer at ulike aktører i samfunnet sitter med viktig informasjon.

– Det er ulike aktører som sitter med ulike bilder, og så er det ingen som har den samla oversikten over historikk og tilstand. I psykisk helsevern henter man ikke alltid inn politidokumenter, eller dokumenter fra primærhelsetjenesten. Hvis man samler delbildene, så får man et samla bilde. Politiet må benytte sin mulighet for å gjøre en innleggelsesbegjæring. Da har helsetjenesten en mulighet til å be om ekstra opplysninger.