HENGER SAMMEN: – Man kan ikke løse den ene uten den andre, sier Marte Kvittum Tangen til Dagens Medisin.

Foto: Vidar Sandnes

Små kommuner har størst legevaktbelastning

Ny rapport slår fast at det er store variasjoner i fastlegers belastning fra legevakt mellom større og mindre kommuner.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Det slås fast at legevaktordningen har utfordringer. Rapporten viser at legevakter i stor grad bemannes av fastleger, som har dette på toppen av lange arbeidsuker på fastlegekontoret og øvrige oppgaver i allmennlegetjenesten.

Særlig mindre kommuner i distriktene melder om vanskeligheter med å bemanne legevakt, og fastleger i distriktskommuner har ofte høy vaktbelastning.

– Det haster
Konklusjonen får også støtte av lederen i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen.

– Nå har vi fått en veldig grundig og god rapport, som beskriver situasjonen i legevaktsordningen. Nå haster det med å gjøre tiltak. Rapporten viser også at legevaktsutfordringen og fastlegeordningen henger tett sammen. Man kan ikke løse den ene uten den andre, sier Tangen til Dagens Medisin.

– Det er et aldrende korps allmennleger, og det er svært sårbart i små kommuner. Det viser også denne rapporten. I små kommuner har de fleste fastleger legevakt, men det er mindre av dette i større kommuner. I de små kommunene må vi ha tiltak nå. Dette er en situasjon som er kritisk.

Et godt utgangspunkt
Det slås også fast at det er behov for mer kunnskap om situasjonen i legevakttjenesten og særlig om vaktbelastning og hvordan den fordeler seg på tvers av kommuner av ulik størrelse og sentralitet.

– Tiltakene må være slik at man tydeliggjør sammenhengen mellom fastlegejobben og legevaktjobben. Legevakt er beredskap. Jeg mener at et av tiltakene må være å se på om legevaktarbeid skal være fastlønnet arbeid.

Tangen ønsker også å takke utvalget for et grundig arbeid med rapporten.

– Dette gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Ekspertgruppen, nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, har vært ledet av Tor Iversen, professor ved Universitetet i Oslo.

– Finner jevnt over forskjeller
Han forteller til Dagens Medisin at han håper rapporten vil være til nytte i arbeidet med å finne en hensiktsmessig organisering av legevakt med akseptabel vaktbelastning.

– Ekspertgruppen ble oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med partene i trepartssamarbeidet for å «skaffe økt innsikt om legevaktarbeid…». Vi har blant annet kartlagt hvordan vaktbelastning i legevakt fordeler seg etter innbyggertall og organisering. Vår oppgave har vært å innhente og beskrive data. Anbefalinger om organisering er ikke en del av mandatet, sier Iversen.

Og legger til:

– Vi presenterer resultatene i rapporten fordelt på store og små legevaktdistrikt og kommuner. Vi finner jevnt over forskjeller.  Det er en større andel av fastlegene i små distrikt som har legevakt enn det er blant fastlegene i store distrikt. Det er en større andel netter med registrert aktivitet i store distrikt enn det er i små distrikt.

Iversen forteller også at det er en større andel netter med registrert aktivitet i store distrikt enn det er i små distrikt, og at fastlegene i små distrikt har hyppigere legevakt om natten og i helgen. Det er også vanligere at de arbeider som fastlege dagen etter nattevakt.

– Vi finner også at fastleger over 60 år i små kommuner deltar hyppigere i legevakt enn hva fastleger over 60 år i store kommuner gjør.

– Selv visste jeg ikke at omfanget av fastlegenes deltakelse i legevakt varierer så mye avhengig av folketall i kommune og distrikt der de praktiserer. Uansett om man er overrasket, håper vi at det nå er bedre dokumentasjon i form av tall.

Utvalget består av personer med erfaring fra organisering, bemanning og planlegging av legevakt. Nå foreligger altså rapporten. Den viser at det er store variasjoner i legevaktbelastningen mellom sentrale og usentrale strøk.

Powered by Labrador CMS