Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

STADIG FLERE: I september var antall innbyggere uten fast lege 118.000. – Ser vi på Helfos tall for november, har dette tallet nå økt ytterligere til over 134.000. Altså, en økning på 14 prosent på bare to måneder, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen. 

Foto: Vidar Sandnes

Rapport forlenger sykmeldingen av fastlegeordningen

Halvannet år etter at Handlingsplan for allmennlegetjenesten, øker utfordringene med å rekruttere og beholde fastlegene. – Tiltak har ikke vært i nærheten av å snu den negative utviklingen, fastslår Nils Kristian Klev.

Publisert: 2021-11-29 — 09.00

Helsedirektoratet har fått i oppgave å følge opp og evaluere tiltakene i Handlingsplan for allmennlegetjenesten. Nå foreligger tredje kvartalsrapport. Den viser at:

  • Rekrutteringsutfordringene fortsetter, til tross for positiv vekst av fastleger i tredje kvartal.
  • Den samlede kapasiteten i fastlegeordningen målt i antall plasser og ledige plasser på lister er redusert.
  • Svekket tilgjengelighet og byttemulighet begrenser fastlegerettighetene til innbyggerne.
  • Mange av dagens erfarne fastleger, som ofte betjener de lengste listene, vil de nærmeste årene nå pensjonsalder. Dette forventes å forsterke utfordringsbildet.

– Rapporten viser tydeligere enn noen gang alvoret i fastlegekrisen og at tiltakene som er iverksatt ikke har vært i nærheten av å snu den negative utviklingen, fastslår Nils Kristian Klev, som er leder i Allmennlegeforeningen.

 

Stadig flere uten fast lege

Han peker på at rapporten er basert på septembertall, og oppgir at antall innbyggere uten fast lege er på 118.000.

– Ser vi på Helfos tall for november, har dette tallet nå økt ytterligere til over 134.000. Altså, en økning på 14 prosent på bare to måneder.

Rapporten understreker betydningen av kontinuitet i lege-pasientforholdet og hvordan det gir bedre behandling, lavere dødelighet og betydelig mindre bruk av øvrige helsetjenester.

– En riktig dimensjonert primærhelsetjeneste er derfor samfunnsøkonomisk lønnsom, men rapporten viser at vi ikke henter ut denne gevinsten i dag, sier Klev. 

 

Listelengden har gått ned

Helsedirektoratet finner også noen tegn til en positiv utvikling:

  • Siden innføringen av handlingsplanen har gjennomsnittlig listelengde gått ned.
  • Det blir stadig færre lange lister, med kommunal variasjon.
  • Målet for antall nye LIS1-stillinger vil være nådd i 2022. Utbetalt tilskudd til ALIS-avtaler, som er et viktig rekrutteringstiltak, har økt betraktelig i 2021. Økningen fortsetter i tredje kvartal.

– Klev, hva er positivt i denne rapporten?

– Mens holdningen tidligere har vært litt «vent og se», er Helsedirektoratet nå helt tydelige på at det haster med nasjonale tiltak med tilstrekkelig kraft og tempo hvis vi skal klare å snu den negative utviklingen, sier Klev, som er klokkeklar på hvordan han mener at rekrutteringsutfordringene bør adresseres:

Når organiseringen nå i stadig større grad avhenger at kommuneøkonomien, har vi ikke lenger et likeverdig tilbud
Nils Kristian Klev

– Bevilgningene som ligger i statsbudsjettet for 2022 er dessverre langt unna det som må til. Uten en kraftig forsterkning av disse midlene, vil utfordringene fortsette og kostnadene for kommunene nå nye høyder. Alle er enige om at ordningen er underfinansiert. Kommunene som tar grep for å sikre en stabil fastlegeordning som rekrutterer, får store ekstra kostnader – og vi får en rekke ulike lokale løsninger i stedet for en nasjonal fastlegeordning, sier han.

Klev tror kommunene kunne fått den hjelpen de trengte, dersom regjeringen sikret en nasjonal finansiering som la til rette for kortere lister, en håndterbar arbeidsmengde med tid til pasientene og rom for faglig utvikling.

– I stedet må hver kommune bruk mye tid og ressurser på å finne frem til tilsvarende lokale løsninger og omprioritere i egne budsjetter. Før de kommer dit har de ofte brukt store beløp på kortsiktige vikarløsninger. Når organiseringen nå i stadig større grad avhenger at kommuneøkonomien, har vi ikke lenger et likeverdig tilbud slik hensikten med en nasjonal fastlegeordning var. 

 

«Alvorlige utfordringer»

– Det haster med å stabilisere ordningen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. 

Foto: Vidar Sandnes

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol erkjenner at fastlegeordningen «har alvorlige utfordringer»:

– Det haster med å stabilisere ordningen. Vi er i Hurdalsplattformen tydelig på at vi vil korte ned listestørrelsen og øke basistilskuddet, kommenterer hun i en nyhetssak på regjeringens nettsider.

Kjerkol viser til tilleggsproposisjonen i statsbudsjettet der det er forslått 100 millioner til allmennlegetjenesten.

– Sammen med øvrige midler er det et steg på veien for å snu den negative utviklingen, tror hun, og viser til at departementet, sammen med Legeforeningen og KS, vil se på behovet for å justere flere av tiltakene i handlingsplanen.

 

Finansieringen må opp

Det er et arbeid Allmennlegeforeningens leder ser frem til, men:

– En god primærhelsetjeneste er en forutsetning for gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen. Vi er derfor opptatt av å finne gode løsninger. Men arbeidsbelastningen må ned hvis vi skal klare å rekruttere flere leger inn i ordningen. Da må finansieringen gjøre det mulig å drive som fastlege med kortere liste og en normal arbeidsuke. Det handler ikke om mer penger til den enkelte lege, men om å finansiere for flere leger inn i ordningen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!