Diagnoser – og stigmatisering

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Olav Holtsmark, medisinstudent ved Jagiellonian University Medical College

«HOW DID you feel when you were diagnosed?» Kassandra: «Happy. Having someone tell me this, is what it is, and there are thousands of other people like you, made me feel human again. I didn’t feel completely outcast anymore».

Kassandra deltar i den australske realityserien «Love on the Spectrum». Hun er 27 år gammel, og i autismespekteret. Autisme er, sammen med ADHD og Tourettes, de mest vanlige nevroutviklingsforstyrrelser; tilstander der nevrologisk og psykologisk utvikling er forsinket eller avvikende fra tidlig barndom.

FORSTÅELSEN. Kassandra setter ord på en betydningsfull positiv bivirkning av at diagnostikkens hovedfunksjon er å gjenkjenne og markere kategorier som har blitt skapt, beskrevet og kartlagt gjennom vitenskapelig konsensus.

Ved at hennes avvik fra et biologisk gjennomsnitt ble kategorisert, fikk hun muligheten til å identifisere seg med en navngitt gruppe. Bevisstheten om at man skiller seg fra flertallet, uten å forstå hvorfor eller hvordan, undergraver følelsen av tilhørighet til de andre.

MERKELAPP-FUNKSJONEN. Det å få en tilstand begrepsfestet gjennom en diagnose, kan derfor være tilfredsstillende. Dette ble også fint formulert av foreldrene til en sønn som fikk diagnosen barneautisme: «Vi ble egentlig ganske glad. Det var fint å få en forklaring og diagnosen endrer jo uansett ikke den han er», ifølge NRK.no- artikkelen Lettet da sønnen fikk diagnosen barneautisme.

En merkelappfunksjon er også til hjelp for de som ikke makter å kommunisere til omverdenen alt det vonde som plager dem, fordi en merkelapp kan formidle situasjonsforståelsen som kreves for å tilby behandling. Disse fordelene ved diagnostiseringen er nå velkjent fra lærebøkene.

STIGMATISERINGEN. Det var derimot samtaler med pasienter på psykiatrisk døgnpost som fikk meg til å anerkjenne baksiden av medaljen: Merkelappen «psykisk syk» legger rammeverket for offentlig stigmatisering. Det vil si at et menneske som allerede lider, blir diskriminert og møtt med fordommer. Det enkelte aspektet av en person, som kanskje mer enn noe annet ikke er et valg, kan definere dem i andres øyne.

Å oppleve dette gjentatte ganger, kan føre til at negative holdninger og kommentarer fra andre blir internalisert, det som kalles selvstigmatisering.

USIKKERHETEN. Det vi ikke kjenner eller forstår, skaper usikkerhet hos oss. Det faller oss mennesker naturlig å reagere på dette ubehaget ved å fremmedgjøre det ukjente ytterligere, og tviholde på manglende kunnskap og uvitenhet.

Mer krevende er det å lete i eget sinn etter erfaringer som kan gi et glimt av forståelse. Håpet er at vi, med nok innsatsvilje, finner vi et grunnlag for empati.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren har jobberfaring fra Sykehuset i Stavanger

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 19-utgaven