TILBAKE: Administrerende direktør Torbjørg Vanvik i Helseplattformen kan endelig ønske 240 ansatte i Trondheim og Ålesund tilbake på kontoret.

Foto: Guro Kulset Merakerås

Under 200 dager igjen for Helseplattformen

Nedtellingen til oppstart av Helseplattformen tikker. Vi har vært i Trondheim for å ta pulsen på gigantprosjektet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

TRONDHEIM (Dagens Medisin): – Å få en felles database er et enormt kvalitetssteg for helsevesenet, og nå nærmer det seg, sier administrerende direktør Torbjørg Vanvik i Helseplattformen, vel vitende om at både kritiske og nysgjerrige blikk er rettet mot prosjektet hun leder.

Et drøyt halvår før kommune- og spesialisthelsetjeneste og fastleger i Trondheim kommune og ved St. Olavs hospital skal ta i bruk en felles pasientjournal, kunne direktøren endelig ønske folkene sine tilbake på kontoret. 240 ansatte i Trondheim og Ålesund har drevet samhandlingsutvikling fra hvert sitt hjemmekontor i halvannet år, og utsatt oppstartsdato ble en av konsekvensene.

Helseplattformen «sjøsettes» 30. april 2022.

– Den tekniske løsningen er i all hovedsak ferdigbygd, men det gjenstår en del arbeid knyttet til grenseoppganger rundt ulike roller og ansvarsområder. Vi er dessuten i en testfase, der alt skal kvalitetssikres og kryssjekkes slik at vi vet at løsningen fungerer når vi tar den i bruk. Nå blir det en periode med finpuss og justeringer, og så venter opplæringen av sluttbrukerne, sier Nina Kongshaug, direktør for medisin og analyse i Helseplattformen.

– Vi skal komme tilbake til opplæringen, som er et kjempeprosjekt i seg selv.

– En jobb for hele Norge

Dagens Medisin fikk henge seg på da ledelsen i Helseplattformen nylig fikk besøk fra den ferske direktøren i Direktorat for e-helse, Mariann Hornnes. Hun brukte to dager i Trøndelag på å bli kjent med viktige aktører i Helseplattformen.

– Det er interessant for oss å følge med, ikke minst for å se hva vi kan gjenbruke på nasjonalt nivå, sier Hornnes. Hun peker på at Midt-Norge er utprøvingsregion for det nasjonale målbildet «En innbygger – én journal».

– Vi merker oss at Helseplattformen spesielt trekker frem hvor stor nytte de har hatt, og har, av arbeidet til de 400 fagekspertene som er involvert i utviklingen.

Hornnes opplever at Helseplattformen og Direktoratet for e-helse jobber godt sammen.

Selv om løsningen blir kjempegod, vil det være noe misnøye i starten Trude Basso, lege og Helseplattformens prosjektleder for forberedelse.

– Særlig tett er samarbeidet på områder som felles språk, terminologi og koder, utvikling av pasientens legemiddelliste og innsatsen tilknyttet innbyggertjenester. Helse Midt-Norge går foran og gjør en jobb hele Norge kan dra nytte av. Det er imponerende å se hvilket arbeid som er lagt ned over lang tid, sier Hornnes.

Forberedt på misnøye

Det tekniske er altså på plass, men det var kanskje heller aldri det vanskeligste. Den viktigste utfordringen Helseplattformen må løse dersom prosjektet skal bli vellykket, er å få sluttbrukeren til å forstå nytteverdien.

– Hvis legene ikke har forståelse for nytten, vil de finne en vei utenom, det vet vi av erfaring. Da finner de feltet for fritekst og journalfører der. Vi må greie å formidle hva som blir gevinsten av å bruke systemet, og vi må tilby god opplæring. Helsepersonell har ikke gått på skole for å lære å bruke data, de har gått på skole for å drive helsearbeid, og dette må vi huske på, sier Trude Basso, som selv er lege og Helseplattformens prosjektleder for forberedelse.

– Så vet vi at selv om løsningen blir kjempegod, vil det være noe misnøye i starten. Vi mennesker blir irritert når vi leter etter noe vi ikke finner, og for helsepersonell som jobber under tidspress og som ikke kan utsette oppgavene til neste dag, nettopp fordi vi yter helsehjelp, blir dette ekstra krevende, sier Nina Kongshaug, som snakker av erfaring som kreftlege.

Hun understreker at det vil foregå videre forbedringsarbeid også etter at Helseplattformen er tatt i bruk.

SPENT: Direktør Mariann Hornnes i Direktoratet for e-helse brukte to dager i Trøndelag på å bli kjent med viktige aktører i Helseplattformen. Foto: Guro Kulset Merakerås

– Det vil bli en kontinuerlig prosess som aldri tar slutt, sier Kongshaug.

I tråd med dette utvikler Helseplattformen seg i månedene fremover fra en prosjektorganisasjon til et driftsselskap. I en periode vil den være begge deler.

Starter i det små

Helseplattformen opplyser at de ligger foran skjema med tanke på påmeldte kommuner.

– 30 kommuner har meldt seg på, og tallet vil stige til 39 i løpet av høsten. Selv om enkelte medieoppslag kan gi inntrykk av noe annet, opplever vi enorm interesse for å bli koblet på prosjektet, sier kommunikasjonssjef Sigrun Berge Engen.

Hun understreker at det uansett er umulig å la alle starte opp med samtidig, og våren 2022 er det «bare» St. Olavs hospital og Trondheim kommune, pluss tre fastlegekontor, som skal i gang. Helse Nord-Trøndelag, med to sykehus og flere kommuner, vil koble seg på høsten 2022, og Helse Møre og Romsdal i 2023.

Lærer av danske tabber

Akkurat nå jobber teamet i Trondheim på spreng for å ferdigstille oversettelsene og opplæringsmateriell. De er fast bestemt på å lære av feil som ble gjort i Danmark, under innføringen av det som der heter Sundhedsplatformen.

Helseplattformen bruker samme journalleverandør, amerikanske Epic, og har blitt møtt med mange kritiske spørsmål etter at det ble kjent at danske helsemyndigheter folkelig sagt endte opp med å kjøpe et kostbart, fancy system de ikke får utnyttet.

– Det var ekstremt modig av danskene å løfte Epic-løsningen inn i Norden, og jeg har vondt av dem for at de gikk i gang slik de gjorde, og dermed kom så skjevt ut fra hoppkanten. Det handler ikke om løsningen, men om at de ikke hadde nok kompetanse inn i prosjektet til å forstå at her må vi få teknologi og medisin til å spille sammen, sier Torbjørg Vanvik.

NYTTE: – Hvis legene ikke har forståelse for nytten, vil de finne en vei utenom. Dette vet vi av erfaring, sier Trude Basso, prosjektleder for forberedelse.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Helseplattformens direktør føler seg trygg på at det samme ikke vil skje i Midt-Norge, som satser tungt på opplæring slik at helsepersonell skal få nok kompetanse til å utnytte de mulighetene som ligger i systemet.

Solid opplæringsløp

Det er nå produsert 90 ulike videokurs, 140 undervisningsplaner og store mengder opplæringsmateriell som er tilpasset ulike yrkesgrupper i helsevesenet. Til sammen 12.000 kurs-id-er skal gjennomføres innen 30. april.

– Vi har satt av ressurser, tid og lokaler til opplæringen, og vi har et eget budsjett for vikarbruk mens folk er på kurs. Alle forstår at det blir krevende, men dette får vi til. Jeg er ikke så bekymret for opplæringen, jeg er i grunnen mer bekymret for om vi greier å etablere en forståelse for nytten, sier Trude Basso.

Hun forteller at hun selv var skeptisk til strukturert journalføring fordi du ikke får formidlet nyanser i en nedtrekksgardin.

– Jeg ble lettet da jeg skjønte at det er et fritekstfelt som kan brukes ved behov, sier Trude Basso, som like fullt er opptatt av at legene ikke kan fortsette å skrive notater på samme måte som før hvis den nye løsningen skal fungere. Helseplattformen starter på toppen når vanene skal endres.

– Nå har alle ledende superbrukere og alle ledere i Midt-Norge fått en liten runddans i strukturert journalføring, sier Basso.

– Erfaringen vår er at det er lett å bli overbevist når du får se resultatet i form av en visning, slik at du får se hvor mye informasjon du får samlet – i sanntid, sier Nina Kongshaug, som samtidig er fullt klar over at noen endringer vil skape motstand.

Hun tror dette vil gjelde legemiddeldokumentasjonen i systemet.

– Det er ingen tvil om at det er lettere for meg, som sykehuslege, bare å skrive ut det pasienten skal ha under innleggelse, og gi blaffen i ikke-tilbakekalte resepter og annen informasjon. Men det er heller ingen tvil om at dette vil gi reell kvalitetsforbedring av tjenestene, sier hun.

HELSEPLATTFORMEN: 

  • Helseplattformen skal løse samhandlingsbehovet mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge
  • helseplattformens mål er at den nye journalløsningen skal gi økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet og mer brukervennlige systemer
  • Løsningen kan bli arbeidsredskapet til 40.000 ansatte i helsetjenesten i Midt-Norge. Det vil det angå 720.000 innbyggere. St. Olavs hospital og Trondheim kommune blir de første brukerne.
  • Med Helseplattformen blir alle data samlet på ett sted. Nødvendige opplysninger skal følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet.
  • Helsepersonell skal ha tilgang på den pasientinformasjonen som er relevant for deres rolle, ikke mer. Informasjonen oppdateres i sanntid
  • 400 fageksperter fra sykehus, fastlegekontor og kommunal helsetjeneste har bidratt i arbeidet med å tilpasse journalløsningen til de arbeidsoppgavene som skal utføres.
  • Helseplattformen har valgt Epic som leverandør for journalløsning og IBM for identitets- og tilgangsstyring
  • Prosjektet, som har en kostnadsramme på 3,3 milliarder kroner, eies av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. Andre kommuner vil komme inn på eiersiden etter hvert.
Powered by Labrador CMS