Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Bør vi bygge sykehus som vi bygger veier? spør Siri Gulliksen Tømmerbakke

Foto: Øyvind Bosnes Enden/Julie Kalveland

Ingeniørenes varskorop om sykehusbygg

I 2055 har andelen over 80 år tredoblet seg. Da hjelper det neppe med  fortetningspasienter og do-venner i norske sykehus. 

Publisert: 2021-09-09 — 11.34

SYKEHUS PRESSES til å bygges for trange, mener mange. Det er ikke nødvendigvis fordi de planlegges slik i utgangspunktet. Men fordi størrelsen på bygget lett blir en salderingspost når budsjettene skal planlegges.

Sykehuset Østfold Kalnes er et godt, men ikke enestående, eksempel. Seks år etter åpningen er belegget på 105 prosent. For pluss én-pasienter på enerom er det innført begrep som «fortetningspasienter» – og karakteristikken «do-venner» gjelder korridorpasienter som må låne toalettet av en av de heldige som har enerom.

Andelen av dem over 80 år utgjør bare fire prosent av befolkningen, men står for 20 prosent av liggedøgnene i norske sykehus, ifølge Samdata 2019. Hva skjer når denne andelen, ifølge SSB, kommer til å ha tredoblet seg i 2055?

Da hjelper det neppe med fortetningspasienter og do-venner.

ÉN TING er de nye sykehusene. Hva så med de eksisterende sykehusbyggene? I State of the nation-rapport for 2021 fra Rådgivende ingeniørers forenings (RIF) har samfunnskritiske offentlige bygg, herunder 4,5 millioner kvadratmeter helsebygg, fått tilstandskarakterer fra 1 til 5.

Uansett modell, vil den ikke i seg selv gi mer penger

I snitt får helsebyggene karakteren 3. Det vil si at det er behov for «ekstraordinære midler til vedlikehold» i nær fremtid. RIF har beregnet at det for sykehusbyggene vil koste 40–55 milliarder kroner å nå «akseptabel standard». Til sammenligning har Statsbygg sine bygg, bortsett fra fengslene, fått tilstandskarakteren 4.

INGENIØRENE MENER dette ikke bare handler om penger, men også om forvaltningsmodell. Statsbygg er både utbygger og forvalter av byggene sine. Dermed er det i Statsbyggs interesse å bygge for fremtiden ved å sikre løpende oppgradering som finansieres ved en husleieordning.

En byggeier som bygger for å leie ut i mange år, tenker kostnader i et livsløpsperspektiv. Det vil lønne seg å bygge robust og fleksibelt nok for å slippe stadig å reparere, bygge om – eller bygge på – når behovet til leietaker endrer seg.

SYKEHUSBYGG er kun er et rådgivende organ og har verken ansvar for driften eller vedlikeholdet av byggene fordi de eies og forvaltes av helseforetakene.

Hvis en har en modell som kun fokuserer på hva et sykehus koster når det står ferdig, og ikke på alle kostnadene som vil påløpe i drifts og vedlikeholdsperioden, blir perspektivet kortsiktig og ikke minst dyrere totalt sett for helseforetakene som overtar sykehuset etter ferdigstillelse.

Når en sykehusdirektør da må velge mellom å bytte ut vann- og kloakkanlegg, eller å ansette en ekstra psykiater for å ta unna etterslepet i barne- og ungdomspsykiatrien, er valget naturlig nok enkelt.

MED BARE DAGER igjen til stortingsvalget 2021, der pilene peker i retning av en regjering dominert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, blir denne debatten interessant fordi den rokker ved deler av grunnmuren i helseforetaksmodellen – og dermed også de ideologiske forskjellene mellom de to partiene.

Ap, som forsvarer for modellen, mener drift og investering best kan løses ved økte rammetilskudd til helseforetakene. At sykehusbygg stadig blir en salderingspost, er resultatet av en systemfeil, ifølge Sp. Partiet vil skille mellom investering og drift og vil at staten tar risikoen for nye sykehusbygg, som staten gjør når nye veiprosjekter skal finansieres.

INGENIØRENES klokkeklare råd til politikerne er at de setter ned en ekspertgruppe for å evaluere og vurdere nye styringsmodeller, sikre forutsigbar finansiering og synliggjøre levetidskostnadene for nye sykehusbygg.

Sykehusansatte har ropt for døve ører i årevis. Mon tro om ingeniørenes rop om varsko høres bedre enn helsepersonellets? Uansett valg av modell vil den ikke i seg selv gi mer penger.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Ellen Nergard 13.09.2021 20.18.34

    Lege

    Dette bør være obligatorisk lesning for alle med ambisjoner om å være med i helsepolitikken, regionalt eller nasjonalt. Kjerkol, cc Gahr-Støre, samt Kjersti Toppe har fått sine kopier tilsendt allerede. Stensland håper en bare forsvinner, så han ignoreres. Hos han ser man ingen potensiale for voksenopplæring. Imidlertid ble det notert med forundring at Frp’s lokale leder og hennes hjelpere i Arendal nå sist lørdag ikke hadde peiling på hvem Frp’s helseministerkandidat måtte være. Dette var den dama som uttalte at ungers hjerner var for uutvikla til å skjønne klimaspørsmål på et nylig bystyremøte. I alle fall synes det rimelig sikkert at Maurith Fagerland Frp ikke er kandidat for helseminister.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!