Et sterkere søkelys på forskning bør være enkelt

Kronikk: Mette Kalager, professor ved UiO og leder for Legeforeningens forskningsutvalg og leder for Leger i vitenskapelige stillinger (LVS)

Anja Fog Heen, leder av Legeforeningens utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet

FORSKNING ER én av fire hovedoppgaver i sykehus, på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan helseforetakene ivaretar dette ansvaret. Riksrevisjonen mener det er store mangler. Vi er enige i rapportens virkelighetsbeskrivelse og konklusjoner.

God forskning er en forutsetning for utvikling av helsetjenesten – og bør være en integrert del av klinisk praksis slik at pasientene får best mulig behandling. Pandemien har vist viktigheten av
dette.

SVAKHETER. Det er stor variasjon i hvor stor andel av helseforetakenes driftskostnader som er satt av til forskning. Også mellom de regionale helseforetakene er forskjellene store. Helse Sør-Øst brukte 8,5 prosent til forskning, mens Helse Stavanger kun i underkant av to prosent. De fleste helseforetak som ikke er universitetssykehus, brukte mindre enn én prosent av sitt driftsbudsjett til forskning. Variasjonen kommer også til uttrykk i Legeforeningens medlemsundersøkelse fra våren 2021. Dobbelt så mange leger arbeidet med forskning ved de store sykehusene, sammenlignet med de mindre sykehusene.

Styrene og ledelsen ved helseforetakene legger ikke i tilstrekkelig grad til rette for forskning. I regjeringens handlingsplan for kliniske studier har regjeringen gitt et tydelig signal og tilrettelagt for en forbedring av finansieringen for kliniske behandlingsstudier. Planen fastslår at «behandlingsaktivitet som er en del av utprøvende behandling og kliniske studier inngår i innsatsstyrt finansiering (ISF)».

Riksrevisjonens rapport viser at ledere med forskningskompetanse i større grad legger til rette for forsking enn ledere uten slik kompetanse. Legeforeningen har tidligere foreslått å innføre krav om at ledere i kliniske enheter må ha forskerkompetanse på doktorgradsnivå.

STØTTE OG FINANSIERING. Flere forutsetninger bør være på plass for å kunne foreta klinisk behandlingsforskning. For enkelhet deler vi forskningen inn i fire faser: planlegging, inklusjon av pasienter, gjennomføring og analyse/rapportering.

Det er ulike behov i de ulike fasene. Rapporten peker særlig på svakheter i den første avgjørende fase, før prosjektet er finansiert. Det er ikke avsatt tid til forskning, og i dag taper sykehusene inntekter ved å ta leger ut av klinisk praksis til planlegging av studier. Med de nye mulighetene til å finansiere behandlingen ved innsatsstyrt finansiering (ISF)-refusjon, vil dette trolig bedre seg om ordningen blir brukt.

Riksrevisjonen påpeker i særdeleshet mangel på areal til inkludering og gjennomføring av kliniske studier og til lagerplass. Tanken om å ha separate rom for klinisk behandling og kliniske behandlingsstudier, bør forlates, og foretakene bør tenke sømløs integrering av klinikk og klinisk forskning i samme lokaler, og med de samme finansieringsstrukturer, slik regjeringen har lagt opp til.

GJENNOMGÅ LOVEN! Lovgivningen rundt kliniske studier har blitt mer kompleks og krever avtaler mellom flere ulike aktører. Noen sykehus har avtalemaler, men det er i økende grad behov for spesialavtaler og juridisk bistand.

Det er behov for en gjennomgang av lovreguleringen for å identifisere unødvendige hindre. I dag synes det å være barrierer som ikke kan forsvares ut fra overordnede forskningsetiske prinsipper eller GDPR.

NASJONALT ANSVAR! Forskning i sykehus er lovhjemlet. Det er åpenbart like viktig å foreta behandlingsstudier i primærhelsetjenesten. Dette sikrer representative funn for denne pasientpopulasjonen også. Innen allmennmedisin er det få gode strukturer og lite stimulering til forskning. Det bør være et nasjonalt ansvar å tilrettelegge for forskning i primærhelsetjenesten og i kommunene. Finansiering bør følge samme tankegang som den nye refusjonsordningen i sykehus.

For å øke antallet behandlingsstudier, bør foretakene på kort sikt benytte seg av finansiering gjennom ISF. Videre kan rekruttering av ledere med forskningskompetanse sikre fokus på forskning i foretakene. På lengre sikt ønsker vi at det legges til rette for god infrastruktur og finansiering i hele tjenesten – og at det ikke skal være et skille mellom forskning i primær og spesialisthelsetjenesten. Dette vil gi best mulig pasientbehandling.

Oppgitte interessekonflikter: Anja Fog Heen er forsker i MAGIC Evidence Ecosystem Foundation, og hun eier aksjer i Ledidi.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 12/13-utgaven