Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sats på lederne!

Hvis lederne skal ivareta lovpålagt ansvaret og krav til pasientsikkerhet og kvalitet, må de være faglige sterke, engasjerte og motiverende – og de må formulere tydelige mål for virksomhetene. Dette er rekrutterende og stabiliserende.

Publisert: 2021-08-31 — 13.26

Lisbeth Normann

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Lisbeth Normann, seniorrådgiver i Statens helsetilsyn

UAVHENGIG AV størrelse, geografi, økonomi eller tilgang på kompetent helsepersonell skal 356 kommuner sørge for trygge og individuelle helsetjenester. Loven regulerer det helsetjenestetilbudet kommunene skal tilby.

Dette omfatter alle aldersgrupper – og et økende antall eldre og yngre med sammensatte, komplekse og langvarige helsetjenestebehov. Alle skal føle seg trygge på at de får den hjelpen de har behov for når de trenger det.

KOMPETANSELØFT. For at kommunene skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag og sikre likeverdige helsetjenester, må vi ha kompetente, motiverte og innovative ledere. Da må de lederne vi har i kommunehelsetjenesten, som har komplekse utfordringer og knappe ressurser, få støtte, anerkjennelse og rammevilkår som andre som utøver et profesjonelt lederskap.

Vi trenger faglig sterke ledere som engasjerer og motiverer – og de må formulere tydelige mål for virksomhetene. Dette er rekrutterende og stabiliserende

Derfor er det bra at regjeringen, gjennom Kompetanseløft 2025, fortsetter å styrke ledelse og ledere i kommunehelsetjenesten, gjennom målrettet kompetanseheving og lederutdanning.

SAMSPILL FOR KVALITET. Satsingen på bedre samhandling, ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, er riktig. Dette har gitt kommunene flere og nye faglige oppgaver, etterfulgt av krav om endret praksis, fleksibilitet og bedre tilgjengelighet, omstillingsevne, strategisk og langsiktig planlegging, innovasjon, utdanning og forskning, innføring av teknologiske løsninger, og involvering av pasienter og brukere.

Disse kravene, oppgavene som skal løses og kompleksiteten, øker behovet for koordinering og samarbeid mellom fagmiljøer og nivåer. Men også behov for mer kunnskap om innholdet i, og kvaliteten på, tjenestene, og om organisering, ledelse og styring.

For å ivareta det lovpålagte ansvaret, og kravene til pasientsikkerhet og kvalitet, må lederne være faglige sterke, engasjerte og motiverende, og de må formulere tydelige mål for virksomhetene. Dette er rekrutterende og stabiliserende.

STORT LEDERSPENN. Ifølge KS er det cirka 11.200 ledere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. For mange av dem er lederspennet for stort. I sykehjemmene er medianen på 93 ansatte per leder og i hjemmetjenesten 59, men det forekommer virksomheter – i hjemmetjenesten – med inntil 315 ansatte per leder.

En medvirkende årsak til det store lederspennet er den høye andelen av deltidsansatte som preger helse- og omsorgstjenestene, der kun 30 prosent jobber full tid. Små stillingsbrøker og mange ansatte gir ikke bare stort lederspenn. Det utfordrer også kontinuitet og koordinering av tjenestene, og svekker ledernes mulighet for å bygge opp kompetanse og skape gode fagmiljøer.

FLERE LEDERE! KS-rapporten understreker at jo større lederspennet er, desto høyere er sannsynligheten for økt fravær blant de ansatte og for at flere slutter. Dette er krevende i en tjeneste som i dag har et sykefravær på elleve prosent, tilsvarende cirka 1800 årsverk.

For å bidra til at lederne skal lykkes, må lederspennet minskes. Det krever blant annet flere ledere og større stillingsbrøker hos de ansatte. I tillegg til lokale og statlige tiltak for å redusere sykefraværet, minske frafallet og øke rekrutteringen.

PERSONELLMANGELEN. Det er et nasjonalt ansvar å bidra til å finne løsninger på de særlige utfordringene, lederne i kommunehelsetjenesten møter, også den kritiske mangelen på kompetent personell. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor for 2019 dokumenterer en mangel på om lag 4500 sykepleiere, 1100 spesialsykepleiere og 2650 helsefagarbeidere. Dette behovet øker frem mot 2035 til cirka 28 000 sykepleier- og 18.000 helsefagarbeiderårsverk.

I tillegg er rekrutteringen svak, og kun to av ti nyutdannede sykepleiere vil jobbe på sykehjem eller i hjemmetjenesten. Få leger vil bli fastlege, og flere erfarne fastleger enn før slutter. Det er også mangel på psykologer, helsesykepleiere, jordmødre fysio- og ergoterapeuter.

FAGLIG PÅFYLL. Kommunene har ansvaret for helsetjenester til befolkningen, og lederne skal sørge for at det blir en realitet. Selv med godt lederskap lar ikke alle utfordringene seg løse lokalt.

Det er avgjørende at vi kan rekruttere og beholde «de beste». Der kan staten bidra –blant annet gjennom Kompetanseløft 2025, gode rammevilkår og faglig påfyll for lederne.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er sykepleier og tidligere statssekretær (H) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 12/13-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!