Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Leder for Beslutningsforum, Inger Cathrine Bryne (t.h.), sammen med Cecilie Daae som er administrerende direktør i Helse Nord, på Beslutningsforums møte mandag. 

Foto: Vidar Sandnes

Åpner for å ta i bruk omdiskutert ny metode

Beslutningsforum gir klarsignal til at cDCD kan tas i bruk i Norge.

Publisert: 2021-08-30 — 11.18 (Oppdatert: 2021-08-30 — 11.40)

SE INTERVJU HER:

cDCD

 

  • Når behandlende lege har bestemt å trekke tilbake intensivbehandling av uhelbredelig skadede pasienter og pårørende har akseptert avgjørelsen, kontaktes donasjonspersonell. Hjerneskaden må være av en slik karakter at pasienten ikke mister hjernesirkulasjonen totalt.
  • Før tilbaketrekkingen anlegges sentrale katetere i lysken for å få tilgang til arterie og vene, og pasienten gis en liten dose heparin som skal forhindre koagulasjon i organene.
  • Behandlende lege foretar tilbaketrekkingen, ivaretar palliative tiltak og konstaterer død etter fem minutter.
  • Regional normoterm perfusjon (RNP) blir brukt for å beskytte organene mot skadene etter perioden med varm ichemi. Det fungerer ved at den gir oksygenrikt blod til bukorganene. En aortablokker hindrer at blodet når hjerte og hjerne. Etter at RNP er etablert, blir avdøde overført til operasjonsstue for organuttak.
  • Kilde: OUS

Metoden controlled Donation after Circulatory Death (cDCD), eller donasjon etter sirkulasjonsstans, skiller seg fra dagens metode for organdonasjon. I dag vil pasienten erklæres død når hjernen er uten blodtilførsel.

cDCD kan benyttes når legene anser livsforlengende behandling som nytteløs, men det fortsatt er noe blodtilførsel til hjernen. I dette tilfellet erklæres pasienten død basert på hjerte- og åndedrettsstans.

Mandag sa Beslutningsforum ja  til å ta  i bruk  metoden, men med en formulering om at metoden «kan»  benyttes.

– Etter en omfattende prosess har Beslutningsforum besluttet at organdonasjon ved bruk av normoterm regional perfusjon kan tas i bruk som metode, som beskrevet i rosedyrene som foreligger, sier leder i Beslutningsforum, Inger Cathrine Bryne, til Dagens Medisin. 

Hun møtte Dagens Medisin til intervju om avgjørelsen sammen med fagdirektør Baard-Christian Schem direkte etter avgjørelsen.

– Neppe mulig med full enighet

Saken har versert over lengre tid.

Beslutningsforum hadde 15 saker på agendaen på møtet på mandag. Fremst i bildet: Inger Cathrine Bryne (ytterst t.h.) og Ellen Nilsen fra sekretariatet for Nye metoder (ytterst t.v.).

Foto: Vidar Sandnes

– Vi ser at det har vært uenigheter i saken. Det ville neppe vært mulig å komme frem til en avgjørelse, som alle i fagmiljøet er enig i, uansett hvor man hadde landet, sier  Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest.

– Tiden var inne for å fatte en beslutning.

Schem viste til at metoden ansees å kunne øke antallet donorer. 

– Konklusjonen er samlet sett at det er riktig å åpne opp for denne metoden, men med ganske tydelige krav til hvordan det skal gjennomføres. Jeg tror det som er viktig her, er at Oslo universitetssykehus har laget veldig detaljerte prosedyrer til hvordan dette skal gjennomføres, som ivaretar og svarer ut mange av betenkelighetene man har hatt. 

Skal evalueres

Beslutningsforum har også bestemt at metoden skal evalueres etter to år.

– Man vil både se på antall ulike typer donasjoner og innhente hvilke erfaringer man har utover det, sier Schem. 

Det vil bli en kontinuerlig overvåkning av metoden fremover, sier Bryne. 

– Det er viktig å få både informasjon om hvor mange det er, men også om hvor krevende metoden er å bruke og etisk refleksjon knyttet til de ulike utfordringene man har i den kliniske situasjonen.

LES OGSÅ
Nå kommer dommen over omstridt metode

– Hvordan de mindre sykehusene skal forholde seg til metoden, har blitt tatt opp. Hvor trygge er dere på at også de mindre sykehusene greier å forholde seg til å ta i bruk en slik metode?

– Jeg tror det vil gå bra, men det vil forutsette et tett samarbeid mellom OUS og donorsykehusene, fra de største til de minste, sier Schem. 

–Om det blir noe ulik praksis, og særlig i startfasen, så er det ikke sikkert at det er noe argument mot ordningen. Vi skal likebehandle pasientene når det gjelder å motta organer. Men ønsket vårt er at det blir en lik praksis over hele landet, også når det gjelder donorvirksomhet.  

Kan vurderes på nytt

I den foreløpige protokollen heter det at beslutningen er «et resultat av en lang
prosess og en grundig vurdering av de menneskelige konsekvenser som følger både av beslutning om innføring så vel som beslutning om ikke å innføre en metode for
utredning, behandling og/eller prosedyre/organisering.»

LES OGSÅ
Amerikansk legeforening ber om pause for ny metode

Det står imidlertid at det er mulig med en ny vurdering:

«Dersom det tilkommer nye opplysninger som endrer resultatet vesentlig, vil beslutningen kunne vurderes på nytt.»

Må sikre dialog

Dagens Medisin har tidligere intervjuet Dag W. Sørensen som er donoransvarlig lege ved OUS. Han sier at fagmiljøet i prinsippet er klare til å starte bruk av metoden allerede påfølgende dag etter et klarsignal. 

– Oslo universitetssykehus blir nå bedt om å sikre en tett og god dialog med fagmiljøene på alle donorsykehusene og gjennomgå prosedyrene for å sikre at det er lik faglig forståelse av hvordan dette skal fungere i praksis. Det er ikke satt noen tidsbegrensning på dette, og formuleringen er at det kan tas i bruk, sier Bryne.

Fagdirektør Schem understreker at det finnes ulike prosedyrer for bruk ac cDCD og at vedtaket som er fattet gjelder prosedyrene som er satt opp av OUS. Han viser til Dagens Medisins omtale av en uttalelse fra amerikanske leger som var bekymret for bruk av metoden

– Det er viktig at det man her har sluttet seg til er prosedyren slik den er beskrevet fra OUS nå.

 

Dette er vedtaket i sin helhet:


1. Organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon hos pasienter med
alvorlig hjerneskade og som dør av hjerte- og åndedrettsstans når
livsforlengende behandling avsluttes, omtalt som «controlled Donation after
Circulatory Death (cDCD)» kan tas i bruk som metode som beskrevet i prosedyrer
til Oslo Universitetssykehus (jmf. vedlegg i Sak 093-2021 i Beslutningsforum for
nye metoder sitt møte 30.08.2021).


2. Det foreligger prosedyrer som sikrer at helsepersonellet kan anvende metoden
etter en standard med bredest mulig faglig forankring, og hvor kriteriene for
«Død etter varig hjerte- og åndedrettsstans» er entydige.


3. Nasjonal tjeneste for organdonasjon får ansvar for å koordinere med alle landets
donorsykehus for å sikre ens forståelse av prosedyrene.


4. Det skal gjennomføres en evaluering av denne endringen, basert på registerdata
og erfaringer med metoden to år etter iverksettelse. Ansvaret for evalueringen
har interregionalt fagdirektørmøte og evalueringsrapporten legges frem for
Beslutningsforum for nye metoder

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!