Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Flere med høy utdanning sliter med å forstå ernæringsråd

Mange med høy utdanning svarer at de er usikre på hvordan de skal vurdere ernæringsinformasjon, påpeker forsker.

Publisert: 2021-08-05 — 09.00

En spørreundersøkelse av over 500 gjennomført ved OsloMet, fant at det å studere eller jobbe med helsefakultetet, være kvinne, ha høyere alder og være fysisk aktiv gav høyere ernæringsforståelse.

En artikkel om spørreundersøkelsen er nylig publisert i tidsskriftet Journal of Nutritional Science.

Førsteforfatter og ernæringsforsker Karianne Svendsen sier til Dagens Medisin at studien, i et folkehelseperspektiv, viser at det trengs en kartlegging av befolkningens ernæringsforståelse, samt at flere kan lære hvordan man kritisk kan vurdere ernæringsinformasjon.

PERSPEKTIV: – Dersom studenter og ansatte ved et universitet sliter med å forstå ernæringsinformasjon, kan man anta at det er et enda større problem i befolkningen forøvrig, sier ernæringsforsker Karianne Svendsen ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus.

Foto: Carina Knudsen, UIO

Hun er postdoktor ved avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus.

– Artikkelen er skrevet på bakgrunn av materiale som ble samlet inn under en masteroppgave av Vibeke Fjelberg og Anita Sorprud som ble gjort ved OsloMet, forklarer hun.

 

Ansatte og studenter
– I spørreundersøkelsen har vi blant annet spurt ansatte og studenter ved OsloMet om de blir påvirket av ernæringsinformasjon i media, om de synes det er vanskelig å vurdere om man kan stole på ernæringsinformasjon i media, og om de klarer å skille mellom forskning og alternative fakta, og om de kjenner kostholdsrådene til Helsedirektoratet, forklarer hun.

Totalt 414 studenter og 112 ansatte besvarte undersøkelsen.

56 prosent svarte at de synes det var vanskelig å vurdere hva som er vitenskapelig og ikke-vitenskapelig informasjon om ernæring.

66 prosent oppga at de syntes det var vanskelig å vurdere om man kan stole på ernæringsinformasjon i media. 

70 prosent oppga at de kjenner kostholdsrådene til Helsedirektoratet.

61 prosent oppga at de hadde et kosthold i tråd med kostholdsrådene eller lignende troverdige kilder til informasjon.

– Liv og lære
– Det er en lang vei fra å kjenne kostholdsrådene til å faktisk følge rådene. Dette er en liten kartlegging av studenter og ansatte på ett universitet, men når det er mange som synes vurdering av ernæringsinformasjon er vanskelig her, så bør alarmbjellene ringe. Vi kan anta at resten av befolkningen, som ikke har eller holder på å gjennomføre høyere utdanning, har minst like store utfordringer, sier Svendsen som legger til at spørreskjemaet har noen begrensninger som gjør at en full kartlegging er nødvendig. 

I artikkelen til Svendsen beregner forskeren en skår for «funksjonell ernæringsforståelse» (functional nutrition literacy) som sier noe om hvilken kunnskap deltagerne har om ulike kostholdsråd, om de synes matlaging er enkelt og om de vet hvor de kan finne troverdig ernæringsinformasjon. 

Ulike faktorer
Ifølge forskeren var det noen faktorer som så ut til å ha innvirkning (beregnet som odds ratio) på evnen til å vurdere slik informasjon.

– Å være ansatt på et helsefakultetet, å være kvinne, ha høy alder, samt å være fysisk aktiv var de viktigste faktorene for å øke nivået av ernæringsforståelse, opplyser Svendsen. 

– Hva tror dere at høy ernæringsforståelse gjør for folkehelsen? 

– Man blir bombardert med ernæringsinformasjon fra media, sosiale medier og andre kanaler. Denne økte eksponeringen gjør at det er enda viktigere å øke folks kritiske sans slik at alle får best mulig utgangspunkt for å for å vurdere informasjonen man får, sier hun.

Viktig allmennkunnskap
Svendsen mener at man gjennom grunnskolen har et ansvar for å gi alle like muligheter for å kritisk vurdere hvilke råd om helse og ernæring som er nyttige.

– Vi så nylige tilsvarende resultater, om helsefremmende allmenndannelse – i hvilken grad folk klarer å ta avgjørelser om egen helse i befolkningen – i en studie av 6000 personer i Norge. Nivået er ikke bra nok, sier Svensen.

Hun peker på at Regjeringen heldigvis har lagt en strategi for å øke befolkningens helsekompetanse.

Den finner man her.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!