YTER-HJELP: – Hovedfunnet er at det er pårørende som yter storparten av hjelp den siste måneden før innleggelse, sier Arnt Egil Ydstebø, forfatter av studien. Illustrasjonsbilde: Getty Images

Foto:

Studie: Pårørende yter storpart av hjelp siste tid før innleggelse

En nylig publisert studie har undersøkt omfanget av tjenester som personer med demens, som nylig har flyttet inn i sykehjem, mottok den siste måneden før innleggelse.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

FUNN: – Det tydelig at det ikke er mer å hente hos pårørende, sier Arnt Egil Ydstebø. Foto: USHT

Artikkel om studien er nylig publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning. Studien er en del av Arnt Egil Ydstebøs doktorgradsavhandling. Ydstebø er leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Rogaland.

– Hva er det du har undersøkt?

– Det ble undersøkt omfang av tjenester hos personer med demens som nylig har flyttet inn i sykehjem, hadde mottatt den siste måneden før innleggelse.

– Bruk av hjemmesykepleie og uformelle tjenester ble undersøkt. Med uformelle tjenester menes hjelp eller tjenester som er utført av pårørende, samboer, barn, venner eller andre fra eget nettverk.

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og Sykdom ved Sykehuset Innlandet. Det var 696 pasienter, tjenestemottakere som deltok i studien.

– Hva fant du?

– Hovedfunnet er at det er pårørende som yter storparten av hjelp den siste måneden før innleggelse.

– Disse pasientene blir ikke lagt inn uten grunn. Det er pasienter som har behov for pleie, veiledning, rettledning og annet.

Sammenlignet to grupper

Studien fant at det ble ytt i gjennomsnitt 18 timer hjemmesykepleie, mens deres nærmeste pårørende ytte 142 timer bistand i måneden før innleggelse i sykehjem. Bruken av hjemmesykepleie var relatert til somatisk sykdom.

– Vi sammenliknet omfanget av tjenester fra nærmeste pårørende i to grupper; en for dem som bodde sammen med pasienten, og en for dem som ikke bodde sammen. Som oftest var dette samboer eller partner for førstnevnte gruppe, og sønn eller datter for den andre gruppen. For den andre gruppen var det som oftest datter.

– For dem som bor i samme hus som pasient er det snakk om et enormt antall timer. Noen rapporterte om 24 timer i døgnet.

– Og det er sammen med formell hjelp, altså hjemmesykepleie. Bruken av hjemmesykepleie var forskjellig for de to gruppene. For gruppe der pårørende bodde med pasient var det snakk om 10 timer i uken, mens det for gruppe som ikke bodde med pasient var det 20 timer i uken.

– Hvordan kan disse funnene brukes?

– Tallene får en til å lure på hvordan de klarer seg? Og det leder jo til spørsmål om hvordan man kan heve antall timer med hjelp fra hjemmesykepleie for om mulig å forlenge hjemme-opphold for innleggelse.

– Vi så ingen sammenheng mellom demens relaterte symptomer eller alvorlighetsgrad av demens og omgang av hjemmesykepleie, men, vi fant sammenheng mellom timer hjemmesykepleie og dårligere fysisk helse.  Spørsmålet blir om det finnes andre tjenester rettet mot utfordringer relatert til demenssykdom som kan tildeles?

– Ikke mer å hente

– Hvorfor er dette viktig?

– For det første er det tydelig at det ikke er mer å hente hos pårørende. For personer som ikke bodde med pasient ble det rapportert om 70 timer i måneden som brukes til å hjelpe, i tillegg til full jobb. Da ser man at det ikke er mer å hente der.

– Andre funn viste at det øvrige nettverket bidra med fire prosent av hjelpen. Det kan spørres om det er noe mer å hente der eller om det er andre som kan bidra?

– Det andre er spørsmålet til hjemmetjenester; hva kan gjøres? Finnes det muligheter for innovasjon på forskjellige områder? Kan dagsenter brukes i større grad? Kan det tilbys noe annet og mer i hjemmet som også avlaster pårørende?

– Og for dem som bor alene, som ofte er noe av årsaken til at personer med demens blir innlagt i sykehjem. Er det noe mer man kan gjøre for denne gruppe før det blir aktuelt med innleggelse på sykehjem?

– Det blir mye spørsmål, men det er gjerne det som kommer ut fra forskning.

Fastlege og kommunal legevakt

I en annen studie har Ydstebø undersøkt bruk av fastlege for personer med demens.

– I denne studien så vi på bruk av fastlege og kommunal legevakt i en stor gruppe med hjemmeboende tjenestemottakere. Vi fant at personer med moderat og alvorlig demens gikk signifikant sjeldnere til fastlegen enn de i gruppen med mild eller ingen demens.

– Videre fant vi at høyere alder og mer agitasjon og psykose var assosiert med færre besøk mens mer symptomer på depresjon var assosiert med flere besøk. 

– Hva kan du si om grunnen til at det ser ut til at personer med demens som mottar kommunale tjenester ikke får like god oppfølging?

– Det er vanskelig å svare på hvorfor hjemmeboende personer med demens går sjeldnere til fastlegen, men våre funn antyder at det kan ha noe med nevropsykiatriske symptomer som agitasjon, uro og psykose som kanskje gjør at det er vanskelig å ta med personen til legen. Slike symptomer kan gjerne også kamuflere andre symptomer på sykdom og smerte slik at pårørende eller hjemmesykepleien ikke oppdager behovet for legebesøk. 

Powered by Labrador CMS