LAGET: Rapporten er utarbeidet av (f.v) Lene Lundberg, kontaktperson til WHO i forskningssenteret, Gro Berntsen, professor og lege, og Karianne F. Lind, seniorrådgiver. Foto: Jarl-Stian Olsen/Nasjonalt senter for e-helseforskning

Foto:

Rapporterte om digitale verktøy og pandemi til WHO

Nasjonalt senter for e-helseforskning har utarbeidet en kort rapport til Verdens helseorganisasjon (WHO) om bruk av digitale verktøy i norsk primærhelsetjeneste under covid-19 pandemien.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

– Vi er tre fra Nasjonalt senter for e-helseforskning som har jobbet med dette, i tillegg har vi fått innspill fra Direktoratet for e-helse, samt en ekspert og lege i WHO. WHO har innsikt i erfaringer globalt, men har behov for nasjonale kunnskapsaktører i alle land for å trekke ut erfaringer, sier Lene Lundberg, kontaktperson til WHO i Nasjonalt senter for e-helseforskning til Dagens Medisin.

– Et øyeblikksbilde

– Denne rapporten er ikke en systematisk gjennomgang, vi har sett på eksempler på bruk av digitale verktøy i primær helsetjenesten under pandemien. WHO jobber med å samle inn forskning og kunnskap fra flere ulike land, for å så kunne spre den ut igjen slik at alle kan dra nytte av funnene.

– Rapporten er et komprimert sammendrag, et øyeblikksbilde.

– Hva sier rapporten?

– Selve rapporten og innholdet av den er WHOs eiendom, det er de som er bestiller av den. Den blir publisert på konferansen til WHOs regionale komite i København i september.

WHOs Europaregion dekker 53 land og strekker seg fra Atlanterhavet til Stillehavet. Kunnskap om bruk av digitale løsninger i helsetjenestens førstelinje er samlet fra 15 land.

– Det vi har gjort er å analysere og trekke ut kunnskap og erfaringer fra Norge. Også har vi forsøkt å se om det er mulig å si noe om veien videre, sier Lundberg.

Lundberg sier at noe av det de har sett er at digitale verktøy som konsultasjon over video tas i bruk i større grad enn tidligere.

– På den digitale fronten er det utvikling på forskjellige områder. Noe visste vi fra før, som at vi var kommet et stykke på vei når det gjelder informasjonsplattformer for pasienter og helsepersonell, og digitale verktøy som konsultasjon over video for eksempel. Vi ser at både pasienter og helsepersonell har tatt det i bruk i mye større grad.

Får mindre penger enn spesialisthelsetjenesten

– Andre tema vi har sett på er helsemyndighetenes smittesporing, integrasjon av pasientjournaler opp mot spesialisthelsetjenesten, og midler til innovasjon. Spesialisthelsetjenesten får mer penger enn kommunehelsetjenester, og det har nok betydning.

Lundberg refererer til Koronakommisjonens arbeid. Kommisjonen beskrev i sin rapport at det var en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge. Les mer om Koronakommisjonens rapport her.

– Koronakommisjonen så på helsemyndighetenes håndtering, og ga både gode og negative tilbakemeldinger. Vi ser kun på primærhelsetjenesten, men det har vært utfordrende å trekke ut elementer som kun gjelder dem når primær- og spesialisthelsetjenesten blir stadig mer integrert.

En av verdiene for WHO er å sammenligne og se på hva som fungerer og ikke fungerer, sier Lundberg.

– Deretter er ønsket å spre informasjonen slik at alle kan lære og bygge videre på den.

Powered by Labrador CMS