Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

HELSEANALYSEPLATTFORMEN: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sendte nylig Helseanalyseplattformen på høring. Nå vil regjeringen bevilge mer penger til prosjektet, som skal gjøre norsk helseforskning mer effektiv.

Foto: Ard Jongsma / Still Words Photography/Ehin

Vil bevilge 39 millioner for å dekke økte kostnader til helsedata-plattform

Regjeringen vil øke bevilgingen til Helseanalyseplattformen med 39 millioner kroner. Dette er forventede merkostnader, ifølge Direktoratet for e-helse.

Publisert: 2021-05-19 — 14.00

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslås bevilgningen til Helseanalyseplattformen økt med 39 millioner kroner.

Plattformen, som er en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata, er ment å skulle gi bedre norsk helseforskning ved at tilgangen til datene blir sikrere og raskere.

– Lik timepris for konsulenter og ansatte
I forslaget til budsjett forklares bevilgningen med at det nå er blitt «behov for å utløse» usikkerhetsavsetningen som er estimert i planleggingen av prosjektet:

– Økt kompleksitet i søknad- og saksbehandlingstjenester, økte timepriser på interne ressurser i direktoratet for e-helse og i Norsk helsenett SF, økt behov for medfinansiering av aktiviteter hos registerforvalterne, samt utredning av konsekvenser av Schrems II-dommen er blant årsakene til økte kostnader, heter det fra regjeringen.

Marianne Braaten, programleder for Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse, svarer følgende på spørsmål fra Dagens Medisin om hvilke helt konkrete kostander dette gjelder:

–  Endringen i timepris skyldes primært endringer i prinsippene for hvordan vi beregner timepris på arbeid som skjer i programmene. Fra 2020 benytter direktoratet en timepris som er lik for konsulenter og ansatte. Denne timeprisen inkluderer også et påslag for indirekte kostnader. I tidligere beregninger ble det brukt forskjellige timepriser om det var en intern eller ekstern ressurs, og indirekte kostnader var ikke inkludert. Endringen i timepris gjelder altså primært ikke eksterne konsulenter, sier Braaten.

Som kjent fikk direktoratet i fjor svært mye kritikk for konsulentbruken.

Marianne Braaten er programleder for Helsedataprogrammet.
Foto: Direktoratet for e-helse

Data fra registre som forvaltes av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Kreftregisteret, og etter hvert andre registre, skal inn på Helseanalyseplattformen.

Disse får merkostnader når løsningene deres skal implementeres i plattformen, forklarer Braaten:

– Løsningene som skal implementeres i programmet krever investeringer og innsats hos registerforvalterne, der programmet medfinansierer merkostnaden programmet påfører registerforvalterne. For eksempel skal registerforvalterne tilrettelegge for tekniske integrasjoner for overføring av data til Helseanalyseplattformen.

Hun viser videre til at opplæring av folk i Helsedataservice (ifølge direktoratet en «førstelinjetjeneste» for forskere og andre som søker om tilgang til helsedata, journ.anm) som skal overta oppgaver for registerforvalterne er et annet eksempel på årsaken til merkostnadene.

– Omfanget av disse oppgavene har vist seg å være større enn det de ble opprinnelig estimert til i 2019. Det er ikke uvanlig at noen oppgaver eller estimater blir større enn antatt når man beregner dette i en tidlig fase av et prosjekt. Det er derfor vanlig praksis at det settes av en usikkerhetsavsetning til store prosjekter, som denne tildelingen tas fra.

– Usikkerhetsavsetningen er en beregnet del av kostnadsrammen for programmet, heter det fra Braaten.

I august i fjor vant konsulentselskapet Accenture AS anbudet for å utvikle Helseanalyseplattformen.

Verdien på kontrakten er på inntil 400 millioner kroner. Den potensielle kontraktsverdien var var først angitt til å være opp mot 800 millioner.

Helseanalyseplattformen ble nylig sendt på høring, med høringsfrist i midten av august.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at en EU-dom fra i fjor sommer, den såkalte «Schrems II-dommen» kan få store konsekvenser for flere norske e-helseprosjekter, deriblant Helseanalyseplattformen. 

Denne setter store begrensninger for alle som håndterer dataoverføring av personopplysninger mellom EU/EØS-land og tredjeland, deriblant USA. Dommen  er en respons på at USAs føderale etterretningslover gir amerikanske myndigheter rett til tilgang til informasjon om personopplysninger fra amerikanske selskaper, også selskaper som opererer i utlandet.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Henning Jensen 22.05.2021 14.26.36

    Lege

    Ja - dette er formodentlig den første ekstra bevilgning av en lang rekke. Når mye så etter hvert er gått i dass, formoder jeg man via prosjektet evt. lykkes å finne ut, at det faktisk er primærhelsetjenesten som trenger ressurser. I mellomtiden blomstrer konsulentbransjen for offentlige midler.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!