Helsebygg – på liv og død

Kronikk: Pål Iden, direktør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)

UNDER DEN pågående pandemien har det kommet frem at flere helsebygg ikke er gode nok for å hindre videre smitte blant både pasienter og ansatte. Dette kan få fatale konsekvenser. Hensynet til smittevern er svært viktig – og er ett av flere hensyn vi må ta når vi planlegger og innreder helsebygg.

Betydningen av helsebyggenes utforming og innredning undervurderes gjerne i det daglige, men kan bli et problem når systemet settes på prøve.

Se også: Smittevernrapport og sykehusbygg

HELSEFREMMENDE OMGIVELSER. For også i det psykiske helsevernet spiller bygningene, innredning og omgivelsene i sterk grad inn på både sikkerhet, verdighet og trivsel.

Pasienter som er innlagt i psykiatriske akuttavdelinger, har behov for samme sikkerhetsnivå som pasienter i somatiske intensivavdelinger. I dag er vi neppe oppmerksomme nok på de fysiske omgivelsenes betydning i det psykiske helsevernet. Veien ut av sykdomsforverring avhenger også av gode omgivelser. De kan bidra til tilfriskning og økt trivsel.

Vi har ikke i tilstrekkelig grad tatt i bruk den kunnskapen som allerede finnes: Arkitektur, helse- og sikkerhetsfag må kombineres og settes i system. Arkitektonisk utforming, innredning, fargebruk og lys- og lydforhold inngår i et helhetlig behandlingsmiljø. Vi trenger gode lokaler å bli friske i. Og like viktig som innemiljøet, er tilgangen til uteområder og beroligende omgivelser.

SKJERMING. Ukom legger derfor frem to rapporter som omhandler helsebygg: Den ene rapporten omhandler hva som skal til for å gjøre skjermingslokalene i det psykiske helsevernet tryggere og bedre tilpasset den enkelte pasienten. Dårlige lokaler kan føre til mer støy og uro, og til dårlig samspill mellom pasient og behandler.

Uro hos pasienter er krevende å håndtere, og kan føre til mer bruk av makt. Dette kan igjen gi økt risiko for skade på alle involverte. I noen tilfeller kan lite tilpassede lokaler også føre til økt bruk av dempende medisiner, med økt risiko for bivirkninger og pasientskader. Som et viktig tiltak foreslår Ukom blant annet å innføre en faglig begrunnet minstestandard for hvordan pasientrommene skal innredes.

LIVREDDENDE TRYGGHET. I den andre rapporten har Ukom undersøkt ti selvmord eller alvorlige selvmordsforsøk blant innlagte pasienter i det psykiske helsevernet – fra august 2019 til august 2020. Ved de undersøkte hendelsene er bygnings- og interiørdetaljer brukt som selvmordsmiddel. I rapporten kommer Ukom med forslag til hvordan pasientrom med enkle grep kan gjøres tryggere for å unngå slike hendelser.

Omfanget sier oss at det haster med å gjøre noe med pasientrommene, og vi kan ikke vente på nye sykehus. Helsevesenets virkelighet består av blandingen mellom flotte nybygg og nedslitt bygningsmasse. For pasientene som er innlagt i dag, er det ingen trøst å vite at det kommer et nybygg som vil gjøre alt tryggere og mer verdig noen år frem i tid. Alle pasienter har krav på trygge omgivelser som også kan hjelpe dem til å bli friske.

Så la oss derfor gjennomgå byggene våre i dag og spørre: Hva kan vi gjøre, her og nå, for å gi pasientene våre trygghet og verdighet?

Utforming av helsebygg er et spørsmål om liv og død.

Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven