Kjøs-utvalget bommer når kritikken svares ut

Innlegg: Håkon Skard, president i Norsk Psykologforening
Arnhild Lauveng, visepresident i Norsk Psykologforening
Rune Frøyland, visepresident i Norsk Psykologforening

I DAGENS MEDISIN svarer Peder Kjøs og ekspertgruppen på kritikk av deres rapport om psykisk helse under pandemien. De har helt rett i at rapportens konklusjoner er forsvarlige, men deres svar på kritikken går ut over mandatet gruppen fikk og er problematisk.

De presiserer i sitt svar at ekspertgruppen har undersøkt psykisk helse under pandemien – i tråd med deres mandat. De erkjenner også at kunnskapsgrunnlaget og tiltakene er begrenset gitt den knappe tiden gruppen hadde til rådighet.

INNENFOR MANDATET. Det er da positivt at rapporten, etter vår mening, treffer med sin hovedkonklusjon. Ekspertgruppen har levert gode analyser og tiltak innfor det mandatet de ble gitt. Psykologforeningen har ivret for lavterskeltjenester og forebygging i tiår og det gledet oss stort da utvalget kom med dette budskapet.

Kritikken som har kommet i etterkant, supplerer temaet med manglende perspektiver – og det medfører at man trygt kan følge opp de tiltak som er anbefalt – og samtidig føye til nyanser som kommer frem fra annet hold.

Se også: Kjøs-utvalgets rapport tematiserer spenningsforholdet mellom normale vansker og sykdom

UTENFOR MANDATET. Derimot fremfører ekspertgruppen i sitt svar på kritikken en rekke slutninger og premisser hvor de går utover mandatet og trekker slutninger om det de nettopp har definert som utenfor sitt mandat. For når de setter spørsmåltegn ved om psykisk helsevern har blitt nedprioritert eller er underdimensjonert, er det tydelig at dette spørsmålet ikke vært en del av deres utredningsprosess. De refererer til Den gylne regel og konkluderer med at man «ikke alle steder er helt i mål». Sannheten er at i løpet av levetiden til Den gylne regel har somatikken vokst drastisk mer enn psykisk helsevern.

Helseministeren har selv erkjent at psykisk helse ikke har blitt prioritert i tråd med intensjonene. I tillegg har helseministeren gått med på at man ikke har noe godt estimat på behovet innen psykisk helse, derav er kartleggingen av dette nedfelt i Nasjonal helse- og sykehusplan for å kunne danne grunnlag for dimensjonering.

HELSEPARADOKSET. Vi mener det er god grunn til å hevde at psykisk helsevern er underdimensjonert. Den manglende økonomiske prioriteringen har forekommet samtidig som ventetiden har blitt presset ned, avslagsprosenten har blitt presset ned, aktiviteten har økt og dokumentasjonskravene økt likedan. Vår medlemsundersøkelse gir grunn til bekymring for et utvannet og utilstrekkelig tilbud. Pakkeforløpene som skulle løse problemene og garantere tilstrekkelig behandling for brukerne, har ikke fungert etter intensjonen ifølge både ansatte og brukere.

Bruken av helseparadokset fra ekspertgruppen er også problematisk. De har helt rett i at paradokset eksisterer. Det gjør seg gjeldende på alle felt av samfunnet. Hvis man bygger mer vei, så kjører flere biler. Bygger man mer helsetjenester, brukes det mer helsetjenester. Likevel er sammenligningen med kreft en god illustrasjon på hvorfor paradokset ikke treffer i dette tilfellet. For kreftbehandling har ikke behov for Den gylne regel. Det er et prioritert felt hvor man ikke setter behandling av lungekreft og forebyggende røykesluttkurs opp mot hverandre som et lukket valg, slik ekspertgruppen gjør med psykisk helse.

LØSNINGER – OG ANSVAR. Det er fristende å lete etter årsaker til hvorfor psykisk helse og somatikk omtales og behandles forskjellig.

I stedet bør oppmerksomheten vies til å lete etter gode løsninger som kan sørge for et riktig dimensjonert tilbud for brukerne innen psykisk helsevern. Der skal vi gi ekspertgruppen helt rett i at helseforetakene har en viktig prioriteringsoppgave. Vi mener at foretakene har som oppgave å prioritere psykisk helse i tråd med nasjonale og internasjonale føringer og anbefalinger, en oppgave de ikke har oppfylt.

Ingen oppgitte interessekonflikter