Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Gylne tider?

En makt-ubalanse har gitt somatikken et overtak.

Publisert: 2021-05-12 — 09.44

DEN GYLNE REGEL tilsier at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor. Dette er kravet fra helseministeren til sykehusene. Men ikke én eneste gang siden reglen ble gjeninnført i 2014, er målet nådd:

Markus Moe er ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

Foto: Vidar Sandnes

«Alle har vel fått med seg at jeg ikke er fornøyd», sier Bent Høie når Dagens Medisin igjen tar opp avviket mellom ambisjoner og realiteter.

EN SOLIDARISK helsetjeneste må gjøre mest for dem som har minst. Få grupper taper flere gode leveår enn mennesker med psykisk sykdom og rusproblemer – så mye som 20 år kortere levetid enn normalbefolkningen.

Derfor er det en nødvendig ambisjon å prioritere psykisk helse foran den somatiske.

Man kan selvsagt ikke utelukke at prioriteringen av psykisk helse og rus hadde vært svakere uten Den gylne regel, slik Bent Høie hardnakket har hevdet gjennom sin tid som helseminister.

Men det eneste som er sikkert, er at målet ikke er nådd på dette viktige feltet. 

Det bør tilsi en solid porsjon ydmykhet fra sittende statsråd.

DET ER TROLIG  flere grunner til at helsetjenesten ikke lykkes med å oppfylle prioriteringsregelen på begge disse områdene. Ofte er problemstillingene mer krevende og sammensatt enn for mange somatiske lidelser, som tydeligere både kan identifiseres og avgrenses. Det gjør at man i sykehusene lettere kan behandle mange somatiske pasienter på kortere tid.

Finansieringsordningen peker også i retning av at det «lønner seg» å øke antallet behandlinger i somatikken.

Psykiatri og rus har tradisjonelt hatt lavere prestisje enn medisinske spesialiteter i somatikken. Dette påvirker prioriteringen i tjenesten. Ser man på en tradisjonell ledergruppe i et helseforetak, vil de fleste styre somatiske avdelinger. En slik ubalanse i makt har gitt somatikken et overtak.

DEBATTENE om rusreformen og pandemiens konsekvenser for psykisk helse, gir håp om at tiden jobber for økt satsing på feltet. Den gylne regel må innfris – uavhengig av hvilken regjering vi får etter høstens valg, og om begrepet videreføres.

Et håp om hjelp i fremtiden er imidlertid ingen trøst for alle dem som i dag sliter med psykisk uhelse, og som opplever å bli avvist av helsetjenesten. For mange kan spesialisthelsetjenesten fortone seg som et siste halmstrå.

DA VIL DET SMERTE og såre å bli avvist. Uansett begrunnelse fra helsetjenesten vil pasienten neppe tolke beskjeden på annet vis enn at ens problemer «ikke er så ille». 

Derfor er det et godt prinsipp å ta imot alle pasienter som henvises. Det har Trond Aarre, psykiater og avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, praktisert i lang tid. Flere opplever å bli tatt imot, behandlet med respekt – og fått en vurdering av en fagperson. 

PSYKISKE lidelser og rusproblemer er en vid problemstilling. Ingen mennesker går igjennom livet uten antydning til smerter, plager eller kriser.

Som samfunn må vi avvise en trend hvor livskriser blir ensbetydende med psykiske problemer. Helsetjenesten må dessuten bli bedre på å hjelpe mennesker til å lære seg teknikker for å mestre egen livssituasjon – uansett hvor krevende den måtte være.

Likevel må det være nok sengeplasser i sykehus – og god faglig diagnostikk og behandling – til dem med store behov.

Det er noe svært umusikalsk over at vi lever i en tid der Den gylne regel fortsatt ikke nås.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!