Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hva kan vi forvente av Pasientens legemiddelliste?

Tiden er overmoden for en felles digital liste som inneholder oppdaterte opplysninger over pasientens legemidler i bruk.

Publisert: 2021-05-05 — 11.36

Katinka Nordheim Alme

Kronikk: Katinka Nordheim Alme, lege i spesialisering (LIS), stipendiat og arbeidsgruppeleder for «Pasientens legemiddelliste» (PLL) ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen
Morten Yung Isaksen, LIS/klinisk ressurs i PLL, Haraldsplass, Bergen
Jan Stavenes, LIS /arbeidsgruppeleder i PLL, Haukeland universitetssjukehus i Bergen

PROSJEKTET Pasientens legemiddelliste (PLL) tar inn over seg akkurat dette. Dersom alt går etter planen, kan en teknisk løsning testes ut allerede høsten 2021.

Morten Yung Isaksen

Konseptet er en elektronisk liste som kan leses og oppdateres via e-reseptfunksjonen i de ulike elektroniske pasientjournaler (EPJ), og leses i kjernejournal og via helsenorge.no. For at listen til enhver tid skal være oppdatert, må alle ta imot «stafettpinnen» og levere den fra seg i oppdatert form

OPPGRADERING. Direktoratet for e-Helse, som tok initiativet til prosjektet, utvikler konseptet sammen med Norsk Helsenett. Helse Vest er utprøvingsområde, sammen med Bergen kommune, og utformer den regionale versjonen av den tekniske løsningen, slik den vil bli pilotert i Helse Vest

Løsningen baserer seg på allerede eksisterende IKT-verktøy: Det blir ikke enda en portal og enda en dobbeltføring, men oppgradering av eksisterende systemer for medisinkurve og reseptforskriving.

Det siste vi trenger, er flere systemer som ikke snakker sammen

Som alt annet er dette på godt og vondt, men kanskje til syvende og sist mest på godt. Ingen systemer varer evig – og å sitte og vente på det perfekte systemet, er sjeldent produktivt. Det siste vi trenger, er flere systemer som ikke snakker sammen.

BYRDEN. I førersetet for PLL-toget sitter fastlegen. De er «den første beveger» i de fleste tilfeller der en PLL skal oppstå, og mye av den fremtidige byrden ligger, igjen, på fastlegen. I så måte var valget av pilotområde på ingen måte tilfeldig, ettersom InfoDoc har vært nærmest å ha en ferdig PLL-løsning med sin elektroniske multidosemelding.

Involvering av sykehjemmene har en lengre vei å gå med innføring av e-resept, men de har tatt utfordringen og stiller på startstreken, ikke lenge etter sykehus og fastleger.

Spesialisthelsetjenesten er representert av Haukeland universitetssjukehus og lokalsykehuset Haraldsplass Diakonale Sykehus, og er dermed eksempler på bredden man finner igjen i Sykehus-Norge.

PROBLEMSTILLINGENE. Som klinikere fra de to involverte pilotsykehusene er vi overveldet over alle detaljene i prosjektet. Hva skal egentlig en PLL inneholde, og hvem må være med i loopen for at dette skal fungere i sin enkleste form? Er det virkelig sånn at alle må stå på startstreken samtidig? Sannsynligvis ikke.

Det har blitt sagt at det er mye god helse i forventningsstyring. Tatt fullstendig ut av sin kontekst kan det også gjelde for PLL? Problemstillingene er mange, som for eksempel legemidler administrert på sykehus. For de fleste er det naturlig at depotpreparater med antipsykotika bør stå på pasientens legemiddelliste. Men hva med andre legemidler som blir gitt på sykehus, og som «henger i»? Den skvetten med midazolam som Olsen fikk til gastroskopien? Fra et rent farmakologisk synspunkt er det vel noe aktiv substans som flyter rundt i årene idet pasienten går ut døren? Hva med de tre siste dosene av penicillin-kuren pasienten får i en liten papirpose ved avreise? Hvilken halveringstid skal være grensen for PLL?

ERFARINGENE. Heldigvis har noen gjort dette før oss. Og «Best Practice» fra Danmark kan nok gjerne resirkuleres til norske forhold. Her har Direktoratet for e-Helse allerede gjort en forbilledlig jobb ved å benytte seg av et bredt utvalg av klinikere, godt forankret i virkeligheten.

Prosjektet har også brakt på banen viktige prinsipielle, og ikke minst, juridiske diskusjoner. Hva skal stå i en epikrise – og hva må med i PLL? Og skal virkelig legevaktslegen ta stilling til alle de ti interaksjonene mellom de enkelte legemidlene på listen, allerede tatt stilling til og dokumentert av fastlegen, bare for å skrive ut en antibiotikakur?

FRUSTRASJON VERSUS GEVINST. Det er lett å ønske seg mye, og som det har blitt uttalt mange ganger allerede, må vi vokte oss for at «det beste ikke blir det godes fiende». Ja, det hadde vært kjekt å vite litt om hva som lå til grunn for at akkurat dette preparatet ble valgt. Og hvorfor står pasienten egentlig på dobbel platehemmer og antikoagulasjon? Hvorfor ikke på ACE-hemmer?

Det er lett å se at dette ville ha vært nyttig informasjon for noen som står utenfor felles journalkontekst, ikke minst for apoteket. Men dette er også tidkrevende dobbeltføring som vil komme til å ha store hull. Dersom en forventning om en fullstendig sykehistorie i PLL blir brutt et sted på veien, kan det skape mer frustrasjon enn gevinst. I dag har vi ikke et felles journalsystem, og dette skal pasientens legemiddelliste heller ikke være.

Automatiske varsler om interaksjoner, dobbelforordninger og legemidler med registrert CAVE kan være nyttig beslutningsstøtte. Men når klinikerne for tiende gang må dokumentere hvorfor man godtar interaksjonen mellom Albyl-e og Furosemid (!!), vil nok vurderingen lyde omtrent som dette: «jsdhgadøghjkdgh». Og det er ikke kvalitet.

FORVENTNINGENE. Vi som jobber med dette, er optimister: «Det kan i alle fall ikke bli verre», tenker vi kanskje i vårt stille sinn noen dager når den lokale e-reseptmodulens uransakelige veier har vist oss enda et trylletriks der den magisk konverterer strukturert data til fritekst, uten verdi for nestemann i kjeden.

Men forventninger er viktig. Ikke bare til hva vi kan få, men også til hva det vil kreve. Av hver enkelt av oss. Og det vil kreve en del. Av noen mer enn av andre. Så la oss si som lyrikeren Olav H. Hauge:

«Kom ikkje med heile sanningi,
Kom ikkje med havet for min torste,
Kom ikkje med himmelen når eg bed om ljos
Men kom med ein glimt
Ei dogg, eit fjom
Slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.


Oppgitte interessekonflikter: Forfatterne er ansatt i utprøvingsprosjektet for «Pasientens legemiddelliste» i Helse Vest.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Post ASCO 2021

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!