Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KJEPPHEST: Lars Liens kjepphest er brukermedvirkning. – Å ha med seg erfaringskonsulenter i arbeidet med rus- og psykiske lidelser er veldig virkningsfullt, sier han.

Foto: pressefoto

Ønsker seg en «kreftforening» for rus- og psykiatrifeltet

I mai trer Lars Lien inn i rollen som leder av Norsk psykiatrisk forening (NPF). Hans våte drøm og hårete mål er én sterk pasientorganisasjon innen rus- og psykiatrifeltet.

Publisert: 2021-04-29 — 05.29

Lars Lien (61) er spesialist både i psykiatri og samfunnsmedisin og har ledet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) siden 2012.

– Psykisk helse tiltrakk meg gjennom hele studiet. Det er både interessant og gir mening, men veien til psykiateryrket ble en trang fødsel, beskriver han.

Fra Finnmark til Namibia
Lien startet sin medisinske karriere som lege i en kommune i Finnmark. Deretter var han to år i Afrika for Verdens helseorganisasjon (WHO) der han jobbet med smittsomme sykdommer hos barn.

– Men også her vokste fascinasjonen for psykisk helse og rus, som var et kjempeproblem i Namibia, forteller han.

Etter perioden i Afrika, tok han en mastergrad ved London School of Tropical Medicin.

–  Deretter jobbet jeg en periode for Norad for å se det var mulig å drive med mental global helse i utviklingsbistand. Men det var det veldig vanskelig å få til på den tiden.

Fra direktør til spesialist
Det var først i 2003, etter fem år som direktør på Sanderud sykehus, og som «godt voksen» at han avla sin doktorgrad med en studie av risikofaktorer for psykiske plager hos ungdom og spesialiserte seg i psykiatri.

– Ganske raskt etter dette ble jeg instituttleder for institutt for psykiatri ved Universitetet i Oslo (UiO) og etter hvert også forskningsleder. Jeg vikarierte også et år som klinikkleder på Psykisk helse og rus-klinikken på Oslo universitetssykehus, så det med ledelse og kvalitetsutvikling innen psykisk helse har også vært et interessefelt for meg.

Lars Lien bor på Hamar sammen med kona sin. En datter og barnebarn bor i Bodø. En annen i Trondheim. Jobben er på Hamar, i Oslo, i Tromsø og i Karasjok.

– Jeg reiser veldig mye, så det har vært veldig deilig at koronaen satte en midlertidig stopp for mye av det.

Hærfører for brukerne
– Har du noen kjepphester i yrket ditt?

– Jeg har hele tiden vært opptatt av at brukermedvirkningen er et viktig felt i faget.

– Hvorfor er det så viktig?

– I begynnelsen handlet det mest om åpenhet, om å kjempe mot stigmatisering og diskriminering og skape rom for å prate om psykiske lidelser og ruslidelser uten skam. Så ser jeg mer og mer at det å ha med seg erfaringskonsulenter i arbeidet med rus- og psykiske lidelser er veldig virkningsfullt.

– Jeg har god kontakt med og samarbeider mye med brukerorganisasjonene. Det vil merkes.
Lars Lien

Fra Hamar til Karasjok
Siden 2012 har Lien ledet Nasjonal kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse med base ved Sykehuset Innlandet på Hamar.

– Så har jeg en rekke bistillinger, sier han og ramser opp:

– Jeg har en 20-prosentstilling som overlege i Finnmarkssykehuset i Karasjok, ved Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og avhengighet (SANKS), der jeg har vært veldig opptatt av dette med transkulturell psykiatri. Jeg har også ledet det transkulturelle utvalget i Norsk psykiatrisk forening i flere perioder og leder det ennå.

– Dette kombinert med en ti-prosentstilling som professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), hvor jeg underviser studentene i Karasjok og et professorat på Høgskolen i Innlandet. Jeg jobber også som ekstern faglig leder for et tidsbegrenset prosjekt i Helsedirektoratet for å jobbe ut en ROP-modul i pakkeforløpet. Så jeg sprer meg tynt på mange steder, sier han.

– Nå tar du over roret etter Ulrik Malt i Norsk psykiatrisk forening. Blir dette vervet på toppen av alt det andre du driver med?

– Jeg må vel kutte ut noe. Men jeg vet ikke helt hva ennå.

En våt drøm
– Hva blir det viktigste for deg i rollen som leder av NPF?

– I og med at jeg er spesialist i både samfunnsmedisin og psykiatri, er nok tanken om å se psykisk helse i et samfunnsperspektiv viktig for meg.

– Hvordan vil medlemmene merke at det er akkurat du tar over roret?

– Jeg har god kontakt med og samarbeider mye med brukerorganisasjonene. Det vil merkes. Min våte drøm er en form for «kreftforening» for rus- og psykiatrifeltet. En pasientforening som sammen med NPF og andre foreninger kan fronte både fag og forskning innen vårt felt.

– Hvorfor er det så viktig når det allerede finnes mange pasient- og brukerforeninger innen feltet?

– Noe av det vil sliter med i dag er at de ulike brukerforeningene har ulike agendaer. Vi har jo Rådet for psykisk helse, men jeg tror vi trenger en sterkere paraplyorganisasjon hvor vi kunne finne frem til en felles plattform. Det hadde vært veldig spennende.

– Tror du det er mulig å få til?

– Ja, jeg tror det altså.

– I ferd med å bikke over
– Helsevalgkampen 2021 står for døren. Hva blir de viktigste kampsakene for norske psykiatere?

– Det har vært mye lovnader knyttet til psykisk helse og rusfeltet hele tiden. Det å jobbe for at den gylne regel blir fulgt, blir fulgt helt ned i helseforetakene, det er kjempeviktig.

– Kapasiteten vi har inne psykisk helse blir mindre og mindre. Liggetidene er nede på 17 dager i gjennomsnitt og sengetallet går dramatisk ned. Jeg er veldig for ambulante tjenester og har stor tro på FACT- og ACT-team, men det må være nok senger også.

– Alt kan ikke løses poliklinisk og jeg tror vi er i ferd med å bikke litt over i for lite kapasitet på sengesiden.

– Du nevnte den gylne regel, som svært få – om noen – helseforetak klarer å følge. Hvordan kan dette løses?

– Jeg har ikke noen god plan på hvordan det kan gjøres. Men igjen, jeg tror det kan ligge noe å ha en sterkere brukerorganisasjon. Mange andre pasientgrupper har sterke brukerorganisasjoner i ryggen. Politikere og toppleder hører på brukerne. Det gjør også vi som jobber innen feltet.

Taler varmt for rusreformen
– Hva tenker du om rusreformen?

– NKROP har vært veldig tydelige på at rusreformen trengs og taler varmt for den.

– Vi tror at avkriminalisering er viktig, særlig for personer med samtidig rusmisbruk og alvorlig psykisk sykdom.

– Dette vil gjøre at de slipper den skammen og ubehaget det fører med seg at politiet er ute etter å ta dem for brukerdoser.

– Vi tror på en humanisering av dette feltet, selv om vi vet lite om effekten av det, særlig når det gjelder ungdom. Jeg har ikke sett noen overbevisende studier på at en avkriminalisering nødvendigvis vil føre til mye mere rusbruk blant ungdom, men jeg mener uansett at betydningen det har for dem som sliter mest, veier opp for den uroen. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

EFTA-DOMSTOLENS RÅDGIVENDE UTTALELSER

– Vil ha betydning for godkjenningspraksis

Kreftkonferansen

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!