Lover tiltak for bedre varsling

– Som det påpekes i rapporten, er det positivt med en mer profesjonalisering og et mer fristilt varslingsmottak, sier Stein Helge Tingvoll, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen ved Sykehuset Innlandet.

Revisjonen er gjennomført av Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset Innlandet HF skal nå utarbeide en tiltaksplan i samarbeid med Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF, som har hatt en tilsvarende revisjon. Tiltaksplanen skal presenteres for styret i andre kvartal.

Målet for revisjonen har vært å undersøke om helseforetaket har etablert en hensiktsmessig ordning for å varsle om kritikkverdige forhold, som ivaretar lovkrav og legger til rette for god håndtering av varsling. Under styremøtet 18. mars fikk styret presentert konklusjoner og anbefalinger for forbedring fra rapporten. 

I presentasjonen ble det blant annet trukket frem at minimumskravene i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A ikke er godt nok innarbeidet, og at rutinen ikke er fullt ut oppdatert i tråd med endringer gjeldende fra 1. januar 2020. 

Konsernrevisjonen anbefaler å styrke forankring av, og kommunikasjon om, varsling som verdi. Varslingsrutinen oppdateres med tydelige roller og ansvar, samt gjeldende krav og grunnleggende prinsipper, og en utvidelse og styrking av varslingsmottakets rolle og kompetanse.

– Organisasjonen fremstår preget

Foretakstillitsvalgt Stein Helge Tingvoll synes det er bra at varslingsordningen gjennomgås.

– Det er viktig. Noen ganger er det lav terskel for å varsle, og noen ganger er terskelen høyere. En slik gjennomgang vil hjelpe, sier Tingvoll.

– I rapporten beskrives organisasjonen som preget av flere kompliserte varslingssaker, har du en kommentar til det?

– Det stemmer. Flere varslingssaker har vært omtalt i mediene: Reinertsen-saken blant annet, og en siste sak på medisinsk avdeling. Dette har vært krevende saker, sier Tingvoll.

– Hvordan kommer det til uttrykk at det preger organisasjonen?

– I begge sakene engasjerte legegrupper på avdelingene seg. Dette påvirker drift gjennom å skape uro. I forbindelse med slike saker foretas undersøkelser og intervjuer. Det er viktig å avdekke kritikkverdige forhold, men det er også viktig med balanse. Det er vanskelig; slike saker skaper uro blant kolleger og ansatte.

Vil ha klarere retningslinjer

– Hva betyr det for de ansatte at det nå skal utarbeides en tiltaksplan og at det arbeides med dette?

– Jeg tror det er viktig. Det er bra at lovendringene som trådte i kraft i fjor, kommer inn. Jeg tror det er viktig å gjøre varslingsordningen mer kjent, og få denne type informasjon ut til alle ansatte.

– Jeg ønsker meg enda klarere retningslinjer om hva som er et varsel. Og at det er opp til et uavhengig mottak å vurdere hva som er et varsel.

Fra 2018 til oktober 2020 var det registrert 17 varslingssaker, som i hovedsak knyttes til arbeidsbelastning, omstillingsprosesser, myndighetsmisbruk og trakassering.

– Knyttet til omstilling

Administrerende direktør Alice Beate Andersgaard skriver i en epost til Dagens Medisin at helseforetaket vil legge rapporten til grunn for videreutvikling av varslingssystemet.

– Hva sier du til beskrivelsen «Organisasjonen fremstår å være preget av flere kompliserte varslingssaker de senere år»?

– Det har de senere årene vært varslinger knyttet til omstilling der det stilles spørsmål ved om kravene til forsvarlig helsehjelp oppfylles. Relatert til dette er det også varslet om stor arbeidsbelastning for de ansatte – og dermed spørsmål om de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø. Det har også vært varslingssaker tilknyttet påstander om kritikkverdig lederatferd. 

– Vil du si at organisasjonen er preget? I så fall, hvordan?

–  I enkelte enheter har mange vært involvert, og der har varslingen preget enheten.

– Hva sier du til at det i rapporten beskrives at det er en grad av frykt for at ytringer om kritikkverdige forhold skal bli et varsel?

– SI legger til grunn Arbeidsmiljølovens bestemmelser om at det er innholdet i ytringen, og hvem som sier ifra, som avgjør om det er et varsel.

– Kan du fortelle mer om hva dialogen med Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF, som ble nevnt på styremøtet og i styredokument, går ut på?

– Målsettingen med samarbeidet er erfaringsutveksling, og derigjennom læring på tvers.

Modenhetsskalaen

I rapporten skårer sykehusets varslingsordning mellom nivå en og to på en skala på fire nivåer av modenhet i utforming av varslingsordningen.

Nestleder i styret, Torbjørn Almlid, spurte under styremøtet om man ved å komme opp på nivå tre og fire i skalaen, vil få flere varsler – eller om varslene blir bedre behandlet?

– Målet er ikke å få flere saker inn i varslingskanalen. Målet er å få en trygg og god varslingskanal som tar tak i de sakene som kommer, på en god måte. Ved å bevege seg opp til nivå tre, vil man ha på plass en ordning som oppleves som trygg, og som i større grad vil forebygge store, vanskelige saker, svarte Signe Sagabraaten, oppdragsleder og ansvarlig for gjennomføring av revisjonen.

I rapport for Vestre Viken HF, som skårer likt som SI på skalaen, står det at Varslingsutvalget i helseforetaket og eksternt valsingsmottak i 2019 og frem til juni 2020 ikke mottok nye varslingssaker, men at utvalget skal ha «avvist» noen saker.

Sykehuset Telemark HF skårer to av fire. I rapporten står det at Varslingsutvalget ved foretaket har behandlet fire saker siden etablering i 2018, og at sakene er tilknyttet arbeidsmiljøutfordringer. Antallet beskrives å være et relativt lavt tatt i betraktning antall ansatte.