Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Helse- og omsorgsminister Bent Høie ser at fristbruddordningen har forbedringspotensial. Både når det gjelder å fremme samarbeid mellom privat og offentlig helsetjeneste, og når mekanismer som kan forebygge at pasienter beholdes lenger enn nødvendig av økonomisk hensyn. 

Foto: Vidar Sandnes

Åpner for å gjøre endringer i fristbruddordningen

Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpner nå for å gjøre endringer i rammeavtalene mellom Helfo og fristbruddleverandører som kan forebygge at ordningen misbrukes av økonomiske hensyn.

Publisert: 2021-03-18 — 19.21

Dagens Medisin har i en serie av artikler vist hvordan fristbruddordningen, slik den er rigget i dag, påvirker sykehusene og de private leverandørene.

I et intervju med Dagens Medisin torsdag formiddag sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at det viktigste for ham, er at pasientene får et tilbud når sykehus ikke klarer å holde den medisinsk fastsatte fristen de er pålagt.

– Hovedinntrykket mitt er at fristbruddordningen fungerer. Den fungerer bedre nå når det er sykehusene som har ansvaret for å melde fra til Helfo. Før var det pasienten som måtte finne ut av dette selv og da ble dette en pasientrettighet på papiret for de mest ressurssterke pasientene, sier han.

–  Så er det er sikkert forbedringspotensial i alle ordninger, men grunnprinsippet mener jeg er viktig, legger han til.

ÅPNER FOR ENDRING: Helseminister Bent Høie (H) deltok torsdag kveld i NRK Dagsnytt 18, der Dagens Medisins artikler var utgangspunkt for debatt om fristbuddordningen.

Foto: Skjermdump NRK

– Helseregionen sitt ansvar

For Finnmarkssykehuset, går fristbruddkostnadene på bekostning av evnen sykehuset har til å ansette folk, slik at de kan unngå fristbrudd i fremtiden. Administrerende direktør Siri Tau Ursin beskriver det som en kostnadsspiral de ikke kommer seg ut av.

– Helseregionene har sørge for-ansvaret for pasientene i sin region, det innebærer også å betale for nødvendig helsehjelp, uansett hvem som gir helsehjelpen. Sykehusene har i oppgave å gi pasienten behandling etter de fristene som er gitt. Hvis de ikke gjør det selv, så er det viktig for pasienten at de har rett til å få behandling et annet sted. Dette er en frist som er medisinsk fastsatt, minner han om.

– Hvis sykehusene opplever at de ikke har god nok bemanning på dette området, må de prioritere å bemanne opp. Det vil raskt kunne gi en bedre situasjon. Sykehusene har et helhetlig ansvar for sin egen økonomi. Hvis de har et regnskap som viser at de kan unngå fristbrudd ved å oppbemanne, og dette vil det være økonomisk lønnsomt for sykehuset, er det ingen grunn til å vente. Da er det bare å gjøre det.

– Om fristbruddordningen fungerer eller ikke kan ikke være basert på erfaringene fra disse få pasientene i Finnmark, sier Høie.

Hvis opposisjonen nå går inn for å avvikle denne ordningen, er det jo nok et område der de setter systemet foran pasientene.
Bent Høie

En utfordring med tverrfaglighet

– Helfo sier fristbruddavtalene ikke legger opp til samarbeid om pasienten, hvordan mener du det harmonerer med den tverrfagligheten fagfolkene understreker som så viktig for denne pasientgruppen?

– Jeg mener det å jobbe tverrfaglig bør gjelde alle. Dette er noe vi har utfordringer med også i den offentlige helsetjenesten når det gjelder denne pasientgruppen og noe av årsaken til at vi har innført pakkeforløp for psykisk helse.

– Min ambisjon er at pakkeforløpene også skal omfatte de private og ideelle aktørene, for å sikre at man har et tilsvarende samarbeid rundt de pasientene som er hos avtalespesialistene for eksempel.

– Et forbedringspotensial

– Er det behov for å legge til rette for samarbeid i rammeavtalen som inngås mellom Helfo og de private fristbruddleverandørene?

– Jo, absolutt, det kan helt klart være et forbedringsområde som sikrer dette. På samme måte som det bør være en del av de avtalene som helseregionene selv inngår med private.

– I hvilken grad ser du at avtalene, som er uten begrensinger i behandlingsmengde eller -lengde, kan åpne for misbruk fra de privates side?

– Begrensningen ligger jo i at man skal gjøre det som er faglig riktig, basert på faglige vurderinger. Behandling av psykiske lidelser er ofte er veldig individuelt. Og det er viktig å ikke komme i en situasjon der pasienter som ikke er ferdigbehandlet får avsluttet sitt behandlingsløp.

– Fristbruddleverandører har både et medisinsk ansvar for pasienten og et økonomisk ansvar for bedriften. Hva tenker du om å holde denne balansegangen?

– Det bør være mulig å balansere disse hensynene. Her bør man se til hvordan dette håndteres i de avtalene som en har mellom helseregionene og de private. De fleste som får behandling av private, de får det gjennom de avtalene helseregionen har. Det betyr at en bør se om de samme mekanismene i fristbruddavtaler.

Forebygge mislighold

– Takstsystemet i avtalespesialistordningen favoriserer å ta inn flest mulig nye, gjennom å ha en høyere takst for de første timene og en lavere etter hvert som tiden går. Timeprisen i fristbruddordningen er flat, uansett hvor mange eller hvor mye du behandler. Der kan det lønne seg å behandle lengst mulig, fordi tilfanget av nye pasienter er så ekstremt uforutsigbart. Burde ikke disse takstene harmonisere?

– Det kan absolutt være en måte å gjøre det på. Det er de første timene av behandlingen som krever mest, fordi man skal avklare en rekke forhold og diagnostisere, for eksempel. Mens lengre ut i forløpet kan dette endre seg. man skal avklare om diagnose og lignende. Det kan godt være at Helfo bør se på hvordan de kan gjøre avtalene mer spesifikke på den type spørsmål.

– Det ligger ikke noe incitament for de private til å prioritere i fristbruddavtalene. Hvilke konsekvenser kan dette få mener du?

– Jeg ser at dette kan være et problem, men da snakker vi igjen om en overbehandling av pasienter. Skal private beholde både tillit og sikre seg avtaler fremover, må de opptre på en måte at det de gjør, står seg godt i en faglig vurdering.

– Et tillitsbasert system, basert på den enkeltes samvittighet?

– Sånn er det jo også i den offentlige helsetjenesten, at mye er basert på det. Men det vil jo være kortsiktig tenking hvis en aktør misbruker den tilliten. Da vil man både kunne risikere en faglig smekk av Helsetilsynet, men også risikere å ikke få nye avtaler.

Lite attraktive avtaler

– Det er en utfordring å få aktører til å delta i fristbruddkonkurranser. Helfo har i flere tilfellet ringt opp aktører og bedt dem levere tilbud. Hva sier det om interessen for fristbruddordningen?

– Det er en utfordring at ordningen er uforutsigbar. Mange foretrekker nok å få avtaler gjennom helseforetakene der de er sikret et visst antall pasienter. Fristbruddordningen er jo avhengig av at det meldes fristbrudd, og de siste årene har det vært en nedgang i antall fristbrudd. Jeg forstår at dette ikke er den avtalene aktørene springer mest etter, men Helfo har et ansvar for å tilby dette, og da er det jo denne måten de kan gjøre det på, å ta direkte kontakt med aktuelle aktører eller oppsøke de som eventuelt kan tilby dette.

– Systemet foran pasienten

– Ap, Sp og Sv har alle gått ut og varslet fra en fullstendig gjennomgang til en skroting av ordningen. Hva tenker du om det?

– Jeg er helt åpen for alle endringer og forbedringer i ordninger som ikke svekker pasientenes individuelle rettigheter.

– Hvis opposisjonen nå går inn for å avvikle denne ordningen, er det jo nok et område der de setter systemet foran pasientene. Det er gjenkjennbar rødgrønn politikk som jeg er uenig i.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!