Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

God veiledning kan bedre rekrutteringen av fastleger

Det haster med gode strategier for å rekruttere leger til fastlegeyrket, som å kreve veilederkurs for å bli sertifisert som veileder av allmennleger i spesialisering (ALIS). Hvis kompetansen honoreres, kan ALIS-veiledning bli attraktivt og forsvares inn i en fastlegehverdag.

Publisert: 2021-03-01 — 11.49

Morten Munkvik

Kronikk: Morten Munkvik, fastlege i Stavanger og veilederkoordinator i Legeforeningen

DEN 1. MARS i 2019 – nøyaktig to år siden akkurat i dag – ble det innført nye regler for spesialistutdanning i allmennmedisin. Den nye spesialistforskriften medfører store endringer. Allmennleger i spesialisering (ALIS) fikk nå blant annet læringsmål som skulle godkjennes, kursanbefalinger og anbefalte læringsaktiviteter.

Etter to år med det nye spesialiseringsløpet skulle man kanskje tro at ordningen var godt implementert, og at leger i spesialisering (LIS) feide gjennom de ulike leddene av utdanningen uten større fartshumper. Sånn er det imidlertid ikke.

Se også: Fastlegene betaler prisen for at Samhandlingsreformen ikke virker

VEILEDNINGEN. Det mest problematiske for mange ferske ALIS-er er de fire timene med én til én-veiledning per måned – som kreves for 10,5 måned i hvert av de fem årene spesialiseringen varer.

Veiledningskravet er et fornuftig tilskudd til spesialiseringskravene, men gjennomføringen har vist seg å være vanskelig. Kommunen er utdanningsvirksomheten som skal oppnevne og sørge for tilstrekkelig kompetanse hos veilederen, men eneste formelle krav er at veiledningen skal gis av lege som allerede er spesialist i allmennmedisin. I enkelte tilfeller kan til og med dette kravet fravikes.

Veiledningskravet er fornuftig, men gjennomføringen har vist seg å være vanskelig. Og veiledningskompetente kolleger bør ikke bli stående på utsiden fordi de føler at viktig kompetanse ikke verdsettes

UTFORDRINGEN. En ALIS vil, for mange fastlegekontor som er presset på kapasitet, være en kjærkommen ekstra ressurs inn i driften. Utfordringen dukker opp når ALIS-en ikke får veileder. Enkelte kommuner har stilt et ultimatum: dersom ingen lege på det gitte senteret vil påta seg veilederansvaret, kan ikke ALIS-en jobbe ved dette senteret.

Et slikt pressmiddel vil kunne gjøre at utdanningskandidaten føler seg som en belastning, og ikke som en kjærkommen ressurs og god allmennlegekollega.

VEILEDER «UNDER TVANG». Det er ikke et krav om at veileder og ALIS skal jobbe på samme legesenter, men for å sørge for kontinuitet og fremgang i spesialiseringsløpet, og samtidig sikre en ny kollega inn i driften, blir resultatet ofte at en lege ved senteret føler seg tvunget til å takke ja til å være veileder. Legen påtar seg gjerne rollen uavhengig av interesse for eller kompetanse i veiledning.

Noen kommuner har valgt å lønne sine veiledere bedre enn oppgitte satser. Dette har gjort det mer attraktivt å veilede i disse kommunene, og på den måten øker rekrutteringen inn i allmennlegefaget.

Dessverre er ikke dette en gjengs innstilling i Kommune-Norge. Resultatet blir at veiledningskompetente kolleger flere steder blir stående på utsiden fordi de føler at viktig veiledningskompetanse ikke verdsettes av utdanningsvirksomheten.

DET HASTER! Den nye spesialistforskriften kommer i en tid hvor oversikter viser at fastleger aldri før har hatt mer å gjøre. Veiledning av ALIS kommer på toppen av alle mulige andre arbeidsoppgaver, men det er likevel viktig at det settes av ressurser til veiledning av høy kvalitet, da dette er av betydning for så vel faglig utvikling som rekruttering til faget. Stadig flere kommuner rapporterer om få søkere til fastlegehjemler som lyses ut, og det haster dermed med gode strategier for å rekruttere leger til fastlegeyrket.

Det er potensielt store ringvirkninger ved ikke å legge til rette for god veiledning av ALIS i kommunene. Leger kan vegre seg for å begynne på spesialiseringen, kommuner som utdanningsvirksomhet kan mangle tilstrekkelig antall veiledere, og kvaliteten på veiledningen som gis kan rammes.

REKRUTTERINGSTILTAK! Løsningen er ikke enkel. Det finnes kommuner som har ansatt veiledere i ti prosents stillinger, og det er kommuner som helst ønsker veiledere med formell veilederkompetanse. Det som er tydelig med den nye forskriften, er at veiledning står helt sentralt for å sikre gode spesialiseringsløp. Utdanning av én til én-veiledere er i gang.

En formålstjenlig plass å begynne, bør være å kreve veilederkurs for å sertifiseres som ALIS-veileder. Denne kompetansen bør honoreres slik at ALIS-veiledning blir attraktivt og kan forsvares inn i en fastlegehverdag.

I tur kan dette øke rekruttering til et fag som sårt trenger alle nye kolleger de kan få.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Ivar Halvorsen 01.03.2021 15.45.43

    Lege

    Du skriver at veiledning må honoreres, slik at det fremstår som attraktivt. Sannheten er vel at det i dag er et ikke ubetydelig tapsprosjekt, for veilederen. Det har med kostnadene i fastlegepraksis å gjøre. Driftskostnadene er i gjennomsnitt > kr 70.000 per måned. KS-avtalen tilbyr knapt halv kostnadsdekning, og ofte lav lønn. Skal man redusere listelengden sin for veiledningen, så blir regnestykket langt verre. Det er samme historien - over hele linjen: man forutsetter stadig mer arbeid, ut over rammene for praksisen, til en lav kostnad.

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!