Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Er FHIs krisehåndtering av virusmutasjoner god nok?

Klarer Norge å håndtere pandemikrisen og utbruddet av nye virusvarianter godt nok i fortsettelsen? Resultatet henger sammen med den faktiske evnen til effektiv krisehåndtering som myndigheter og regjering utøver – kombinert med en langsiktig strategi og dynamisk tenking.

Publisert: 2021-02-10 — 17.34

Lidia I. Myhre

Kronikk: Lidia I. Myhre, seniorrådgiver i strategisk sikkerhet i konsulentselskapet Insam

DET ER IKKE vanskelig å være enig med avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI), når hun i en artikkel i NRK 7. februar påpeker at det viktigste verktøyet for å stoppe videre smitte, uansett type virusvariant, er strategien testing, smittesporing, isolering og karantene (TISK).

Håndtering av pandemi er likevel vesentlig mer omfattende enn TISK-strategien.

KRISELEDELSE. Siden mars har det daglige arbeidet FHI ellers gjør, blitt til det som i sikkerhetsfaget sorterer inn under kriseledelse. Dette innebærer en rekke oppgaver som blant annet grundig kartlegging og effektiv bruk av fagressursene man faktisk besitter, effektiv koordinering på tvers av fagmiljøene og dynamisk tenking for å komme trusler i forveien.

Det finnes flere definisjoner av kriseledelse. Jeg velger i denne sammenhengen å bruke det som professor emeritus i kriseledelse ved Universitetet i Sør-California, Ian Mitroff, peker på i sin bok Crisis Leadership - Planning for the Unthinkable: «Kriseledelse handler om å tenke på det utenkelige – og som mange som mulig utenkelige ting du kan tenke på. Koble dem sammen i ulike varianter og tenkesett og bygge faktisk evne til å opptre handlekraftig – før, under og etter en krise».

UTENKELIG, ELLER? Siden pandemien kom, har vi sett en rekke eksempler i mediene som ut fra denne definisjonen kan klassifiseres som avvik i krisehåndteringsarbeidet hos flere aktører. Det kan se ut som om FHIs håndtering av testing etter muterte koronavarianter føyer seg inn i rekken.

Utbruddet av den britiske og sørafrikanske virusvarianten i Norge kan umulig ha kommet som en overraskelse verken på FHI, regjeringen eller oss andre som holder oss orientert om utviklingen av situasjonen. Kriseekspert Mitroff snakker om «det utenkelige», men når det gjelder trusselen for mutasjonsvarianter, snakker vi heller om et godt tenkelig scenario. Også her i Norge. Det er derfor viktig at ansvarlige myndigheter sikrer håndterbare testingssystemer som raskest mulig kan fremskaffe nødvendig informasjon om virusmutasjonene.

NÅR DET GÅR GALT. I boka «Sikkerhet og ledelse» (2017) peker seniorforsker og førsteamanuensis Tor Olav Grøtan i Trondheim på nødvendigheten av sikkerhetstenking som en del av lederoppgaven: «Ledelse handler (kanskje) noen ganger utelukkende om å skape og flyte videre på suksess. Men når det knyttes til sikkerhet, handler ledelse til syvende og sist om å forholde seg til og ta ansvar for noe stygt, ubehagelig og uønsket. Når noe først går (tilstrekkelig)galt, er sikkerheten per definisjon ikke god nok».

Nye trusler vil komme, både de tenkelige og de utenkelige. Er det mulig å unngå fallgruvene for krisehåndtering i fremtiden?

FHI brukte 13 dager på å analysere det muterte viruset fra Nordre Follo. Det kommer frem at både Haukeland universitetssjukehus, Ullevål sykehus og St. Olavs hospital, som er i stand til å utføre variantanalyser mye raskere, ikke var blitt involvert i denne viktige oppgaven. Avdelingsdirektør Line Vold svarer slik«Det svært store behovet for sekvenseringsresultater kom i forbindelse med oppdagelsen av den engelske varianten. Vi har vært i dialog med de mikrobiologiske miljøene rundt i Norge gjennom hele pandemien, og har godt samarbeid med disse». (NRK 7. februar 2021)

Når FHI viser til dialog og samarbeid med de mikrobiologiske miljøene – hvorfor har ikke flere sykehus med kapasitet til å utføre jobben på vesentlig kortere tid, blitt involvert tidligere?

FALLGRUVENE. Områdedirektør Geir Bukholm i FHI forklarer den lange tiden Norge har brukt på testing av virusmutasjoner, med «et resultat av at Danmark har hatt denne virusvarianten i sirkulasjon lenger enn Norge har hatt» (NRK 25. januar 2021).

Heller ikke dette argumentet harmonerer med viktige prinsipper som kriseledelse bygger på.

Fallgruvene som er tilknyttet krisehåndtering, er mange. Det kan for eksempel være at ressursbruken overvurderes eller undervurderes, tidsbruken undervurderes og koordineringen der mange aktører er involvert går for tregt. Situasjoner preget av tidspress, usikkerhet og stadige overraskelser kan medføre at tilgjengelig, verdifull informasjon blir oversett.

VIKTIG OPPGAVE. Kan det tenkes at FHIs i denne saken har gått i noen av disse fallgruvene? I så fall; hva kan gjøres for å unngå dette i fremtiden?

Nye trusler vil komme, både de tenkelige og de utenkelige.

Hvor godt Norge vil klare å håndtere pandemikrisen og utbruddet av nye virusvarianter videre, vil være proporsjonalt med den faktiske evnen til effektiv krisehåndtering som myndigheter og regjering utøver – kombinert med en langsiktig strategi og dynamisk tenking.

FHI har en viktig oppgave i denne sammenheng.


Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er utdannet ved Handelshøyskolen BI med mastergrad i sikkerhetsledelse. Hun er tilknyttet teknologiselskapet Innovasjon gjennom samarbeid (Insam), som arbeider med samfunnsinnovasjon og integrert by- og stedsutvikling og sikrer ledelse og integrasjon i utviklingsprosesser og -prosjekter. Myhre er også generalsekretær i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!