Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Har vi råd til at leger går dobbel turnus?

At vi tvinger norske leger som er utdannet i Danmark, til å utføre dobbel turnustjeneste, kommer verken det norske helsevesenet eller pasientene til gode. Det er tungrodd og sløseri av ressurser.

Publisert: 2021-02-09 — 17.50

Maren Brodshaug

Kronikk: Maren Brodshaug, sjette års medisinerstudent ved Syddansk universitet i Odense og leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf) Utland

DEN 1. MARS starter mange spente leger i LIS1-turnus. Etter mange års arbeid i Norsk medisinstudentforening (Nmf) og Legeforeningen er det i denne runden 138 flere stillinger enn tidligere.

Vi er godt på vei mot de 200 nye stillingene som Helsedirektoratet anbefaler, men vi er ennå ikke i mål.

Se også: Nok legespesialister er en nasjonal oppgave

DANSK-NORSK LØSNING? Norske leger som er utdannet i Danmark, kan være med på å løse problemet.

Høsten 2019 var det i underkant av 350 norske medisinstudenter i Danmark. Dermed uteksamineres det 20–60 norske leger fra danske universitet hvert eneste semester. Disse studentene må etter en seksårig medisinutdanning ta klinisk basisutdanning (KBU) – tilsvarende turnustjeneste før de kan komme hjem og ta LIS1 i Norge. De ender altså med å gå «dobbel turnus».

Er det ikke ineffektivt å tvinge norske leger med medisinerutdanning fra Danmark til å gjenta store deler av tjenesten? I Norge kan LIS1-køen bli kortere for alle, uten at det trenger å koste staten en krone

INEFFEKTIVT? Danmark-studentene er godt stilt, med gratis utdanning i et helsesystem som måler seg med det norske, både når det gjelder oppbygging og kvalitet. KBU er fortsatt trekningsbasert og gir alle studenter ved danske universitet krav på jobb rett etter studiet. Dette er ikke bare en økonomisk forutsigbarhet for studenten, men det sikrer også et helt års arbeidserfaring som lege, som er avgjørende for å få LIS1.

KBU består av seks måneder på sykehus ved kirurgisk eller medisinsk avdeling og seks måneder i allmennpraksis. Arbeidshverdagen er tilrettelagt med kurs, supervisjon og oppfølging med veileder. Derfor mener jeg det er vanskelig å finne argumenter for hvorfor dette ikke kan sammenlignes med LIS1.

Legene som kommer tilbake til Norge for å søke LIS1, har dermed allerede fullført to tredeler av en LIS1-stilling. Er det ikke da ineffektivt å tvinge disse legene til å gjenta store deler av tjenesten?

STØRRE GJENNOMSTRØMMING. I Helsedirektoratets rapport «Vurdering av antall LIS1-stillinger» konkluderes det med at det er nødvendig å opprette flere LIS1-stillinger, eller på annen måte øke gjennomstrømmingen i spesialistutdanningen, for eksempel ved å benytte andre stillinger til å oppnå læringsmål for LIS1.

Ved å benytte oss av den erfaringen KBU-legene har, og tilrettelegge for at KBU kan godskrives som deler av LIS1, kan stillinger frigjøres til andre nyutdannede leger. LIS1-køen blir kortere for alle uten at det trenger å koste staten en krone.

Argumentet om at alle skal ha erfaring fra det norske helsevesenet, er en god tanke, men likevel vil jeg påpeke at de aller fleste studenter i utlandet enten har sommerjobb eller hospiterer i Norge i løpet av studietiden.

SLØSERI. Det danske helsevesenet kan i aller høyeste grad måle seg med det norske, både når det gjelder struktur og kvalitet. Det er paradoksalt at en utdanning fra det nabolandet som kanskje ligner oss mest, ikke anerkjennes i Norge. At vi tvinger norske leger som er utdannet i Danmark, til å utføre dobbel turnustjeneste, kommer verken det norske helsevesenet eller pasientene til gode. Det er tungrodd og sløseri av ressurser.

Jeg vil påstå at det er svært få nordmenn som ville ha følt seg utrygge hvis de fikk behov for behandling i Danmark. Burde vi ikke da også stole på at utdanningen er jevngod med vår egen?

Én enkelt LIS1-stilling koster rundt to millioner kroner. Samtidig er medisinutdanningen en av de dyreste. I dag ender KBU-legen med 30 måneder «turnustjeneste» i et dobbelt forløp, mens andre står i kø. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er enorm, og koster skattebetalerne både i Danmark og i Norge. Hvordan kan vi rettferdiggjøre en sånn praksis?

TA ENDRINGSGREP – NÅ! Ved å benytte KBU som en ressurs til å godskrive deler av LIS1 for godt over 50 leger årlig, kan vi raskere bidra til å få ferdigutdannede norske spesialister.

Vi vil spare samfunnets midler og lette LIS1-køen.

Dersom det gjøres en endring nå, vil vi reelt sett nærme oss de 200 LIS1-plassene Norge trenger for å dekke eget legebehov.

For å kunne dekke eget legebehov – det burde vi klare!


Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Oddmund Suhrke 10.02.2021 10.47.00

    Overlege

    Den danske parallellen til LIS1, er en modell som norske myndigheter burde se nærmere på. KBU har varighet på 12 måneder, og er likt fordelt mellom sykehus og allmennlegetjeneste. Den norske modellen er snart 70 år, og det meste er endret i studieopplegget siden 1954. Både LIS1 og KBU er nå starten på videreutdanningen mot å bli spesialist; ikke lenger en del av studiet. 12 måneder synes å være en god start i så måte, med et godt strukturert kursopplegg. Tidligere var det minimalt med kursing i turnustjenesten. Og ved å redusere sykehusdelen, kan man øke antall stillinger betydelig. Uten økte kostnader. Og muliggjøre økt vekt på allmenmedisinsk kompetanse.

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!