Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Alle mann til livbåtene, eller?

I en situasjon med omfattende smittefare, og et begrenset antall vaksiner, i hvert fall i starten, må man prioritere. Det åpner for etiske dilemmaer.

Publisert: 2020-12-30 — 11.27

Ann-Chatrin Leonardsen

Kronikk: Ann-Chatrin Leonardsen, anestesisykepleier, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, forsker Sykehuset Østfold

PÅ TAMPEN AV et år preget med pandemi, usikkerhet og sosiale begrensninger introduseres den endelig: koronavaksinen. Som så mange ganger før har diskusjon med min aller høyst kognitivt oppegående, tidligere politiker-farmor på snart 102 år fått meg til å reflektere. Hun fikk nemlig en telefon fra fastlegen sin forleden, med beskjed om at en av de første vaksinene var tiltenkt henne.

Farmor takket høflig nei. Som hun sa: «vaksinen burde gå til helsepersonell og unge mennesker i risikogrupper først!» Valget begrunner hun på to vis: for det første har hun selv levd et langt liv, og andre trenger dette mer. For det andre sier hun «Jeg er så frisk som jeg er nå. Denne vaksinen er fremdeles usikker, jeg vet jo ikke hvordan jeg ville reagere på den».

MASSESKADE. Situasjonen får meg til å tenke på Titanic. Her var det for lite livbåter til alle ombord. (Rike) kvinner og barn ble prioritert til en plass ombord. I følge de svenske forskerne Erlinder og Erixon har dette blitt en vanlig sosial norm til sjøs, også kalt ”havets uskrevne lov”, og ridderligheten sees på som en egenskap hos sjøfolk. De har gjennomgått 18 store sjøfartskatastrofer fra 1800-tallet til i dag. Gjennomgangen viser at kvinner jevnt over har halvparten så stor sjanse for å overleve som menn. For barna er oddsene enda dårligere. Forskerne konkluderer med at å prioritere kvinner og barn fremfor menn kan bidra til at de har mer lik sjans til å overleve.

I utgangspunktet er dette et umulig valg. Som når man presenteres for umulige etiske dilemmaer: du kan redde en ut fra et brennende hus, hvem velger du? I en masseskadesituasjon (som en stor ulykke med mange kritisk skadde) er det enighet om at «I en hendelse med stor ubalanse mellom behov og ressurser kan det være mange kritisk skadde eller utfordrende geografiske og værmessige forhold. Da kan man ikke bruke omfattende ressurser på pasientene med minimal sjanse for overlevelse uten at det kan gå på bekostning av andre kritisk skadde.»

FØRST TIL LIVBÅTEN. I Norge har man følgende prioriteringsrekkefølge:

Som når man presenteres for umulige etiske dilemmaer: du kan redde en ut fra et brennende hus, hvem velger du?
  1. Beboere i sykehjem 
  2. Alder 85 år og eldre
  3. Alder 75-84 år 
  4. Alder 65-74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:  organtransplantasjon, immunsvikt, hematologisk kreftsykdom siste fem år , annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift),nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon , kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
  5. Alder 55-64 år med disse sykdommene/tilstandene: Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon, immundempende behandling ved autoimmune sykdommer, diabetes, kronisk lungesykdom, fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere), demens, kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk), hjerneslag, og annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
  6. Alder 45-54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 
  7. Alder 18-44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 
  8. Alder 55-64 år 
  9. Alder 45-54 år

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

FÅR INGEN LIVBÅT. Hva angår frontlinjen i Norge, helsepersonell, angir koronavaksinasjonsprogrammet: «Dersom smitten øker kan det bli være aktuelt å prioritere noen grupper av helsepersonell.  Det kan dreie seg om helsepersonell som selv har økt risiko for å bli smittet, og som av kapasitetshensyn må være tilgjengelige dersom smitten øker. Dette er ennå ikke avgjort».

Folkehelseinstituttet oppgir følgende begrunnelse for denne prioriteringen:

  • De eldre og personer med enkelte sykdommer og tilstander er de som har størst risiko for alvorlig forløp og død.  
  • Beboere i sykehjem ser ut til å være særlig utsatt. 
    Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19. Ved høy alder øker også forekomsten av de sykdommene som vi vet gir økt risiko for alvorlig forløp og død dersom de får koronavirus (risikogruppene) 
  • Risikoen stiger bratt fra 60-årene og oppover, både for sykehusinnleggelser og død. 
  • Ved å beskytte disse med vaksiner, vil vi redusere alvorlig sykdom og dermed også redusere belastningen på helsevesenet og alle som jobber der.

Beslutningene er utredet og vurdert i ulike instanser.

ANBEFALINGER FRA USA. The Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP) i USA anbefaler derimot to grupper som aktuelle for prioritert vaksinering: 1) helsepersonell og 2) beboere på langtidsinstitusjoner (som sykehjemspasienter). Dette begrunnes med at tidlig beskyttelse av helsepersonell er kritisk for å bevare kapasiteten for å ivareta både covid-19 pasienter og andre pasienter. Sykehjemspasienter bør prioriteres på grunn av alder, underliggende sykdom, at de bor tett og derfor har økt risiko for infeksjon og alvorlig sykdom dersom de blir smittet.

Folkehelseinstituttet anbefaler videre fem, rangerte mål med koronavaksinasjonsprogrammet. De anbefaler at når to eller flere av målene kommer i konflikt, så bør man prioritere det høyest rangerte målet:

  1. Redusere risiko for død
  2. Redusere risiko for alvorlig sykdom
  3. Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur
  4. Beskytte sysselsettingen og økonomien
  5. Gjenåpne samfunnet

HER OG NÅ. Dersom vi ser til våre naboland Sverige og Danmark ser vi hvilke konsekvenser overfylte sykehus har. I Norge vet vi at vi har manko på helsepersonell på alle nivåer- også i normalsituasjoner. Risiko for død og alvorlig sykdom blant dem som først er smittet reduseres først dersom man har kompetent helsepersonell til å ivareta dem.

Ved vaksine av sykehjemsbeboere reduseres sykdom og død blant denne gruppen, men ikke forøvrig i samfunnet. Sykehjemsbeboere er svært lite mobile og/eller aktive i samfunnet forøvrig- og smitten på sykehjemmene er brakt inn der av helsepersonell, og kanskje i mindre grad av pårørende, idet det har vært besøksstopp i lange tider?

Er det mest hensiktsmessig å sende helsepersonell i livbåten først?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Ellen Nergard 04.01.2021 16.21.51

    Lege

    Helsepersonell må prioriteres for vaksinasjon mot Covid-19 i Norge såsom i de fleste andre land. Visstnok er smittepresset fremdeles forhodsvis lavt i Norge, men dette kan raskt endre seg, spesielt med mer smittsomme virus-varianter. Prioriteringen er utredet og vurdert av Oslo Economics med en samfunnsekonomisk analyse. En undres på om de vurderte effekten av vedvarende psykologisk stress på helsepersonell. Som pensjonert anestesiolog med alder og ekstra risikofaktorer, vil jeg absolutt at yngre, yrkesaktive kolleger burde vaksineres før meg.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!