FORMIDLING: – Det vil bli meget viktig å formidle dette på en god og troverdig måte til befolkningen generelt, men også helsepersonell spesielt, sier Daniel Heinrich, overlege ved Akershus universitetssykehus. Foto: Arkiv

Foto:

– Ville skepsisen vært like stor hvis vaksinen var mot kreft?

Daniel Heinrich, overlege på Akershus universitetssykehus tror ikke det hadde vært like stort behov for overbevisning hvis en vaksine hadde kunnet forbygge opp mot 95 prosent av alle krefttilfeller.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

En spørreundersøkelse gjennomført blant medlemmer av Norsk Sykepleierforbund viste at mange sykepleiere var usikre på om de ønsker å ta en vaksine mot covid-19, skrev NRK tidlig i desember. Opinion sin koronamonitor for desember, publisert 21. desember, spurte 10 000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot covid-19 når den kommer. To av tre svarer ja, hver fjerde svarer vet ikke, mens en av ti sier nei.

– Jeg synes det er meget oppmuntrende og positiv at flertallet vil ta vaksinen, men to av tre er nok ikke tilstrekkelig for å få full «flokkimunitet». Dersom vi klarer å vaksinere 90 prosent av befolkningen innen rimelig tid og vaksinen(e) har den effektivitetsgraden som studiene viser, er pandemien trolig over for Norge sin del. Skepsisen til vaksinene er heldigvis på vei ned og etter hva jeg hører også mye lavere enn i andre land, sier Heinrich.

Sammenligner testing

– Det er trolig ikke fornuftig å sammenligne kreftmedikamenter med covid-vaksiner direkte. Men hvordan disse vaksinene er testet sammenlignet med et kreftmedikament kan vi se litt på.

– De to vaksiner det er publisert fase 3-studiedata på er testet på flere titalls-tusen mennesker, et typisk kreftmedikament er som regel testet på cirka 1000 pasienter før den søkes godkjent.

Heinrich påpeker at variasjoner forekommer, men at det er aldri så mange som 10 000 eller flere som har testet en kreftmedisin før den søkes godkjent.

– Det har blitt påpekt at oppfølgingstiden er kort og at man ikke kan si noe om langtids- eller sjeldne bivirkninger av covid-19 vaksinene og det er korrekt. Men det betyr ikke at det ikke er riktig tidspunkt for å godkjenne disse. Oppfølgingstiden er sjeldent mye lengre for et nytt kreftmedikament og sjeldne bivirkninger vil uansett kun unntaksvis ha dukket opp under den initiale utprøvingen.

– Nesten fraværende

Heinrich poengterer at han som spesialist i onkologi hverken har spisskompetanse i infeksjonsmedisin eller spesifikt på vaksiner.

– Slik at det nok bør være opp til andre å forklare nøyaktig hvilken type vaksiner vi får i første omgang.

– Men i data som er publisert om covid-vaksinene forekom vaksinereaksjoner hos litt over halvparten, og bivirkninger generelt hos cirka en tredjedel av testpersonene i vaksinestudiene. Alvorlige eller til og med livstruende bivirkninger var nesten fraværende, og det var ikke flere i vaksinegruppen sammenlignet med placebo gruppen.

Heinrich, som er leder i Norsk onkologisk forening, forteller at det i nye kreftmedikamenter som regel er tett opp mot 100 prosent av testpersonene som får bivirkninger. Og at det i moderne immunterapi-studier har vært opp til, og over to tredjedeler av pasientene som får alvorlige eller livstruende bivirkninger.

– Når det gjelder effektiviteten, det kreftmedikamentet som virker hos 95 prosent har jeg til gode å se. Og bare tenk hvis man hadde funnet en vaksine mot kreft som forebygger 95 prosent av alle krefttilfeller. Jeg tror ikke man hadde vært nødt til å overbevise folk like mye om å ta den.

– God formidling viktig

I Opinions undersøkelse for desember tilsvarer andelen nordmenn som svarer ja en oppgang på syv prosentpoeng siden forrige undersøkelse i november. Andelen som svarer nei går ned med seks prosentpoeng fra målingen i november.

Undersøkelsen viser at i underkant av seks av ti nordmenn er bekymret for at en covid-19-vaksine kan ha uheldige bivirkninger.

– Jeg har full forståelse for bekymringen. Det meste som er nytt og ukjent kan utløse frykt og bekymringer. Imidlertid kan man ut ifra foreliggende resultater berolige alle med at det faktisk hittil er observert kun lette og totalt sett også få bivirkninger, de aller fleste velkjente vaksine-reaksjoner. Det vil bli meget viktig å formidle dette på en god og troverdig måte til befolkningen generelt, men også helsepersonell spesielt.

I snitt siste måneder svarer 73 prosent av de spurte ja på spørsmålet "Hvis en trygg og effektiv vaksine mot koronaviruset blir utviklet, kommer du til å ta den?" i Opinions koronabarometer. Ni prosent sier nei, mens 18 prosent svarer vet ikke.

Powered by Labrador CMS