Vær bevisst på helserelatert risiko!

Kronikk: Mona Solberg, praktiserende akupunktør MAF, forskningsansvarlig i Akupunkturforeningen og fagrådsmedlem i Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM)
Christoph W. Korn, forskningsleder ved Institutt for Systems Neuroscience, University Medical Center Hamburg
Frauke Musial, professor i helsetjenesteforskning – alternativ behandling ved NAFKAM, Institutt for Samfunnsmedisin ved Fakultet for helsevitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet

ALLE MØTER situasjoner der vi er nødt til å foreta vurderinger med tanke på helserelatert risiko. Helsepersonell vurderer risiko opp mot effekt av en behandling, andre ganger for oss som pasienter, og for seg selv som friske individer som tar livsstilsvalg.

Det interessante med disse vurderingene er at vi foretar en realistisk estimering av risiko når det gjelder andre enn oss selv, men når vi vurderer vår egen risiko, har vi en tendens til å underestimere den. Dette psykologiske fenomenet har blitt undersøkt i mange fagfelt, og N. D. Weinstein satte fenomenet i et helseperspektiv så tidlig som på 1980-tallet.

SKJEVVURDERING AV RISIKO? Optimistic bias – definert som underestimering av egen risiko eller optimismeskjevhet– har blitt undersøkt i forbindelse med røyking, bruk av setebelte i bil, risiko for å utvikle sykdom, og i mange andre sammenhenger.

Vitenskapelige studier har vist at helsepersonell har en tendens til å overestimere sin egen helse sammenlignet med gjennomsnittet av befolkningen. Dette fenomenet kalles «self assessment bias». En studie av Walfish et al. viste for eksempel at helsearbeidere innen psykisk helse overvurderte sine egne faglige prestasjoner, og undervurderte sine pasienters forverring.

Det er derfor nødvendig å stille spørsmål om objektiviteten i disse nytte-/risikovurderingene som helsepersonell og terapeuter foretar, med tanke på sin egen dyktighet som behandler.

ERFARINGSBASERTE AVGJØRELSER. Evidensbaserte kliniske retningslinjer, som veileder en kliniker gjennom behandlingsvalg, finnes for mange sykdommer, diagnoser eller symptomkonstellasjoner. I tilfeller der det er lite vitenskapelig evidens, må helsearbeidere, både i og utenfor helsevesenet, ta avgjørelser som er basert mer på erfaring enn på vitenskapelig evidens.

I disse tilfellene er det særdeles viktig å være oppmerksom på optimismeskjevhet. Ikke bare med tanke på seg selv som terapeut, men også for pasienten/klienten. Vi ønsker å kalle denne spesielle situasjonen for «optimistic bias by proxy» – fordi personen som blir eksponert for denne skjevvurderingen av risiko, er en tredje person, for eksempel en pasient eller klient.

PANDEMIEN. Covid-19-pandemien er et drastisk eksempel på at optimismeskjevhet er særlig aktuelt.

Christoph W. Korn og medarbeidere har undersøkt hvordan befolkningen i England, Tyskland og i USA praktiserer avstandsregler, håndhygiene – og hvordan de opplever sin egen risiko for å bli smittet av covid-19.

De foreløpige funnene viser at individer viser en optimismeskjevhet i forhold til mulighet for å bli smittet av covid-19, og i tillegg en optimismeskjevhet når det gjelder å smitte andre hvis de selv er smittet.

UNDERVURDERT RISIKO. Korona-regelverket i Norge har hatt bred offentlig støtte, men allikevel er det mange som ikke forholder seg til reglene. Brudd på karanteneregler skjer i alle befolkningsgrupper, og dessverre også blant helsepersonell og andre helsearbeidere. Dette er da en typisk situasjon der man først foretar en skjevvurdering av sin egen risiko for å bli smittet, og med dette øker sannsynligheten for å smitte andre som man selv er ansvarlig for.

Etter vår mening er «optimistic bias by proxy» en undervurdert risiko for pasientsikkerheten. Vi mener at det er en manglende oppmerksomhet både i og utenfor helsevesenet, og blant helsepolitiske beslutningstakere, overfor denne spesielle typen risiko.

BEVISSTHET. Vi tenker at det første man kan gjøre med dette, er å ha en åpen diskusjon rundt temaet. Å ha en bevissthet rundt disse ikke så tydelige risikosituasjonene som oppstår i forbindelse med behandling, er essensielt for å bedre pasientsikkerheten.

Optimismeskjevhet bør være en del av undervisningsmaterialet i alle utdanninger hvor behandling av pasienter er i sentrum, og en beskjedenhet overfor behandlingseffekt og bevissthet rundt risiko.

Og sist, men ikke minst: En aktiv involvering av pasienten i disse nytte-/risikovurderingene trengs på organisatorisk, politisk og individuelt nivå.

Ingen øvrig oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven