Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Akson – igjen

Vårt mentale bilde av journalen er et museum for pasientens historie – ofte med feil merkelapp på de støvete artefaktene. Skal vi bruke store summer på en bedre tilgang til dette museet?

Publisert: 2020-12-04 — 05.40

Kronikk: Jon Hareide Aarbakke, rådgiver

I MINE TO tidligere kronikker i Dagens Medisin har jeg kritisert journalsystemet Akson langs to dimensjoner:

  • Behovsforståelse og «løsningshorisont».
  • Arkitektur – og dermed kostnad.

I dette innlegget vil jeg fokusere på det første igjen, ettersom det er et tema som får minimalt med oppmerksomhet.

Jon Hareide Aarbakke

I DEN SAMME FELLA? Den første kronikken viste til eResept, som i realiteten satte strøm på en papirprosess og dermed tapte en mulighet til et kvantesprang til en felles legemiddelliste for pasienter. Faren for at Akson går i den samme fella, er overhengende – det vil si at man ikke evner å tenke nytt og løsrive seg fra etablerte mønster.

Den andre kronikken viser til at e-helse i Norge i dag er basert på en distribuert arkitektur der informasjon forvaltes lokalt og sys sammen med integrasjoner. Dette har en viss kostnad. Når man introduserer en ny arkitektur i tillegg, en sentralisert arkitektur som Akson eller Helseplattformen, tilfører man et nytt kostnadsledd, men man blir ikke kvitt det gamle – resten av landet. Man får én for prisen av to: Man løser de samme utfordringene på to måter, og må betale to ganger.

EN DREINING. Sentraliserte løsninger har en betydelig kostnad og kompleksitet utover summen av enkeltløsninger.

Så lenge diskusjonen dreier seg om «journal», har vi tapt alle sammen

Vi ser at omfanget av Akson har endret seg underveis. Nå omtales fastlegene kun i bisetninger, og fokuset er på kommunene. Dette kan ha sammenheng med at Legeforeningen har markert motstand overfor Akson,

og brukt betydelige ressurser på å dokumentere dets svakheter; jamfør Legeforeningens nettsider. Ved bo- og behandlingssentre er det sykepleiere som dominerer, og deres fagforening har stilt seg positiv. Det samme har ordførerne. Her har man endelig funnet noen som hilser Akson velkommen.

TILGANG TIL MUSEET? Min vurdering er at så lenge diskusjonen dreier seg om «journal», har vi tapt alle sammen.

For kort tid tilbake skrev overlege Berit Grandaunet ved St. Olavs hospital en kronikk i Dagens Medisin om svakhetene ved journal – konsipert som en bunke tilbakeskuende dokumenter med rikelige mengder copy&paste der fokus er på historien – kanskje med et øye på juridisk ryggdekning.

Det er nettopp dette som er vårt mentale bilde av journalen; et museum over pasientens historie, ofte med feil merkelapp på de støvete artefaktene. Skal vi bruke store summer på bedre tilgang til museet?

TENK NYTT! Selvsagt er dette preget av historien og vanene. Like selvsagt er det at vi må bryte med dette tankesettet. Journalen trenger et nytt navn, og et nytt innhold: Et levende verktøy for dialog mellom pasient og behandlere og pårørende, der man ser hva som skjer og hva som skal skje; ikke bare hva som har skjedd. For det er det minst interessante.

For oss med IKT-bakgrunn er det også ekstremt viktig å lytte til helsepersonell og forstå at dette er et område der menneskelige vurderinger – og menneskelig valg – er sentrale størrelser, i tillegg til harde fakta. Vår fremtidige «journal» eller helse-app må ha dette i sentrum. Ofte handler det om å leve med sykdom(mer) på en best mulig måte, og dette kan ikke journalen bidra til i det hele tatt.

EN MULIGHET. Ingen utredninger kan ta oss på den reisen vi bør ta. Det må helt andre grep til.

Nå som kortene stokkes på nytt for Akson, foreligger det en åpenbar mulighet til å invitere leverandører, leger, sykepleier, pleiepersonell, jurister, helseøkonomer og forskingsmiljøer til nytenking. Til å tenke nytt, helt nytt, om hvordan vi kan utnytte informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) til det vi egentlig er opptatt av – og ikke bare for pasienter på alders- og pleiehjem.


Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er ansatt i PROMIS Navigate AS, et privat konsulentfirma innen IKT-arkitektur, men i denne artikkelen uttaler han seg på egne vegne.


Dagens Medisin, 20/21-utgaven fra Kronikk og debattseksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Fokke F van der Meer 08.12.2020 18.11.50

    Siv. ing.

    Hvor kommer opensafely.org inn?

  • Rune Olsen 04.12.2020 12.59.10

    Lege

    Godt innlegg! Direktoratet for e-helse er uvanlig transparent når de forteller hvor krevende det er å få til en felles legemiddelliste. Når det derimot gjelder gigantprosjektet Akson, til en prislapp på minst 22 milliarder kroner, så er det nesten ikke grenser for hvilke muligheter systemet gir så lenge alle spiller på lag. Barrack Obama sin administrasjon, tilførte 36 milliarder dollar for å få fortgang i digitaliseringen av helsejournalier i USA, men 10 år senere ser man lite effekt av disse pengene. For leger i USA oppgis digitale journalsystemer som en av de viktigste årsakene til utbrenthet ("Death by a Thousand Clicks"). Tid brukt i journalsystemer går utover pasientbehandlingen og brukersnittet åpner for nye typer feil. Erfaringene med Epic er lik i også andre land. Innføringen av Akson i Norge blir å gjenta andre sine feil, men håpe på et annet resultat. Vi har i Norge mye kompetanse og en unik posisjon for å tenke nytt. Dette er en mulighet vi bør gripe.

Nyheter fra startsiden

EFTA-DOMSTOLENS RÅDGIVENDE UTTALELSER

– Vil ha betydning for godkjenningspraksis

Kreftkonferansen

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!