Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

MASTERPLAN: Karl Vestli, konstituert direktør i Direktoratet for-ehelse, og prosjektleder for Veikartet for e-helse, Elin Høyvik Kindingstad er svært fornøyd med sin nye "masterplan" for e-helseløsninger i Norge.

Foto: Vidar Sandnes

Slik vil de ha veien videre for e-helse de neste fem årene

–  Enkelt sagt så er det en slags masterplan for hva som skal skje i e-helse de neste fem årene.

Publisert: 2020-11-30 — 15.28

SKØYEN, OSLO (Dagens Medisin): Slik beskriver Karl Vestli, konstituert administrerende e-helsedirektør, det ferske veikartet for nasjonale e-helseløsninger som Direktoratet akkurat er ferdig med.

– Veikartet skal samle sektoren om et felles situasjonsbilde. Enkelt sagt så er det en slags masterplan. Vi forteller hva som skjer nå: Hva som er planen for hvert enkelt prosjekt, hvordan det henger sammen i tid, og hvordan prosjektene henger sammen med andre prosjekter eller aktører som de er avhengig av å fungere sammen med.

Legemiddelliste er kjempevanskelig. Rett og slett.
Karl Vestli, E-helsedirektør

–  Veikartet bestemmer ikke at «dere skal gjøre det og det», men det gir oversikt over hvilke løsninger og aktører som er avhengige av hverandre, og hva som må til av prioriteringer, sier Vestli. Sammen med prosjektleder for veikartet, Elin Høyvik Kindingstad, er han svært fornøyd med å ha fått det ferdig.

– Ansatte i helsetjenesten, og pasientene, er opptatt av tid og vil ha svar på når de kan ta i bruk nye løsninger. Veikartet strekker seg til 2025. Hvorfor en femårsperiode?

– Oppdraget fra departementet var at det skulle være forutsigbart og realistisk. Skal det være nettopp dét, så må vi har en relativt kort tidsramme. Vi ønsket å se dette i sammenheng med Akson, og beslutningene som tas før Akson journal eventuelt kommer, sier Høyvik Kindingstad.

– I veikartet ser vi på hvilke endringer som sektoren samlet jobber med i perioden. I et program vil man forvente at målene skal være nådd når programmet avsluttes. Men et veikart er bare et innblikk i hva som skjer i en viss tidsperiode, og man vil ikke nødvendigvis ha kommet i mål med alle endringene innenfor tidsperioden man har valgt å se på, legger hun til.

LOVER IKKE NOE: – Vi vil være forsiktige med å love noe. Det er ikke alt som er sikret finansiering, sier Karl Vestli, som nylig gikk inn som konstituert direktør etter at Christine Bergland sa opp.

Foto: Vidar Sandnes

– Hva ligger det av forpliktelser i veikartet?

– Det som kommer frem i veikartet er de planene som aktørene har forpliktet seg til. Det er tydelig merket hva aktørene planlegger, og hva vi ser vil være en naturlig fortsettelse av dette, sier hun.

Karl Vestli viser til at aktørene ikke har forpliktet seg til finansieringsbeslutninger i 2024 og 2025 gjennom dette veikartet.

– Men vi synliggjør hva som er forpliktelser nå, og i 2021. Veikartet viser også hva som må til når virksomhetene skal ta løsningene i bruk. Da må de forplikte seg, og gjøre sin del av jobben for at de nasjonale e-helseløsningene skal gi gevinster, sier han.

– Veikartet beskriver at det er en stor fordel å innføre nasjonale løsninger i kommunene før Akson, hvorfor?

–  Det vil ta tid før vi kan ta i bruk Akson journal.  Derfor vil det å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger ute i kommunene, før kommunene har innført en felles kommunal journalløsning, være en fordel for tidlig å oppnå god samhandling,sier Høyvik Kindingstad.

– Kan ikke vente med samhandling
– De nasjonale løsningene for e-helse vi har i dag, er selve bærebjelken i samhandlingen vi har. Så det er utrolig viktig at vi ikke venter med samhandling til Akson journal har kommet, men at vi begynner å jobbe med det allerede nå. Det å jobbe med samhandling utfordrer noen ansvarsforhold, og vi må begynne å jobbe med det slik at det ikke blir «big bang», men at vi gradvis jobber mer og mer med dette, sier Høyvik Kindingstad.

–  Rapporten beskriver blant annet også risikoen ved gjennomføring av de ulike prosjektene?

–  Å beskrive risiko er en av tingene som er viktigst for oss. Dette for at vi skal få et helhetsblikk fra vi er enige om å gjøre noe felles for å løse problemstilling, fram til en løsning er i bruk ute i sektoren. Det er første gang vi tar dette helhetsperspektivet, gitt at vi ikke bare er en leverandør lenger, men et direktorat. Da er det viktig å forstå hvor langt vi er kommet med de ulike prosjektene, og hva som nettopp er utfordringer og risiko nå. Ofte er løsninger laget ferdig fra nasjonalt hold, men så blir de ikke tatt i bruk – og vi kommer ikke videre.

–  Er Kjernejournal et slikt eksempel på en nasjonal løsning brukes lite?

MÅ IKKE VENTE: - Det er utrolig viktig at vi ikke venter med samhandling til Akson journal har kommet, sier prosjektleder for veikartet, Elin Høyvik Kindingstad.

Foto: Vidar Sandnes

– Vi etterlyser tall på hvor mye denne er tatt i bruk, slik at vi kan styre bedre og se helheten, sier hun.

Gordisk knute
Særlig pasientens legemiddelliste (PLL) er etterspurt, og både leger og politikere har rast mot det de mener er direktoratets sendrektighet med å få denne på plass.

På spørsmål til Vestli om hva som er vanskeligst å løse av de ulike prosjektene i veikartet, er han kjapp med svaret:

–  Legemiddelliste er kjempevanskelig. Rett og slett.

Han fortsetter:

– Spør hvem som helst; det er noe av de mest kompliserte man kan holde på med, legger han til.

– Skyldes dette at den ikke har blitt prioritert?

–  Vi utsetter ikke ting fordi det er komplisert, snarere tvert imot. Men det er fordi pasientens legemiddelliste er et eksempel på en type prosjekt som krever så mye samtidighet i beslutninger, og så mange «avhengigheter» i alle ledd.

–  Jeg så noen som tegnet en gordisk knute når det kommer til legemiddelarbeidet. Det er et godt eksempel; Alle vil dette veldig sterkt, vi prioriterer det, og det samme gjør sektoren og virksomhetene. Men det handler om at du skal finne de rette tekniske variantene, du skal ha tjenestenes verktøy - EPJ-systemene – og så er det også en ny måte å jobbe på, som må prøves ut. Nå har vi en ny plan, og konkrete aktiviteter i 2021 for dette.

–  Så dette skal vi løse, sier han.

–  Politikere og andre har ropt høyt om særlig kravet om legemiddelliste og at det må skje fort. I hvilken grad er det frustrerende, samtidig som det er en komplisert oppgave å løse?

– Jeg tror alle skjønner at det er vanskelig. Det betyr ikke at man ikke skal rope høyt om det. Men det er klart at man noen ganger kan ønske seg at det arbeidet vi tross alt gjør hadde blitt sett og anerkjent. Det er blitt gjort veldig mye på legemiddelområdet i Norge i løpet av de siste årene. Vi er utrolig utålmodige i denne sektoren, fordi det gjør vondt at ting ikke er som vi skal ha det.

Lover ingenting
– Vi ser også under pandemien at man gjerne skulle hatt enda bedre løsninger. Men heldigvis har vi hatt mange gode løsninger å bygge på i pandemitiden. Dette er også et veldig godt eksempel på hvor relevant og nyttig et slikt veikart er - fordi det synliggjør omfanget av hvor avhengig de ulike delene av helsetjenestene er av hverandre. Og kommunene skal kunne gå inn i veikartet og vite hva de må forberede seg på, og hvordan. For de må gjøre sin del av jobben når løsningen er ferdig.

 I 2025 vil helsetjenesten ifølge veikartet oppleve at helsenorge.no er ytterligere tatt i bruk, at det er mer digital dialog - og mer tilgang til journaldokumenter. Målet er også å fullføre utbredelsen av e-resept slik at den også kommer inn i sykehjem og kommunal omsorgstjeneste, blant annet.

Men Vestli understreker at Veikartet ikke lover noe.

–  Vi vil være forsiktige med å love noe. Det er ikke alt som er sikret finansiering. Det må fortsatt gjøres årlige prioriteringer. Så kan noe bli forsinket, eller ferdig før tiden, som også får konsekvenser. Men gitt at alle gjør jobben sin, og gjør det de sier de skal, så kan vi komme i mål. Vi har en ambisjon om at veikartet skal bli et lett tilgjengelig dynamisk verktøy: Man skal kunne gå inn å se på status på innføring av kjernejournal i pleie- og omsorg, og på pasientens legemiddelliste. Det er en rimelig forventning mener jeg.

–  Det er fortsatt ikke slik at en lege på Ullevål sykehus i Oslo kan gå inn og hente opp informasjon om en pasient som har vært på UNN i Tromsø. Mellom noen få sykehus er det imidlertid mulig, hvorfor er det slik fortsatt i 2020?

–  Det handler om system og lovverk, jus og organisatoriske regler. Når den legen i Oslo ber om dette, for eksempel fra UNN, så gjør den legen en del vurderinger om deling av informasjonen. Å omsette den vurderingen legen gjør om deling, til teknologi slik at det går automatisk, er en krevende prosess, forklarer Høyvik Kindingstad.

–  Det kommer jo mange planer hele tiden, hvordan blir veikartet mottatt, tror dere?

Akson journal

– Vi opplever at sektoren har tatt positivt imot dette, de har etterlyst det - og de har etterlyst at det er direktoratet som leverer det, sier Vestli.

– Hvor er vi nå med Akson journal?

– Vi venter jo på at Stortinget skal ta en beslutning hvorvidt de vil finansiere det videre arbeidet. Og blir det slik er det kommunene som skal drive arbeidet videre. Vi vil bidra med ressurser og kompetanse. Vi har veldig stor tro på arbeidet som kommunene har satt i gang for å rigge dette til på sin side. Men det avhenger av Stortinget, vi får ta det derfra, sier Vestli.

–  Ulike sykehus og andre lager ulike løsninger, noen ganger hver for seg. Hvorfor kan man ikke noen ganger ta i bruk disse og gjøre dem nasjonale? 

–  Vi må legge til rette for at nettopp dette kan skje, når det er riktig. En av tingene vi ønsker med veikartet er å sørge for at de gode pilotene og utprøvingene faktisk kan skalere. Dette er litt av problemet i dag; at det er for fragmentert. Det betyr at norsk helsenæring har problemer med å få til vekst. Det vil vi gjøre noe med, sier Vestli.

–  Vi har hatt en god dialog med aktørene i sektoren som alle har bidratt til at vi har fått et godt veikart. Vi ser frem til å realisere ambisjonene og målene i veikartet fremover i tett samarbeid med alle aktørene i helse- og omsorgssektoren, avslutter Elin Høyvik Kindingstad.

Dagens Medisins artikler om En innbygger, en journal og Akson er samlet her

 

Veikartet legger opp til at dette skal skje de neste fem årene:

 

  • Flere og flere aktører i sektoren vil tilby administrasjon av behandlingsforløp, digital dialog og innsynstjenester til innbyggere gjennom Helsenorge mellom 2021-2025.
  • I perioden frem til 2023/2024 gjennomføres utvikling og utprøving av sentral forskrivingsmodul og pasientens legemiddelliste. E-resept innføres i sykehjem og hjemmetjeneste.
  • Helsepersonell får tilgang på dialogmeldinger og forbedrede henvisninger.
  • Helse Vest, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge planlegger å prøve ut muligheten for å ha en kilde for oppdatert og autoritativ kritisk informasjon.
  • Innsyn i journaldokumenter fra spesialisthelsetjenesten kommer gradvis frem mot 2022/2023.
  • Innenfor digital hjemmeoppfølging er planen å fortsette den pågående utprøvingen, og bruke de eksisterende prosjektene til å realisere et felles rammeverk for informasjonsdeling.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Post ASCO 2021

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!