Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Norsk studie: Lavt utdannede kvinner har høyere sannsynlighet for å få antidepressiva

Høyt utdannede kvinner hadde signifikant større sannsynlighet for ikke å bli behandlet med medisiner mot depresjon, sammenlignet med lavt utdannede kvinner.

Publisert: 2020-11-27 — 05.46

Hver tredje pasient med depresjon får antidepressiva av fastlegen, og det var altså kvinner med lav utdanning som skilte seg spesielt ut da norske forskere så på utdanningsnivå og medisinering.

Det er blant hovedfunnene i to studier som utgår fra Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen, NORCE Norwegian Research Centre.

Dette er den hittil største registerstudien på behandling av depresjon i allmennpraksis, ifølge Allmennmedisinsk forskningsfonds Forskningsnytt.

Den ene studien er nylig publisert i British Journal of General Practice Open

I alt 30,4 prosent av kvinnene og 33 prosent av mennene fikk medisin mot depresjon, og i all hovedsak var det fastlegene som skrev ut resept. Nesten ni av ti pasienter fikk antidepressiva som eneste medisin, ifølge studien.

Høyt utdannede kvinner hadde altså signifikant større sannsynlighet for ikke å bli behandlet med medisiner mot depresjon, sammenlignet med kvinner med lav utdanning.

Hos menn var det derimot ingen sammenheng mellom utdanningsnivå og behandling med legemidler.

Lav utdanning er definert som kun folkeskole, mens høy utdanning er høgskole- eller universitetsutdanning.

– Som fastleger tenker vi at alle skal få likeverdig behandling, og en større bevisstgjøring kan bidra til å unngå uberettiget variasjon ved behandling av pasienter med depresjon, sier Anneli Borge Hansen, som er førsteforfatter av studien, til Forskningsnytt. Hun er fastlege i Bergen og stipendiat ved AFE Bergen

Ifølge Borge Hansen gir ikke registerdata grunnlag til å si noe om årsaker til de forskjellene man fant i studien. Hun viser også til at retningslinjene for behandling av depresjon anbefaler samtaleterapi som førstevalg hos alle, og legemiddel i tillegg ved mer alvorlig depresjon.

– Tidligere forskning har vist at kvinner generelt er mer positive til samtaleterapi enn til legemidler. Kvinner med høy utdanning kan også tenkes å være mer skeptisk til legemiddelbivirkninger. Det er godt mulig at dette påvirker fastlegers behandling, sier hun ifølge Forskningsnytt.

Den andre studien er publisert i Family Practice, og finner at langtidssyke kvinner med diagnosen depresjon i større grad får samtaleterapi enn alle andre pasienter med depresjon.

 

Forskningsprosjektet «Depresjon i allmennpraksis» er så langt det største registerbaserte prosjektet i norsk allmennpraksis. Det omfatter også kvalitative studier og intervjuer av leger, psykologer, psykiatere, pasienter og Nav-ansatte.

  • Prosjektet har data fra samtlige fastlegepasienter som fikk diagnosen depresjon i 2015 hos fastlegen sin og som ikke hadde fått diagnosen i spesialisthelsetjenesten og ikke hadde fått diagnosen eller behandling for depresjon det siste året før studieinklusjon. 

  • Dataene er innhentet fra syv nasjonale registre: Fastlegedatabasen, KUHR (kontroll og utbetaling av helserefusjoner), Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret, FD-trygd, Folkeregisteret og Utdanningsdatabasen.

  • Inngår i Forskningsrådets program HELSEVEL og har fått 15 millioner kroner for perioden 2019-2022. Prosjektene vil løpe ut 2025.

  • Prosjektet, som er et samarbeid mellom flere instanser, ledes fra Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen), NORCE Norwegian Research Centre.
 Kilde: Allmennmedisinsk forskningsfond

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Egild Thorsen 30.11.2020 19.41.21

    Ansatt

    For noko tullball. All verdas utdanning, kan ikkje gjera oss immune, frå denne deprimerande mørketia. Hadde vore intressant å vete kor mykje antidepressiva som vert skrive ut i "vinterhalvåret",i samanlikning med sommartia.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!