– Å gi for mye medisinsk behandling av pasienter i livets siste fase kan forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse, heter det fra Legeforeningens fagråd og leder Cecilie Risøe. Arkvifoto.

Foto:

Ber om konkrete tiltak for å redusere overbehandling ved livets slutt

–  Det er et spørsmål om man skal gi nye kreftkurer eller legge pasienter på respirator, for eksempel. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Dette sier Cecilie Risøe, som er leder for fagstyret og faglandsrådet i Legeforeningen. Rådet oppfordrer nå de fagmedisinske foreningene til å foreslå konkrete tiltak for å redusere medisinsk aktivitet som kan medføre overbehandling i sluttfasen av livet.

– Å gi for mye medisinsk behandling av pasienter i livets siste fase kan forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse.

Det uttaler rådet, og viser til norske undersøkelser som viser at bruken av sykehustjenester for en eldre person var særlig intensiv de siste to levemånedene - og at åtte prosent av alle pasienter som dør av kreft, får cellegift mindre enn åtte uker før dødstidspunktet.

–  Vi vil få frem at legen bør informere pasienten godt og snakke med dem på et tidlig tidspunkt når det nærmer seg slutten av livet. Det er lettere å bare tilby aktiv behandling - men det er ikke alltid det pasienten faktisk ønsker, om de er godt informert om fordeler og ulemper ved denne behandlingen, sier Cecilie Risøe.  

– Oppfatter du at det er vanskelig å snakke om dette?

– Det sies at det er en vanskelig samtale. Men erfaringen fra de av oss som gjennomfører den, er at det egentlig ikke er så vanskelig. 
– Man vinner veldig mye på å diskutere dette med pasienten, om hva som er viktig for den det gjelder i siste fase. Det er en forberedelse på at livet nærmer seg slutten. Det er veldig viktig å få luftet de tankene. Pasienter er ikke like; noen vil gjerne ha en samtale om hva som er mulighetene, andre ikke.

 – I en slik samtale vil det alltid bli sagt at det ikke er snakk om å stoppe lindrende behandling, som smertestillende og kvalmestillende, understreker hun.

– Det er et spørsmål om man skal gi nye kreftkurer eller legge pasienter på respirator for eksempel; hvor aktiv skal man egentlig være.

Pårørende, som ofte blir pasientens advokat, kan presse på for at pasienten skal tilbys behandling i håp om at man kan lure døden.

–  Pårørende kan gi viktig tilleggsinformasjon, men skal slippe å sette begrensninger. Som lege er det først og fremst pasienten og dennes ønsker vi forholder oss til, så lenge vedkommende ikke er svært mentalt svekket.

Rise viser til at det for trygge og erfarne leger kan være lettere å si at man bør endre fokus i behandlingen, og si at «nå må vi gjøre de dagene du har igjen så gode som mulig i stedet for litt flere dager med klart dårligere kvalitet».

Slik er ordlyden i resolusjonen som nylig ble vedtatt av faglandsrådet i Legeforeningen:

Faglandsrådet oppfordrer alle fagmedisinske foreninger til:

  • å fremme anbefalinger for å sikre gode beslutningsprosesser i livets sluttfase
  • å foreslå tiltak innen eget fagfelt for å redusere medisinsk overaktivitet som kan medføre overbehandling i sluttfasen
  • å formulere kriterier for å målrette tiltakene nevnt over
Powered by Labrador CMS