Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vil en covid-19-vaksine være kostnadseffektiv?

En effektiv coid-19-vaksine vil stoppe pandemien, forebygge sykdom og død og stanse kostbare smitteverntiltak i Norge og andre land. Med de vaksineprisene regjeringen antyder, vil vaksinering være meget kostnadseffektivt i et helsetjenesteperspektiv – og generere gigantiske verdier for samfunnet ellers.

Publisert: 2020-11-11 — 04.50

Christoffer Bugge

Kronikk: Christoffer Bugge, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo Economics
Erik Magnus Sæther, seniorpartner i Oslo Economics
Ivar Sønbø Kristiansen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO og Oslo Economics

Erik Magnus Sæther


COVID-19-PANDEMIEN
er nå i sin åttende måned i Norge. Mange anser vaksine som løsningen, og mer enn 150 vaksinekandidater er under utvikling. En effektiv vaksine vil løse store problemer, men reiser også vanskelige spørsmål. Hva er en akseptabel pris? Bør staten finansiere all vaksinering? Hvordan skal vaksine fordeles globalt?

Ett av regjeringens mål for legemiddelpolitikken er lavest mulige priser. Et viktig spørsmål er da om covid-19-vaksinen vil være kostnadseffektiv når Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har antydet en kostnad på 100–500 kroner per vaksinedose

MODELL. Prioriteringsmeldingen anfører at samfunnet bør være villig til å betale minst 275.000 kroner for et kvalitetsjustert («godt») leveår. For å belyse kostnadseffektiviteten av en potensiell covid-19-vaksine, har vi utviklet en enkel helseøkonomisk modell som fanger opp helsegevinster og kostnader i helsetjenesten. Vi beregner også de samfunnsøkonomiske gevinster ved vaksinering, herunder gevinstene ved å slippe karantene.

Vår modell simulerer to forløp: Ett for Norge med effektiv vaksine fra 1. januar 2021, og et annet der epidemien dør ut av seg selv etter tre år – når i alt 1,79 millioner mennesker har vært smittet. Vi baserer oss på en rekke forutsetninger fra forskningslitteraturen, Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet og regjeringens ekspertgruppe (Holden-utvalget).

METODE. Våre beregninger fanger opp unngåtte sykdomstilfeller, behandling i helsetjenesten, karantener og testing. Kostnadene faller enten på helsetjenesten eller samfunnet ellers; samfunnskostnader.

FHIs covid-modell beregner fremtidige sykdomstilfeller og sykehusopphold gitt at virus har et replikasjonstall på 1,1, 1,2 og 1,3. Vi har valgt det midtre anslaget, hvilket tilsier 1,79 millioner smittede innen epidemien dør ut, hvorav 100.000 allerede er antatt smittet når vaksineringen starter. Vi antar, i tråd med anslag fra FHI, at 0,3 prosent av de smittede kommer til å dø av sykdommen med en aldersfordeling tilsvarende dem som hittil er døde av covid-19.

Erfaringene fra den pågående pandemien gjør det rimelig å drøfte Prioriteringsmeldingens standpunkt på nytt

Antallet tapte leveår er beregnet ut fra forventet restlevetid i ulike aldre, men justert ned fordi mange som dør, har underliggende sykdommer. Vi antar at vaksinering krever to doser som hver vil koste 500 kroner, pluss vaksineringskostnadene til personell og reiser med videre. Dette er i tråd med at regjeringen har satt av 3,77 milliarder kroner til covid-19-vaksine i statsbudsjettet for 2021.

KOSTNADSEFFEKTIVITET. Med våre forutsetninger vil en 100 prosents effektiv vaksine forebygge 1,7 millioner smittetilfeller, 5000 dødsfall og 75.000 sykehusinnleggelser. Unngåtte sykdomstilfeller og død representerer 45.000 gode (kvalitetsjusterte) leveår. Dette vil bety 18 milliarder kroner i unngåtte kostnader for helsetjenesten. Vaksineringen vil samlet koste i underkant av seks milliarder kroner. Netto besparelse per kvalitetsjustert leveår blir dermed på 335.000 kroner.

Hvis vi antar at 80 prosent av befolkningen vil bli vaksinert, tilsier våre beregninger at en akseptabel pris per vaksinert person vil være i underkant av 7000 kroner – gitt en betalingsvillighet på 275.000 kroner for et godt leveår.

VERDI FOR SAMFUNNET? I tillegg til å beregne kostnad per godt leveår ved vaksinering, kan man beregne hvilken verdi vaksinering tilfører samfunnet. Dersom vi legger til grunn en verdi på 275.000 kroner for et godt leveår, utgjør de vunne gode leveår cirka 12 milliarder kroner. Hertil kommer tapt verdiskaping; arbeidsfravær med videre, tilknyttet sykdom, prematur død og karantene, noe som utgjør cirka 25 milliarder. Den samlede verdien av vaksinen vil følgelig være i overkant av 30 milliarder kroner, som tilsvarer mer enn de samlede norske legemiddelkostnadene i 2019. Prioriteringsmeldingen argumenterer for at økt verdiskaping ikke skal tillegges vekt ved prioriteringer i helsetjenesten fordi det kan medføre nedprioritering av de som står utenfor arbeidslivet.

Smitteverntiltakene og global resesjon gir tapt verdiskaping langt utover det som er knyttet til sykdom, død og karantene. Trolig er de første langt de viktigste. Dette reflekteres i brutto nasjonalprodukt (BNP), som i 2020 antas å falle med fire prosent (121 milliarder kroner) i forhold til 2019.

Vår analyse er forenklet og bygger på mange usikre parameterverdier. Vi har antatt 100 prosents vaksineeffekt ved vaksinering av 80 prosent av befolkningen, og vi har sett bort fra mulige bivirkninger. Usikkerheten kan gå i retning av både mye større eller mindre vaksineverdi enn vi har anslått. Det kan se ut som om karanteneomfanget blir større enn vi har antatt, men på den annen side har behandlingen av alvorlig covid-19-syke blitt mer effektiv. Det kan tenkes at pandemien vil dø ut tidligere uten vaksine enn vi har antatt. Vaksineverdien er uansett langt høyere enn de 1,6 milliarder Norge har bevilget for utvikling av covid-19-vaksine eller de 3,8 milliardene som er foreslått bevilget til vaksinekjøp i statsbudsjettet for 2021. Vaksinekostnaden kan nokså sikkert være langt høyere enn de 100–500 kroner per dose som Helsedepartementet regner med å betale uten at vaksinen taper sin kostnadseffektivitet.

KONSERVATIV TILNÆRMING. Man kan tenke seg at det vokser frem ulike vaksinemarkeder med ulike kjøpergrupper og svært ulike priser. Betalingsviljen for privat kjøp av vaksine blir styrt av verdien for enkeltindividet, ikke av samfunnsøkonomiske analyser. I de private markedene vil man trolig se høyere priser enn dem EU/EØS har forhandlet frem fordi mange har høy betalingsvilje for å få mer bevegelsesfrihet og slippe risiko for karantene.

Vi har ut ifra Prioriteringsmeldingen lagt til grunn at verdien av et godt leveår er 275.000 kroner. Dette anslaget er basert på alternativkostnaden av et godt leveår i engelsk helsetjeneste. Helsedirektoratet har med en annen tilnærming anslått at verdien er minst 1,4 millioner kroner for samfunnsøkonomiske analyser, noe som vil gi en langt høyere vaksineverdi. Vi har følgelig valgt en svært konservativ tilnærming i vår modell.

KONFLIKTER? Prioriteringsmeldingen legger til grunn at man ikke bør ta hensyn til verdiskaping for samfunnet når helsetjenester, herunder vaksine, bringer mennesker tilbake til arbeidslivet. Begrunnelsen er at økt verdiskaping ikke er mulig for store grupper som barn, gamle og varig uføre. De vil implisitt bli nedprioritert om man tar hensyn til verdiskaping ved prioritering.

Erfaringene fra den pågående pandemien gjør det aktuelt å drøfte Prioriteringsmeldingens standpunkt på nytt. Pandemien illustrerer med all ønskelig tydelighet at det er en sammenheng mellom helse, verdiskaping og velferd.

Våre anslag kan passe i rike industrialiserte land. I fattigere land vil typisk både helsetjenestebesparelser og produktivitetsgevinster være mindre enn i Norge, samtidig som den implisitte verdi av gode leveår er lavere. For fattige land vil altså en rimelig pris være langt lavere enn for rike land. Effektive vaksiner kan ventes å løse mange problemer, men vil trolig også skape konflikter om pris og global vaksinefordeling.

Tilleggsinformasjon: Dette er en utvidet versjon av en artikkel publisert i Dagens Næringsliv den 12. oktober 2020


Interessekonflikt/disclaimer:
Oslo Economics AS er et rådgivnings- og analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, forskning og rådgivning. Selskapet har hatt og har en rekke prosjekter både for helsemyndighetene og legemiddelfirmaer. Vaksinemodellen er utviklet av interesse for temaet og har ikke mottatt ekstern finansiell støtte.


Dagens Medisin 18/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!