Legevakt i distrikt – staten må på banen!

Ansvaret for å løse utfordringene med legevakt, beredskap og bakvakt ligger ikke kun hos legene og kommunene. Dette er nasjonale utfordringer som staten må bidra til å løse – gjennom fleksible og stramme rammer som sikrer et trygt og fleksibelt helsetilbud.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Kronikk: Anette Fosse, Ph.D. spesialist i allmennmedisin og leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)
Martin Bruusgaard Harbitz, fastlege i Lyngen og PhD-stipendiat, NSDM/UiT
Magnus Hjortdahl, allmennlege Ph.D. og forsker ved NSDM
Anders Svensson, kommuneoverlege/fastlege i Bø i Vesterålen og forsker ved NSDM

Anette Fosse


OLA HAR SÅ
vondt i magen at han ikke får sove. Han er 84 år gammel, og han har hele livet bodd i bygda. Han har følt seg dårlig i noen dager, men er ikke typen som løper til legen med det første. Denne gangen tør han ikke se an lenger. Han ringer legevakta.

Legevakt er en grunnleggende del av primærhelsetjenesten. Over hele landet – hele døgnet –er leger, sykepleiere og ambulansepersonell klar til å ta imot når sykdom eller skader rammer. Uten en velfungerende og kompetent legevakt i rimelig nærhet, bemannet med allmennleger som kan ta seg av det aller meste av akutte og halvakutte helsehendelser, blir helsetilbudet dårlig og sykehusene overbelastet.

Martin Bruusgaard Harbitz

TÅLMODIGHETEN ER OVER. Det er bred enighet om at dagens legevaktordning ikke er bærekraftig. Dette har vi visst lenge. Nå har legene mistet tålmodigheten og gått til streik.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har jobbet med helsetjenester i distrikt i mange år. Vi har opparbeidet forskningsbasert kunnskap om hvilke forhold som hemmer og fremmer stabiliteten blant leger. Streiken kommer ikke som en overraskelse på oss.

I de fleste kommuner i Norge er fastlege og legevaktlege samme person. Fastleger og legevaktleger bruker nærhet, lokalkunnskap og nettverk til å skape gode løsninger nært pasientene, noe som bidrar til kvalitet og smidighet i både hastesaker og komplekse problemstillinger.

TILGENGELIGHET. Legevakt er å være tilgjengelig og kompetent når det står om liv. Legevakt er å kunne undersøke og behandle mindre alvorlige tilstander som ikke kan vente til neste dag, vurdere om det er nødvendig med sykehusinnleggelse, om pasienten kan tas hånd om lokalt, av kommunal akutt døgnplass (KAD), eller reise hjem.

Legevaktarbeid omfatter blant annet hjemmebesøk, samtaler med hjemmesykepleie og pårørende, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), samarbeid med politi og brann, kontakt med lokalsykehus og psykiatritjeneste. Lang vei til sykehus er en tilleggsutfordring som kan kreve både tid og arbeid.

Ola blir undersøkt av legen som er på vakt. Hun er en av fastlegene i bygda. Hun har møtt Ola før og kjenner til familien hans.

STABIL LEGEDEKNING. Hva kjennetegner distriktskommuner med stabil legedekning? De anerkjenner at fastlegene har et bredt ansvar for pasientene både i akutte situasjoner og i langtidsoppfølging, og at legene gjennom dette er viktige og nødvendige for befolkningens sikkerhet. De dimensjonerer opp legetjenesten slik at vaktbelastningen blir håndterlig. De gir rom for fagutvikling, undervisning, forskning og andre aktiviteter som kan gi legene nødvendig påfyll og trivsel.

Tid til regelmessig samtrening med sykepleiere, ambulansepersonell og andre gir trygge leger. En fleksibel holdning fra kommunene innbyr til fleksibilitet fra legene, slik at utfordringer kan løses i fellesskap. Dette er viktige strategiske grep for å sikre befolkningen gode legetjenester, og gjenkjennbart i det internasjonalt kunnskapsbaserte rammeverket som NSDM har vært med på å utvikle – Recruit & Retain.

Legevaktlegen er trygg og vant til å ta avgjørelser under usikkerhet. Hun vurderer at det ikke er behov for akutt innleggelse på sykehus denne natten. Men Ola er sliten og hun legger Ola inn på den lokale KAD-avdelingen for observasjon og pleie til dagen etter.

Det må etableres nasjonale rammer som er fleksible nok til å fungere i hele det mangfoldige Norge, men samtidig stramme nok til å sikre rekruttering, stabilitet og et trygt og forutsigbart helsetilbud til befolkningen

MULIG Å FÅ DET TIL. Norge er et langt land med komplekse utfordringer – én mal passer ikke overalt. Kommunene har utviklet mange ulike modeller for å løse utfordringene med å ha leger tilgjengelig hele døgnet for å ivareta både fastlegetjenesten, legevakten og andre kommunale oppgaver.

  • interkommunalt legevaktsamarbeid,
  • oppbemanning av antall leger (spesielt i kommuner der geografi gjør at vaktsamarbeid med andre kommuner ikke er mulig), og
  • rullerende vikarordninger med faste vikarer som avlaster de lokale legene, nordsjøturnus med mer.

I Brønnøy/Sømna har de for eksempel ansatt legene i fastlønnsstillinger der alt legearbeid inngår, både fastlegearbeid, sykehjem/helsestasjon og legevakt, med ordnet arbeidstid for det hele. Til grunn for tiltakene ligger en erkjennelse av at den samlede arbeidsbelastningen må være akseptabel over tid for å være bærekraftig. Det er altså mulig å få det til.

MÅ PÅ BANEN – NÅ! Felles for alle de ulike løsningene rundt om i landet er at kommunene må bruke ekstra ressurser på legetjenestene. Spesielt rammet er mindre sentrale og mindre folkerike kommuner. Dette viste KS tydelig i sin kartlegging fra 2018. Kommunene bør i større grad enn det som er tilfelle i dag, kompenseres for disse utgiftene.

Ansvaret for å løse utfordringene med legevakt, beredskap og bakvakt ligger ikke kun hos legene og kommunene. Dette er nasjonale utfordringer som staten må bidra til å løse.

Det må etableres nasjonale rammer som er fleksible nok til å fungere i hele det mangfoldige Norge, men samtidig stramme nok til å sikre rekruttering, stabilitet og et trygt og forutsigbart helsetilbud til befolkningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS