70-ÅRINGENE "KUPPET" STUDIE: – Det at så stor andel av kontrollgruppen har trent, og med høy intensitet, overrasket oss og har selvfølgelig gjort det litt vanskelig å tolke resultatene, forteller Dorthe Stensvold, førsteforfatter av treningsstudien Generasjon 100. Deltakerne i kontrollgruppen var satt til kun å følge helsemyndighetenes råd for fysisk aktivitet, men viste seg i stedet å trene hardt.

Foto:

«Ulydig» kontrollgruppe overrasket i norsk studie

En treningsivrig kontrollgruppe gjorde at NTNU-forskere fikk litt trøbbel med å tolke resultatene av en ny studie.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Treningsstudien «Generasjon 100» ved NTNU, som nylig ble publisert i BMJ, er den største av sitt slag i verden.

Mer enn kvinner og menn i 70-årene ble fulgt i fem år i studien. Forskerne ville finne ut om trening kan gi eldre et lengre og friskere liv, og i studien sammenligner de også effekten av trening med moderat og høy intensitet.

Høy overlevelse
Deltakerne ble randomisert til å enten trene med høy intensitet, moderat intensitet eller til å følge norske helsemyndigheters offisielle råd om fysisk aktivitet. Sistnevnte gruppe, kontrollgruppen, hadde ikke tilbud om organisert trening.

Det var høyere overlevelse blant de som deltok i studien, sammenlignet med aldersgruppen 70 til 77 år i Norge. Blant 70–77-åringer flest i Norge, så overlever 90 prosent de neste fem årene.
I Generasjon 100-studien overlevde 95,4 prosent av deltakerne. Forskerne tror den høye overlevelsen til dels skyldes at deltakerne i alle de tre gruppene hadde helseeffekt av treningen.

70-åringene trente hardt
Men så viste det seg at kontrollgruppa nærmest la seg i hardtrening. Dette overrasket forskerne:

– Deltakerne i kontrollgruppa holdt et høyt fysisk aktivitetsnivå gjennom perioden. Selv om denne gruppa ikke hadde tilbud om organisert trening, kan deltakerne ha blitt motivert av å vite at de skulle teste kondisjon og helse regelmessig gjennom studien, sier førsteforfatter Dorthe Stensvold til Dagens Medisin.

– Ved et ideelt studiedesign skulle vi hatt en kontrollgruppe som ikke trente, men at det vil ikke være etisk å be noen om å ikke være fysisk aktiv i fem år.

– Så denne gruppen ble satt til å følge rådene fra helsemyndighetene. Vi hadde også et ønske om å se hvorvidt intensiteten hadde betydning for levetid og helse. Moderat-gruppa kom ikke dårligere ut enn kontrollgruppen, sier hun.

– Det at så stor andel av kontrollgruppen har trent, og med høy intensitet, overrasket oss og har selvfølgelig gjort det litt vanskelig å tolke resultatene, sier Stensvold.

– Viktige funn

– Men disse resultatene er også veldig interessante.  Dette viser at det å gjøre en form for årlig helsesjekk, samt å spørre eldre om trenings-vaner kan være nok til å få dem til å trene. Dette er et kjempeviktig budskap til helsepersonell: Snakk med eldre om trening, oppfordrer hun.

Ifølge Stensvold var det ikke en eneste hjerte-hendelse under trening av de 1500 deltakerne i løpet av studien.

– Dette er den første studien som viser at HIIT er en trygg, effektiv og gjennomførbar treningsform for eldre, sier hun og viser til at det var et ganske heterogent utvalg av deltakere; folk med diabetes, hjertesykdom og kreftdiagnoser

Høyere dødelighet i moderat-gruppen

Studien viser at dødeligheten hos de som trente moderat var på 5,9 prosent, sammenlignet med 3 prosent for de i høy-intensitetsgruppa og 4.7 prosent i kontrollgruppa. Funnene var ikke signifikante, men det var en sterk tendens til forskjell mellom høyintensitets-trening (HIIT)  og moderat trening (MICT).

– Det som kanskje er vel så viktig som levetid, er hvordan man har det mens man lever. De som trente med HIIT hadde signifikant høyere kondisjon og bedre livskvalitet sammenlignet med kontroll og MICT, sier Stensvold.

– Hvordan forklarer dere at dødeligheten i moderatgruppen var høyere, selv om dette ikke var statistisk signifikant?

– Alle tre gruppene har en lavere dødelighet enn det som er forventet hos denne aldersgruppen for øvrig. Det at tallet hos moderat-gruppen er noe høyere enn kontrollgruppen kan være tilfeldig. Men vi ser også at det er flere i kontrollgruppen som trener med høy intensitet - enn hos de i moderat-gruppa, så det mulig noe av forklaringen ligger der. Moderatgruppen og kontrollgruppen følger ellers hverandre i kondisjon og livskvalitet.

I studien er resultatene i hoved-analysen slått sammen, noe som kan påvirke overlevelsestallene. Dette forklarer Stensvold slik:

– Vi hadde en hypotese om at veiledet trening med en gitt intensitet ville føre til en lavere dødelighet sammenlignet med en kontrollgruppe som ble bedt om å følge dagens råd for fysisk aktivitet. Power (teststyrke, journ.anm) av studien er derfor beregnet ut ifra at vi slo sammen treningsgruppene. Så hadde vi en mer utforskende hypotese om at høyintensitetstrening var bedre enn trening med moderat intensitet, sier Stensvold.

Powered by Labrador CMS