Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Læringspunkter fra det nye sykehuset på Kalnes

En viktig lærdom fra evalueringen av Sykehuset Østfold er at opprinnelige planer bør følges. Mange av læringspunktene fra Kalnes er allerede tatt med inn i planleggingen av nytt sykehus i Drammen.

Publisert: 2020-10-13 — 10.20 (Oppdatert: 2020-10-12 — 17.42)

Hanne Gaaserød

Innlegg: Hanne Gaaserød, økonomidirektør, Helse Sør-Øst RHF

HELSE SØR-ØST regionale helseforetak (RHF) har i samarbeid med Sykehuset Østfold og Sykehusbygg gjennomført en evaluering av det nye sykehuset på Kalnes. Rapporten ble presentert for styret i Helse Sør-Øst RHF 25. juni, og den inneholder 13 læringspunkter som vil bidra til en kunnskapsbasert og fremtidsrettet utvikling av sykehus, til beste for pasienter og ansatte.

Christian Grimsgaard tar opp denne evalueringen i en kronikk i Dagens Medisin. Mange av hans synspunkter sammenfaller med det som kommer frem i evalueringsrapporten og vår styresak, men alt treffer ikke like godt.

KAPASITETEN. Evalueringsrapporten viser at det samlet sett er færre liggedøgn ved Sykehuset Østfold enn det ble estimert ved planleggingen av nytt sykehusbygg på Kalnes. Hvorfor er det da ikke tilstrekkelig kapasitet i helseforetaket? Det fremgår klart av rapporten: Da nytt sykehus på Kalnes ble dimensjonert, ble det lagt til grunn en betydelig bruk av senger i Moss sykehus.

Med en utnyttelsesgrad på 85 prosent vil fremtidige sykehus få større kapasitet og fleksibilitet. Og ved behov for justeringer og endringer underveis, må konsekvensene vurderes og tiltak iverksettes

Endringer i driften i Moss, med reduksjon i antallet senger, har ført til flere liggedøgn og høyt belegg på Kalnes. Vi kan altså ikke vurdere Kalnes isolert sett.

«Vi vet ikke hva vi skal gjøre nå», skriver Grimsgaard. Det burde han vite, siden han har vært med på følgende vedtak i styret i Helse Sør-Øst RHF: «Styret tar til etterretning at Sykehuset Østfold HF arbeider med en plan for å styrke kapasiteten ved helseforetaket».

Se også: Desentralisering er ikke løsningen

BEFOLKNINGEN. Det er utfordrende å finne riktig størrelse på nye sykehusbygg. Det skjer endringer i befolkningen, det skjer teknologiske endringer, og vi har sett en stor vekst i poliklinisk behandling og dagkirurgi. I 2020 har vi også sett et stort potensial i digital hjemmeoppfølging av pasienter.

Noe lærdom har vi allerede trukket før den aktuelle evalueringsrapporten. Enkelte av våre sykehus er planlagt med en forutsetning om at 90 prosent av sengene til enhver tid skal være i bruk. Styret i Helse Sør-Øst RHF har gjennom Regional utviklingsplan 2035 besluttet at det for fremtidige sykehus skal legges til grunn en utnyttelsesgrad på 85 prosent. Dette gir større kapasitet og fleksibilitet.

Det pågår eller planlegges byggeprosjekter i alle helseforetak i Helse Sør-Øst for å møte befolkningsutviklingen. Vi har ikke ønske om å bygge for små sykehus. Sykehus må dimensjoneres riktig. En viktig lærdom er at opprinnelige planer bør følges. Er det behov for justeringer og endringer underveis, må konsekvensene vurderes og tiltak iverksettes.

IKKE HEMMELIGHOLD. Stortinget bevilger midler til spesialisthelsetjenesten. Disse midlene skal dekke både sykehusdrift og investeringer i bygg og utstyr. Ulike hensyn må derfor balanseres. Befolkningsveksten tilsier nybygging og utvidelser av sykehus med relativt korte tidsintervaller, og disse må også romme endringer i arbeidsmåter og driftsformer.

Grimsgaard tegner i sitt innlegg et bilde av at avveiinger og vurderinger er «skyggelagt», og at man «ikke har villet kaste lys over en viktig del av sakskomplekset». Til dette vil jeg påpeke at det er en enstemmig styringsgruppe som står bak sluttrapport og læringspunkter. Tillitsvalgte ved Sykehuset Østfold var med i prosjektgruppen, og konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst var med i styringsgruppen.

LÆRINGSPUNKTER. Vi har allerede tatt med mange av læringspunktene fra evalueringen av Kalnes-prosjektet inn i planleggingen av nytt sykehus i Drammen, og jeg vil nevne:

  • Sykehuset på Kalnes er et forholdsvis lavt bygg med stort fotavtrykk. Det bør i kommende sykehusprosjekter vurderes om man skal bygge flere etasjer med mindre grunnflate. Det kan gi en bedre nærhet mellom funksjoner, og redusere tidsbruk for ansatte som skal bevege seg mellom ulike funksjonsområder.
  • For psykisk helsevern er det viktigere at bygget gir en enkel tilgang til trygge uteområder, noe som kan løses ved hjelp av lave bygg og direkte utgang til bakkeplan. Det er viktig at psykisk helsevern og somatikk ligger nær hverandre, men det kan være fordeler med å ha dem i atskilte bygg. Ved å bygge «vegg i vegg», vil det være en fare for at byggene for psykisk helsevern i for stor grad blir planlagt ut fra premissene for byggene som skal romme den somatiske virksomheten.

UTFORMING – OG FLEKSIBILITET. Både utforming av bygninger og merking må gjøre det lett å finne frem for ansatte, pasienter og andre besøkende. Spesialkompetanse innenfor fagfeltet «veifinning» må inngå i prosjektene i en tidlig fase.

  • Ensengsrom med eget bad bør være hovedprinsippet også i kommende sykehusbyggprosjekter. Det må utprøves løsninger som gjør det lettere for personalet å ha innsyn fra korridor til pasientrom. Samtidig er det holdepunkter for at kun ensengsrom gir en redusert fleksibilitet for å tilpasse seg ulike driftssituasjoner, for eksempel i perioder med høyt belegg. Det må i nye sykehusbyggprosjekter utvikles og planlegges alternative løsninger, eksempelvis ved at enkelte rom bygges større slik at de ved overbelegg kan brukes av to pasienter, eller et større rom per døgnenhet som kan fungere som en buffer.
  • Ansatte trenger arbeidsplasser nær der behandlingen foregår for å kunne samarbeide om pasienten og ha et sted å dokumentere.
  • Fremtidens poliklinikker må utformes med høy grad av fleksibilitet og elastisitet, med arealer og utstyr som kan understøtte brukerstyring og bruk av ny teknologi.
  • Økt bruk av digital hjemmeoppfølging krever egnede poliklinikkrom.
  • Det er viktig med robusthet i valg av materialer og tekniske løsninger. Sykehusene skal vare i minst 50 år.
  • Planen for driftsgevinster må justeres etter hvert som rammebetingelser og forutsetninger om drift og finansiering endrer seg.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 17/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!