Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hva vet vi etter evalueringen av Sykehuset Østfold?

I den kanskje mest omfattende evalueringen av et sykehusprosjekt her til lands vet vi at Sykehuset Østfold på Kalnes er for lite: Arealet og øvrig kapasitet er ikke tilstrekkelig for dagens behov – og oppgaveveksten i de kommende årene krever vesentlige utvidelser.

Publisert: 2020-10-08 — 13.04 (Oppdatert: 2020-10-07 — 14.21)

Christian Grimsgaard

Kronikk: Christian Grimsgaard, tillitsvalgt i Helse Sør-Øst og overlege ved ortopedisk avdeling på OUS Rikshospitalet

DEN ETTERLENGTEDE evalueringsrapporten fra Sykehuset Østfold (SØ) ble omsider gjort offentlig ved styrebehandling i Helse Sør-Øst 25 juni.

Flere års arbeid har ledet frem til en rapport på nær 700 sider, trolig den mest omfattende evalueringen av et sykehusprosjekt som har vært levert her i landet.

Se også: Desentralisering er ikke løsningen

Behov og driftsmodeller i sykehus endres raskt. Den viktigste kvaliteten ved et nytt sykehusbygg er at den valgte løsningen legger til rette for endringer

BAKPÅ FRA START. Interessen for rapporten har sammenheng med flere forhold: Sykehuset ble kraftig nedskalert etter påtrykk fra eier – imot gjentatte innsigelser fra ansatte som mente at arealene ikke ville strekke til. Innvendingene ble imøtegått med at moderne bygg og teknologiske løsninger ga mer effektiv drift enn tradisjonell drift.

Helseminister Bent Høie (H) uttalte under åpningen at Østfold har fått et sykehus for fremtiden, et velfungerende bygg, et eksempel til etterfølgelse. Senere har statsråden ikke villet vedkjenne seg at sykehuset er for lite. Sykehuset har hatt korridorpasienter fra første dag, og i perioder har opp mot 20 prosent av liggedøgn vært opphold på korridor.

Til sist, prosjektledelsen fra sykehuset på Kalnes, Just Ebbesen og Dag Bøhler i Sykehusbygg HF, har nå blitt satt til å utforme og gjennomføre norgeshistoriens største utbyggingsprosjekt – nye OUS.

AREALKNAPPHET. Hva vet vi etter evalueringen?

  • Sykehuset er for lite. Arealet og øvrig kapasitet er ikke tilstrekkelig for dagens behov. Og oppgaveveksten de kommende årene kan ikke ivaretas i dagens løsning, men vil kreve vesentlige utvidelser. Arealknapphet gjelder nærmest hele sykehuset; kontorplasser til klinisk personell og administrasjon, sengeareal, poliklinikkareal, laboratorieareal, akuttmottak og operasjonsstuer.<
  • De valgte løsningene har ikke tilstrekkelig fleksibilitet. Etter at bygget ble tatt i bruk er det identifisert en rekke endringsbehov. Tilsvarende behov er kjent fra øvrige byggeprosjekter. Manglende fleksibilitet i de valgte løsningene og generell arealknapphet har vanskeliggjort nødvendige endringstiltak.

DRIFT – OG BEHANDLING. De ansattes arbeidsbetingelser er dårlig ivaretatt.

  • Det er dokumentert, gjennom fokusgruppeintervjuer og spørreundersøkelser, at ansatte opplever driften i sykehuset som krevende grunnet manglende ivaretakelse av ansattes behov. Dette gjelder i særlig grad mangel på areal, pasientrom og støtterom.
  • Pasientbehandlingen i det nye sykehuset er mindre effektiv enn ønskelig. Sammenligning med sykehus av lignende størrelse og organisering, som Sykehuset i Vestfold, avdekker at produktiviteten ved Sykehuset Østfold er lavere enn forventet. En sannsynlig forklaring er at bygg-løsningene ikke legger godt nok til rette for effektiv pasientbehandling grunnet feil og mangler i planleggingen. Den viktigste enkeltårsaken er sannsynligvis den generelle arealknappheten.
  • De valgte moderne IKT-løsningene gir ikke driftsgevinster av betydning. Evalueringen har ikke kunnet dokumentere at nye IKT-løsninger har påvirket effektiviteten i pasientbehandlingen. I fokusgruppe-intervjuene fremhever en del at nye løsninger kan ha bidratt til styrket pasientsikkerhet, men dette er ikke dokumentert på annen måte. Nasjonale kvalitetsparametere gir heller ikke støtte for en slik antakelse. En del av de valgte IKT-løsningene fungerer dårlig.

UOVERSIKTLIG. Erfaringene med ensengsrom er blandet. Tidligere studier har vist at mange pasienter foretrekker ensengsrom, men også at løsningen kan være personellkrevende. Dette bildet bekreftes i evalueringen.

  • Ansatte rapporterer gjennomgående om økt arbeidsbyrde og svekket oversikt. Pasientene er i hovedsak fornøyd med løsningen.
  • Byggenes innvendige utforming vanskeliggjør orientering i sykehuset. Bygningene er utformet etter en standardisert mal uten bruk av tilpassinger og særpreg innen de ulike delene. Dette vanskeliggjør orientering i byggene. Selv ansatte som til daglig beveger seg på tvers av bygningsmassen, rapporterer om problemer med å orientere seg.
  • Viktige innspill ble ignorert i utforming og tilpassing av prosjektet. De fleste svakhetene og manglene i prosjektet ble presist identifisert og spilt inn underveis i planleggingen av det nye sykehuset. I hovedsak ble innspillene ikke hensyntatt.

LÆRDOMMEN? Hva kan vi lære av byggeprosjektet i Sykehuset Østfold?

  • Ikke bygg for lite! Den viktigste forutsetningen for god driftseffektivitet i sykehus er gode arbeidsbetingelser for de ansatte som skal sørge for behandling og diagnostikk. Den viktigste forutsetningen for god arbeidsflyt og gode tilpassingsmuligheter er tilstrekkelig areal. Dette gjelder i alle deler av pasientbehandlingen. Det vil oppstå endringsbehov, både knyttet til at bygget tas i bruk, men også som følge av endret demografi og andre endringer.

Et nytt sykehus skal vare i om lag 50 år, og selv om det senere kan bygges ut, bør løsningen når bygget er ferdig, ha tilstrekkelig fleksibilitet og kapasitet til å vare i minst to tiår uten større byggetiltak. Det går seg ikke til underveis. Prosjekter som ikke har tilstrekkelig økonomisk bæreevne til å dimensjonere med tilstrekkelig kapasitet, bør utsettes inntil de økonomiske forutsetningene tillater en løsning som vil ivareta behovet.

  • Velg fleksible løsninger! Behov og driftsmodeller i sykehus endres raskt, og det er umulig å forutsi med sikkerhet hvilken løsning som er mest egnet noen år frem i tid. Dette bør reflekteres i utforming av bygg og øvrige løsninger. Den viktigste kvaliteten ved et nytt sykehusbygg er at den valgte løsningen legger til rette for endringer og utvidelser
  • Valg av arkitektoniske løsninger bør tilpasses gode arbeidsprosesser og godt arbeidsmiljø, ikke omvendt. Lang avstand mellom arbeidsstasjoner, manglende mulighet for innsyn, trange rom med dårlig fleksibilitet og mangel på støtterom, vanskeliggjør god drift og trivsel.
  • Vær kritisk til nye teknologiske løsninger! Løsninger som skal tas i bred bruk i nye sykehus, bør være gjennomprøvd. Det må foretas avveiinger mellom effekt og kostnad før anskaffelse, på lik linje med metodikk som anvendes når behandlingsmetoder skal tas i bruk. En rekke løsninger lover mer enn det er grunnlag for, og en rekke løsninger har svak dokumentasjon. Hensynet til effektiv og sikker pasientbehandling må veie tyngst når en skal velge løsning.
  • Velg flere romtyper! Ensengsrom foretrekkes av mange pasienter, men kan gi økt arbeidsbyrd og redusert kontroll. For endel pasientgrupper og sykdomstilstander kan flersengsrom være en god, mer driftseffektiv, og sikrere løsning.
  • Lytt til erfarne sykehusfolk! Sykehus er særdeles kompliserte virksomheter hvor mange kryssende hensyn må ivaretas ved planlegging av nye bygg. Mange ansatte i sykehus har utstrakt erfaring med ulike løsninger fra eget og andre sykehus, og kan bidra med avgjørende kunnskap for at et nytt prosjekt kan bli vellykket. Det må tilrettelegges for god og tidlig involvering, og det bør etableres rutiner som sikrer at kritiske innvendinger underveis i planleggingsfasen kommer frem, og at innvendingene når frem til ansvarlig beslutningstaker. Styrene bør være seg bevisst sin kontrollfunksjon i sykehusprosjekter.

HVA VI IKKE VET. Etter evalueringen av Sykehuset Østfold vet vi ikke hvorfor det ble som det ble. Helse Sør-Øst bestemte nemlig underveis at beskrivelse av planprosessen skulle utgå – til tross for at dette var inkludert i prosjektplanen. Hvilke avveiinger og vurderinger som ble gjort da arealet i sykehuset ble kraftig nedskalert i planprosessen, forblir derfor skyggelagt. En skulle ellers tro at dette ville være enkelt å belyse for det regionale helseforetaket, for under planleggingen satt Helse Sør-Øst med hånden på rattet. Direktør Just Ebbesen var i perioden tett akkompagnert av styreledere utsendt fra direktørposter i det regionale helseforetaket. Men det kan se ut til at en ikke har villet kaste lys over denne viktige delen av sakskomplekset.

I rapporten er det beskrevet at Helse Sør-Øst bestemte hvilke sentrale dokument evalueringen skulle baseres på. I tillegg beskriver også evalueringsteamet at det har ikke hatt tilgang til alle dokumentene. Resultatet er at vi vet mye om hvordan det hele endte opp, men nær intet om hvorfor.

  • Vi vet ikke hvorfor rapportens hovedfunn ikke er gjengitt i læringspunktene. De nesten 700 sidene i hovedrapporten gir en solid dokumentasjon av manglene i sykehuset. I rapportens kortversjon er dette ikke fullt så godt fremstilt, og i læringspunktene er hovedfunnene fraværende. Det eneste som gjenstår, er en merknad om at «av og til kutter vi for mye i arealet til støttefunksjoner». Ellers består de 15 læringspunktene av mindre sentrale forhold, og enkelte selvfølgeligheter som punkt 4: «Opphold på korridor er et dårlig alternativ». Et annet læringspunkt er at «ensengsrom bør fortsatt være standard»: En snodig tildragelse all den tid rapporten sletts ikke underbygger en slik anbefaling, og meg bekjent har ensengsrom aldri vært noen etablert «standard».
  • Vi vet ikke hva vi skal gjøre nå. Vi har bygget et helt nytt sykehus som er for lite for dagens behov. Sykehusets opptaksområde er i kraftig vekst, og befolkningen blir eldre. Hvis forbruket av helsetjenester fremover følger dagens mønster, vil oppgaveveksten frem til 2035 være på om lag 50 prosent. Dette kan ikke løses med dagens bygningsmasse. I krokene mumles det nå om å gjenåpne akuttmottaket i Moss. Neppe fordi det finnes noen fornuftig grunn til å spre aktiviteten mellom to sykehus på et så lite geografisk område, men fordi sykehuset er alt for lite, og det er knapt med investeringsmidler i helseregionen.

ERKJENNELSEN? Nå er både oppmerksomhet og investeringsmidlene rettet mot de gigantiske investeringene og låneforpliktelsene Oslo-sykehusene skal presses igjennom. Her er den samme prosjektledelsen som gjennomførte Østfold-utbyggingen, i gang med et prosjekt som er mange ganger større.

Uten en mer gjennomgripende erkjennelse av problemene vi står midt oppi, er det vanskelig å se noen enkel utvei for pasienter og ansatte i Sykehuset Østfold og i Helse Sør Øst i årene som kommer.

Ingen øvrige oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin 16/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • sven erik Gisvold 10.10.2020 15.24.25

    Lege

    Historien gjentar seg. Da det nye St Olav ble plankagt ble det sagt tydeluig på fylkestinget at "Nå skal doktormakten brytes"- Legenes innflytelse i prosjektet ble minimal, både når det gjaldt selve driftskonseptet og antall sengeplasser. Det ble gitt klar beskjed om at disse helt overordnede spørsmål allerede var bestemt. Det ble skapt et inntrykk av en bred demokratisk prosess hvor man satt og limte gule lapper med ideer på veggen - disse skulle sener tas hensyn til. Vi satt med et inntrykk av å kunne påvirke valget av gardiner i 5.etage mens grunnmuren forlengst var støpt. Sykehuset var sprengt fra første øyeblikk. Mangelen på heldøgns senger har vært tydelig. Det er nå laget en framtidsplan hvor det framgår at det trengs 400 flere senger de neste 10 år ! Finnes det overhodet eksempler på at et nytt sykehus er planlagt med tilstrekkelig kapasitet de siste 20 år? Finnes det eksempler på at fagfolks råd har blitt tat på alvor? vh sven erik gisvold

  • Reidar Schwebs 10.10.2020 11.18.02

    Lege

    En bekrivelse av planprosessen er ikke en del av denne evalueringen. Evalueringsteamet hadde heller ikke tilgang til alle dokumenter. Hovedfunnene i rapporten er nærmest fraværende i «læringspunktene». Med andre ord er det god grunn til å spørre om hva vi egentlig vet – eller rettere sagt burde vite - etter en evaluering. Man skulle tro at foretaksstyrene glatt godkjenner byggeplaner for sykehus bare det dreier seg om moderne bygg, enerom, effektiv arealutnyttelse og teknologi, så får man se an hvor mange pasienter som får plass. Det vil i så fall være helt i tråd med dagens foretakstenkning der driften er viktigst, mens pasientbehandlingen kommer i andre rekke.

  • Arnulf Heimdal 08.10.2020 19.27.33

    Lege

    Trist igjen å lese om den omfattende mangeårige sentrale inkompetansen i ledelse og planlegging av vårt felles solidariske helsevesen. Den allerede tynnslitte tilliten til disse blir ytterligere svekket, til skade for alle. Pasienter og arbeidstakere fortjener ikke dette.

  • Kristin Brække 08.10.2020 15.00.20

    Lege

    Fint du har lest den 700 siders rapporten og gir oss essensen! Viktig poeng at den ikke går inn på hvilken beslutning som gjorde at de skulle redusere arealet!

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!