Skryter av helsepersonell: – Helt avgjørende for at vi har lyktes
Å se fremover, og ta inn over oss at det ikke er siste gang vi får en global pandemi, og at vi «antakelig vil få det oftere enn vi har det nå», var bakteppet for Espen Nakstads innledning på konferansen Framtidens Helsetjenste mandag.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Konferansen «Framtidens helsetjeneste» har blant annet samhandling som tema, og bak konferansen står Universitetet i Tromsø, UNN, Helse Nord og Narvik kommune.
Nakstad er invitert for å kaste lys over pandemien og effekten den har hatt, og vil få, på norsk helsetjeneste.
– Vi så fra andre land at til tross for at ikke mange var smittet, så måtte man doble kapasiteten ved sykehusene, sa Nakstad, som viste til at man i Wuhan tok affære og bygde flere sykehus til tross for at under én prosent av befolkningen var smittet i mars.
Fra andre land så man at det var om lag én av fire som var innlagt, ofte mer, som hadde behov for intensivbehandling.
– Det var tankevekkende, at sykdommen belastet så mye der den brøt ut, sier Nakstad.
I Norge hadde vi en ganske alvorlig situasjon i mars – fram til 31. mars var det 4800 smittetilfeller og store mørketall. På det meste var 325 pasienter innlagt på sykehus, viser han til.
– De behandlingsmessige konsekvensene medførte til dels overraskende konsekvenser. Produksjonen av smittevernutstyr og medisinsk utstyr skjer i stor grad i Kina. Det bød på utfordringer. I tillegg var det en god del helsepersonell i karantene, og det var bekymringer rundt intensivkapasiteten. Etter hvert var det også tydelig hvordan pandemien rammet kommunehelsetjenesten, og vi fikk mye smitte på sykehjem her, mer enn i Sverige faktisk.
Nakstad trekker frem flere ting som vil prege helsetjenesten i fremtiden etter pandemien.
– Vi har lært at forbruket av smittevernutstyr øker voldsomt ved en pandemi. Forsyningssituasjonen blir sårbar når hele verden rammes samtidig. Mye av evalueringsarbeidet er knyttet til å redusere den sårbarheten. Vi må ha mer av typen utstyr det kan bli mangel på.
Også helsepersonell i karantene, og hvordan de skal holdes borte fra jobb og hvilke driftsutfordringer det gir i en pandemi, har man lært mye av, sier Nakstad:
– En kombinasjon av karantene, og testing og oppfølging, er viktig. Det er for eksempel stor forskjell på å være nærkontakt med en du bor sammen med som er smittet, og å komme fra et land hvor det er mer smitte enn i Norge, men tross alt ikke mye smitte. Så, hvordan sikre at vi ikke får smitte inn i institusjonen og å sikre personell – kanskje er det ingen fasit på dette ved neste pandemi.
Nakstad trekker også frem adgangskontroll og besøksrestriksjoner som utfordrende i helse- og omsorgstjenesten.
– Hvordan skal vi gjøre det for å begrense smitterisiko når pasienter og pårørende besøker sykehuset og andre institusjoner. Og vi må se på hvordan vi kan gjøre det for å begrense smitterisiko mellom ulike pasienter behandlingsforløpene. Det har vist seg at vi trenger rutiner og smittetiltak gjennom hele behandlingskjeden. Helseforetak må tenke nytt når det gjelder å skille mellom smittsomme og ikke-smittsomme pasienter i en situasjon med en pandemi.
Nakstad mener man hadde gode smittevernrutiner fra før.
– Men hverdagsrutinene og smittevernrutiner bør kanskje forsterkes og gjennomgås systematisk.
– Forankring av smittevernrutiner er viktig. En ting er at toppledelsen og fagmyndigheter sentralt lager veiledere og har klare meninger om hvordan ting skal gjøres. Men dette vil ikke fungere hvis ikke hele organisasjonen har samme virkelighetsoppfatning.
Han roser dem som har jobbet i helse under pandemien:
– Jeg vil skryte av norsk helsetjeneste; behandlende personell, personell som har jobbet med logistikk, forsyning og på lab-siden. Det har vært helt avgjørende for å lykkes så godt som vi har gjort under pandemiens første seks måneder i Norge.