Samhandling for en ny generasjon eldre

Skal vi møte samhandlingsutfordringen, kan vi ikke bare polere lakken: Vi må tørre å ta en titt under panseret.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Ingvild Kjerkol

Kronikk: Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

SE FOR DEG Astrid! Hun er over 80 år, men bor fortsatt hjemme. En dag ramler hun dessverre i trappa. Etter behandling på sykehuset sendes hun hjem. En uke går. Så hører naboen Astrid rope i trappeoppgangen. Hun har ramla igjen. Hun kommer til sykehuset, som så sender henne til en kommunal sengeplass på helsehus. Der ligger hun til hun er litt friskere og kommer hjem.

Først da oppdager hjemmesykepleien noe. Astrid har tatt medisinene sine om morgenen, og når sykepleieren er på besøk, er hun flere ganger i ferd med å falle. Det viser seg at Astrid fikk noen nye medisiner på sykehuset som, i kombinasjon med det hun allerede får, fører til at hun blir svimmel. Hjemmesykepleien og fastlegen har ikke fått vite om dette.

BEDRE SAMHANDLING! Astrid er et tenkt eksempel, men folk som henne finnes i alle kommuner. De har ulike helseplager, og på grunn av dårlig kommunikasjon mellom sykehus og kommunehelsetjeneste oppstår feil og misforståelser.

Det første store kullet som ble født i 1946, passerer 75 år i 2021. I 2060 vil det være dobbelt så mange over 70 år, tre ganger så mange over 80 år og fire ganger så mange over 90 år. Det betyr flere eldre multisyke med kombinasjon av kognitiv og fysisk sykdom. 

Da daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen (Ap) lanserte Samhandlingsreformen i 2012, var det blant andre folk som Astrid vi ville hjelpe. Kommunene fikk større ansvar for helsetjenesten. Særlig viktig var pasientforløpet. Flyten mellom kommuner og sykehus, og flyten innad i avdelinger og enheter. Det som skjedde med Astrid, bør jo ikke skje. Brede vekslingsfelt er samhandlingens formasjon mot målet.

SVAKHETENE. På noen områder var samhandlingsreformen vellykket. Vi behandler nå mange flere på dagtid i sykehusene enn det vi gjorde før, ventetidene har dermed gått ned.

På andre områder har reformen dessverre stanset opp. Vi ser at selv om sykehusene har gjort sin del, sliter kommunehelsetjenesten med å følge opp. Ressursene går fortsatt i størst grad til spesialisthelsetjenesten. Det kommunale nivået får mange steder ikke tydelig nok innflytelse på prioriteringene.

I tillegg målstyrer vi mye i sykehusene, men går glipp av det store bildet. Hvis liggetiden går ned på sykehus, hjelper det ikke så mye for Astrid om den blir lenger på en kommunal døgnavdeling. Vi ser at det økte kravet til samhandling mellom tjenestene ikke løses av gode datasystemer – og at helsepersonell må bruke arbeidstiden sin på å koordinere.

Vi vil prioritere IKT-løsninger som letter kommunikasjon på tvers av nivåene, som pasientens legemiddelliste. Det er bedre å satse på gradvis og dynamisk digitalisering enn å løse alt med én stor anskaffelse

TID FOR Å LYTTE. Helseminister Bent Høie (H) og regjeringen har kommet med sitt svar i Helsefelleskapene og Akson. Intensjonen i begge er god, men om det er to ting vi burde lære av Samhandlingsreformen fra 2012, så er det at gode intensjoner må støttes opp med konkrete virkemidler – og at det er lurt å justere kursen underveis hvis kartet ikke passer med terrenget.

Helsefelleskapene gir en ny ramme rundt møteplasser som allerede eksisterer i helsetjenesten. Men gir de primærhelsetjenesten mer innflytelse, eller løser de problemet med dårlig målstyring? Egentlig ikke. Intensjonen i Akson er god, men når IT-bransjen og tunge fagmiljøer advarer mot å utvikle nok et enormt statlig IT-prosjekt, bør vi lytte.

SAMHANDLING 2.0. Derfor lanserer vi i vårt nye partiprogram et forslag om Samhandling 2.0. Der foreslår vi at krav til kvalitet og frister kobles til hele pasientløpet på tvers av tjenester, ikke bare den tiden pasienter ligger på sykehus.

  • Vi vil hente inn igjen viktig støttepersonell i sykehusene, som helsesekretærer og annet administrativt personell, slik at helsepersonell kan bruke mest mulig av tiden sin på pasienter.
  • Vi vil prioritere konkrete IKT-løsninger som letter kommunikasjon på tvers av nivåene, som for eksempel pasientens legemiddelliste.
  • Det er bedre å satse på gradvis og dynamisk digitalisering enn å løse alt med én stor anskaffelse.

Under akutt sykdom er samhandling med både fastlege, hjemmesykepleie og sykehus viktig for at legevakten skal få gitt gode tjenester på rett nivå. Derfor må særlig legevakttjenesten styrkes.

VI MÅ UNDER PANSERET. For at samhandling skal bli reelt, må sykehusene være forpliktet. Derfor vil vi prøve ut samhandlingsmidler i sykehusene som kommunene må godkjenne bruken av. Dette vil gi langt mer påvirkningskraft til primærhelsetjenesten.

Helsefelleskapene kan bli viktige møteplasser, men skal vi endre inngrodde måter å jobbe på, trenger vi også tørre å gjøre grunnleggende endringer.

Vi kan ikke bare polere lakken, vi må også ta en titt under panseret. Dette er tvingende nødvendig, for om ikke lenge vil det være veldig mange som Astrid i Norge. De skal få den beste hjelpen i vår felles helsetjeneste.

Powered by Labrador CMS