Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SENEFFEKTER ETTER KREFTBEHANDLING: – Disse kvinnene glemmer ting, finner ikke ord og det kan være vanskelig å utføre komplekse prosesser som krever konsentrasjon, sier Kristina Lindemann, som la frem forskning på kognitiv dysfunksjon etter kreftbehandling, på den europeiske kreftkongressen ESMO i helgen.

Foto: Lasse Moe

Får kognitive vansker etter kreftbehandling

Det må rettes mer oppmerksomhet på seneffekter av kreftbehandling hos overlevende etter livmorhalskreft, konkluderer norsk forskning presentert på ESMO.

Publisert: 2020-09-21 — 11.29

Livmorhalskreft-pasienter er ofte unge, lever lenge etter behandlingen og forventes å komme raskt tilbake til arbeid og fungere som før i privatlivet. Men kognitiv dysfunksjon etter behandlingen kan være et stort hinder.

Dette viser forskning som Kristina Lindemann, overlege og førsteamanuensis ved Radiumhospitalet, og kollegaer presenterte på den europeiske kreftkongressen ESMO.

 – Det er gjort lite forskning på kognitiv dysfunksjon etter livmorhalskreft, selv om det er dette som ofte rapporteres av overlevende, forteller førsteforfatter Lindemann til Dagens Medisin.

Hun forteller at kognitiv dysfunksjon påvirker pasientenes konsentrasjonsevne, evne til å komme tilbake i jobb og hverdagslige aktiviteter.

– Disse kvinnene glemmer ting, finner ikke ord og det kan være vanskelig å utføre komplekse prosesser som krever konsentrasjon.

Man vet ikke nok om årsaken til disse seneffektene. Én hypotese er at cellegift kan føre til disse endringene.

– Man har også diskutert hvorvidt det å få en kreftdiagnose i seg selv, som er en traumatisk hendelse, kan gjøre noe med hukommelsen og den kognitive funksjonen.

I studien ble pasientene med livmorhalskreft spurt etter minst ett år etter at de hadde blitt behandlet med cellegift og stråling, såkalt strålekjemoterapi, eller kirurgi.

  • Studien, som så på selvrapportert kognitiv dysfunksjon, omfattet 621 pasienter mellom 18 og 65 år. Av disse svarte 254 kvinner (40,9 prosent). 205 hadde fått strålekjemoterapi og 50 hadde blitt behandlet med kirurgi.

  • Nesten halvparten av pasientene etter strålekjemoterapi rapporterte om kognitiv dysfunksjon etter behandlingen. Dette var signifikant flere enn etter kirurgi. Kognitiv dysfunksjon var knyttet til andre seneffekter, som fatigue og depresjon, som også var mer hyppige etter strålekjemoterapi.

– Det er viktig å forstå samspillet mellom disse seneffektene, og det er vanskelig å si hva som oppstår først: om man får fatigue fordi man ikke husker, eller omvendt, sier hun.

 – Er kognitiv dysfunksjon hos disse pasientene noe fastlegen bør være oppmerksom på?

– Ja, fastlegene, men også spesialisthelsetjenesten, bør adressere dette slik at pasienten føler seg sett. En annen diskusjon er jo hva man gjør med dette – men vi må begynne med å ta høyde for at dette eksisterer og at det skiller disse pasientene fra folk flest.

Hun forteller at neste del av prosjektet er å gjøre objektiv testing der man også inkluderer en representativ gruppe fra normalbefolkningen.

– Da kan vi forstå samspillet mellom opplevd effekt og objektiv testing for å se hvilke funksjoner er mest rammet. Studien, som har blitt til et PhD prosjekt er støttet av privatpersoner, forteller Lindemann:

– Studien er muliggjort av en donasjon fra Jan Kåre Heiberg som kjørte Finnmarksløpet, og samlet inn penger til forskningen. Heibergs kone Marthe Vildåsen dødde kort tid etter donasjonen av livmorhalskreft.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!