Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FØLGER OPP COVID-PASIENTER: Kardiologiprofessor Henrik Schirmer forteller at tiltakene som ble satt inn mot pandemien resulterte i at influensa nesten forsvant fra samfunnet.

 

Halvering av hjerteinnleggelser under pandemien

Tiltakene under pandemien resulterte i nær halvering av hjerteinnleggelser ved Ahus. 

Publisert: 2020-09-11 — 14.03

Det viser en norsk studie nylig publisert i det anerkjente hjertetidsskriftet Circulation.

–  Det vi ser er at dødeligheten i Norge har gått ned sammenlignet med vanlige år, sier medforfatter Henrik Schirmer, professor i kardiologi ved hjerteavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Når koronapandemien slo inn over landet fryktet man at pasienter og syke ville holde seg borte fra sykehus i frykt for smitte. Nå viser tall fra studien at det ikke er tilfelle.

–  Vi har en halvering av hjerteinnleggelser og ser også mindre lungebetennelser, hjerneslag og andre innleggelser under pandemi-tiltakene. Den nærliggende sammenhengen er ikke frykt for å komme på sykehuset, men at influensa nesten er borte, sier Schirmer til Dagens Medisin.

Grunnen til det, sier Schirmer, er at tiltakene som ble innført, virket.

–  Vi kan ikke vise direkte årsakssammenheng. Men tiltakene, som å vaske hender, hoste i albuehulen, og holde avstand resulterte i at influensa nesten forsvant. Dermed er det mindre betennelse. Og vi vet at betennelsesreaksjoner i kroppen gir en økt risiko for infarkt.

– Funnene viser at det er ikke økt hjertedød- eller skade. Og de som rammes, kommer til sykehuset. Her på Ahus har vi en stor og god analyseavdeling. Vi er et stort sykehus og har dermed gode tall.

– Ikke oversvømt
Schirmer sier det ble trangere på avdelingen etter at tiltakene ble sluppet opp, men at det ikke skyldes flere pasienter.

– Vi fryktet at det kom til å være veldig mange pasienter som kom til sykehusene når det ble sluppet opp. Det ble merkbart trangere, men det var fordi vi satte av mye ressurser til å behandle covid-pasienter. Når vi så på tallene så vi at det var ikke i nærheten av de tallene vi fryktet.

– Vi har tidligere er tenkt at det er sammenheng mellom håndvask; altså hygiene og sykdom, men hadde ikke drømt om disse tallene, sier han.

– Andre områder vi har sett nedgang på er i mage- og luftveisplager, og reduksjon i antall eldre som dør i det som til vanlig er influensasesong. Håndvask er et enkelt og effektivt tiltak som brukes mye på sykehus. Nå ser vi hvor effektivt det er, og den store forskjellen det utgjør i samfunnet.

 Kvinner følger smittetiltakene – menn er tregere
Tallene fra Ahus viser også at det er stor forskjell mellom kjønnene på hvem som er flink til å følge tiltakene.

– Det er ikke med i artikkelen om studien, men et annet interessant funn er at vi ser forskjell mellom kjønnene. Kvinner vasker hendene og tar mer smittehensyn på et tidligere tidspunkt enn hva menn gjør. Menn reagerer først når tiltakene blir satt i verk. Det er helt klare forskjeller i tallene, sier Schirmer.

– Er det svakheter med studien?

– Studien ser på aktivitetstall på et overordnet nivå. Det hadde vært spennende å se nærmere på dette på individnivå, persondata og covid, for å se på betydningen av hjertemedisiner og lignende. Men det er en langsom prosess, med tanke på personvern og regelverk, noe som jo er betryggende. Men vi håper å snart kunne komme med en tilsvarende analyse på individnivå.

Førsteforfatter i studien er Peder L. Myhre, LIS3 på Ahus og post doc ved UiO. Studien har fått  midler fra Helse Sør-Øst.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!