Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

HØSTER ERFARINGER: I undersøkelsen til lege og tillitsvalgt Anniken Riise Elnes (t.h.) ved Oslo universitetssykehus (OUS) oppgir flertallet av de spurte legene i spesialisering (LIS) at de opplevde det som trygt å gå på jobb under pandemien. LIS Marianne Smebye har opplevd at det har vært mindre å gjøre ved Radiumhospitalet, men også færre på jobb.

Foto: Siri Øverland Eriksen

- Viser et uforløst potensial hos de ansatte

En undersøkelse blant leger i spesialisering (LIS) ved Oslo universitetssykehus viser at flertallet ikke opplever at de har fått større arbeidsbelastning under covid-19-pandemien, men at det er variasjoner mellom fagmiljøene.

Publisert: 2020-09-03 — 06.00

En spørreundersøkelse som ble gjennomført blant leger i spesialisering (LIS) ved Oslo universitetssykehus (OUS) i mai, viser at flertallet av de spurte legene ikke mener at de fikk en større arbeidsbelastning under pandemien enn vanlig.

Undersøkelsen ble sendt ut til alle LIS-er som var registrert som ansatte ved sykehuset. 283 leger svarte på hvordan de har opplevd det å være på jobb under en pandemi. Flertallet er enig i en påstand om at arbeidsbelastningen har vært «passelig stor» under pandemien. Flere oppgir imidlertid at de har fått flere vakter, jobbet mer overtid og fått endret arbeidsplan. 72 prosent av legene opplevde det som trygt å gå på jobb under pandemien.

Uforløst potensial

– Undersøkelsen viser at det er et uforløst potensial hos de ansatte også under en pandemi, sier Anniken Riise Elnes.

Sammen med Espen Storsveen og Christoffer Wiik står hun bak undersøkelsen, som er utført som en del av en prosjektoppgave ved en videreutdanning innen ledelse ved BI.

– De overordnede konklusjonene er at legene ikke er overdrevent redde for helserisikoen de påtar seg ved å jobbe under koronapandemien. De er absolutt villig til å strekke seg langt i jobbsammenheng, men de ønsker en tett dialog med ledelsen for å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon for å opprettholde motivasjon og arbeidsglede, sier Elnes, som også er foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf), en underforening i Legeforeningen.

Ikke jevn belastning

Undersøkelsen viser imidlertid at et mindretall, 5,5 prosent, mener at arbeidsbelastningen har økt.

– Vi ser at arbeidsbelastningen var veldig skjevt fordelt da sykehuset var i gul beredskap og all elektiv virksomhet ble tatt ned for å gi plass og kapasitet til akuttbehandling. Dette innebar for eksempel at det ble mindre å gjøre innen en del kirurgiske fag, samtidig som vi så en økt arbeidsbelastning innen indremedisinske fag, forklarer Elnes.

– Hvordan har legene forholdt seg til at noen fikk mer å gjøre og andre mindre?

Legene var ikke overdrevent redde for helserisikoen de påtok seg ved å jobbe under koronapandemien
Anniken Riise Elnes

– Det har vi ikke spurt om i undersøkelsen, men vi ser at flere skriver at samarbeidet på tvers av fag har vært positivt. For eksempel at komplekse problemstillinger blir løst i samarbeid. Legene skriver at dette vil de ikke miste når pandemien er over. Samtidig ble også flere leger satt til nye oppgaver.

 Nesten halvparten av legene oppgir at de har fått nye arbeidsoppgaver under pandemien. Flertallet har vært komfortable med de nye arbeidsoppgavene, men 15 prosent er litt, eller helt uenig i, at de har vært komfortable med oppgavene. Et flertall mener det er lett å si ifra om oppgaver de er ukomfortable med, men i overkant av 20 prosent er litt eller helt uenig i denne påstanden.

– Dette reflekterer nok at vi manglet nøkkelpersonell og at man da må bruke tid på opplæring og kurs, sier Elnes, som også tror svarfordelingen kan skyldes bekymring tilknyttet smittevernsutstyr. – Vi måtte på et tidspunkt bruke engangsutstyr flere ganger. Da er det et stort behov for å informere om begrunnelsen som ligger bak. Vi så en høyere grad av trivsel blant ansatte der de hadde opplevd å ha en god dialog med ledelsen, sier Elnes, som legger til at en god dialog også ble vektlagt av administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth i et eget intervju som også inngår i oppgaven.

– Slitsom vår

Marianne Lislerud Smebye (40) er lege i spesialisering ved Avdeling for kreftbehandling ved Radiumhospitalet. Hun sier at aktiviteten har vært redusert på avdelingen, men i mindre grad enn på andre avdelinger og at hun ikke har fått nye oppgaver. Likevel opplever hun at pandemien har påvirket arbeidshverdagen.

VIL HA NY TEKNOLOGI: – Digitale verktøy, som også kan beskytte oss mot smitte, bør være tilgjengelige fremover, sier LIS Karina Hougen.

Foto: Privat

– Vi har vært relativt skjermet her ved kreftavdelingen ettersom kreftbehandling har vært prioritert drift. Samtidig har vi opplevd at kolleger har blitt satt i karantene. Så selv om det har vært mindre å gjøre, har vi også være færre på jobb, sier Smeby.

Hun er også tillitsvalgt på klinikken og mener det har vært et stort ønske om informasjon blant legene, for eksempel om hvordan en skal forholde seg til risiko, blant annet for gravide helsearbeidere og helsepersonell som er vant til å få hjelp til barnevakt av besteforeldre. – Det har blitt sendt ut mange eposter, men samtidig har det nok også vært vanskelig for ledelsen å gi informasjon når mye har endret seg hele tiden, sier legen.

– Jeg har selv små barn og mannen min har også en samfunnskritisk jobb. Vi har hatt barn i barnehage og skole, men vi er vant til å få hjelp av besteforeldre. Nå har vi måttet ordne dette selv, sier Smebye.

– På papiret har det gått fint, men det har vært en slitsom vår. Smebye mener det må være et mål å sikre at legene fremover får god nok – og oppdatert – kunnskap. Hun fremholder det også som viktig at ingen med bekymring går «under radaren». – Det er viktig at vi får snakket sammen. Når vi LIS-er er mer alene, kan man lettere bli usikker på om man gjør ting på riktig måte. Som tillitsvalgt har jeg innimellom vært bekymret for om noen av LIS-ene har vært ensomme eller bekymret, men at dette har gått under radaren siden vi har sett hverandre sjeldnere enn vanlig.

Vil ha digitale verktøy

I undersøkelsen oppgir flere at de ønsker fortsatt tilgang til hjemmekontor når de blir bedt om å skrive inn hvilke arbeidsmåter eller endringer de mener bør bestå i fortsettelsen. Det er et syn som Karina Hougen (37) ved Radiologisk avdeling på Ullevål sykehus deler.

– Digitale løsninger som før kan ha blitt sett på som et luksusgode eller et overskuddsgode, er ikke egentlig det. Digitale verktøy, som også kan beskytte oss mot smitte, bør være tilgjengelige fremover. Hougen opplever at arbeidshverdagen i stor grad har vært som vanlig, men med ekstra vekt på smittevern.

– Vi har vært gode på å drifte helsevesenet, men fremover må vi kanskje også ha beredskap for å kunne utføre andre oppgaver, for eksempel å klare å utdanne leger selv om normalsituasjonen bortfaller over et lengre tidsrom. Mange andre utdanningsinstitusjoner har greid å opprettholde progresjonen, så det er vanskelig å forstå at dette ikke også skal være mulig for oss.

På tidspunktet for intervjuet med Dagens Medisin er Hougen hjemme i karantene, i påvente av covid-19-testsvar, og hun er særlig opptatt av at det er viktig å ta med seg fordelene ved god tilgang til blant annet journalsystemer hjemmefra, slik mange leger har hatt i vår.

– Personlig mener jeg at leger også burde ha digital tilknytning hjemme til alt de har tilgang til på sykehuset. Noe annet er unødvendig bortfall av arbeidskapasitet.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!