Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Når og hvordan skal de ideelle prioriteres, statsråd Høie?

Regjeringen vil doble de ideelle aktørenes andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til ti prosent. Det er bra, men når og hvordan skal dette gjennomføres?

Publisert: 2020-07-24 — 11.00

Erik Nord

Kronikk: Erik Nord, styreleder i Fossumkollektivet

JEG ER SELV styreleder i den ideelle stiftelsen Fossumkollektivet, som er en av de større leverandørene av tjenester innenfor rusbehandling av ungdom. Vi er glade for Regjeringens ønske om å prioritere ideelle, men etterlyser handling. Behovet for rusbehandling blant barn og ungdom er stort og viktig, ikke minst har dette vist seg i disse tider med koronapandemi hvor flere andre offentlige tilbud er blitt innskrenket.

En livskraftig og voksende ideell sektor i rusbehandlingen er også viktig for å sikre et tilbud bedre tilpasset den enkelte bruker, og i utvikling av nye behandlingsformer hvor de ideelle er i front.

AVVISTE FORSLAG. Mandag 15. juni debatterte Stortinget et dokument med forslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Siv Mossleth fra Senterpartiet, med konkrete forslag til hva regjeringen bør gjøre for at en prioritering av ideelle aktører skal bli en realitet. I forslaget viser de spesielt til at private ideelle aktører, som ikke tar ut utbytte, har vært blant de første til å etablere tverrfaglig spesialiserte behandlingstilbud på rusfeltet og innenfor rehabilitering. De ideelle har i tillegg sørget for å gjøre spesialisthelsetjenesten mer dynamisk og innovativ.

De ideelle har sørget for å gjøre spesialisthelsetjenesten mer dynamisk og innovativ

Forslaget ble avvist av regjeringen med støtte fra Fremskrittspartiet, men helseminister Bent Høie (H) understreker i et brev til helse- og omsorgskomiteen at regjeringens målsetting om en prioritering og en økning står fast.

KOMMUNENE TØR. En oversikt fra Virke viser at foreløpig er det bare Oslo, Bergen og Trondheim som har gått foran og reservert anskaffelser for de ideelle private aktørene. Et gledelig unntak er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) prioritering av ideelle ved anskaffelsen av nye plasser i et senter for foreldre og barn. Andre konkrete prioriteringer av ideelle fra statens side er det vanskelig å se spor av.

Senest i helse- og omsorgsministerens møte med helseforetakene i februar i år ble helseforetakene bedt om å reservere innkjøp for private ideelle leverandører. I referatet fra møtet viser helse- og omsorgsministeren til statsbudsjettet for inneværende år der det står at «Ideelle aktører er et viktig supplement til det offentlige, og kan bidra med både tjeneste- og produktinnovasjon. Samlet utgjør de ideelles andel av totale kostnader om lag fem prosent. Regjeringen har satt seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til ti prosent målt i kostnader».

Dette er også en direkte oppfølging av Granavolden-erklæringen.

STATEN VIKER UNNA. Etter at foretaksmøtet ble avholdt og klar beskjed ble gitt fra helseministeren er Fossumkollektivet blitt informert om at en av de første konkurransene om innkjøp av tjenester på rusfeltet fra Helse Nord, ikke vil være en konkurranse reservert for ideelle leverandører. Vi har også et klart inntrykk av at helseforetakene er tilbakeholdne med å legge ut konkurranser med reservasjon for ideelle av redsel for å havne i et rettslig etterspill med EUs kontrollorgan, ESA.

Problemene med egne anskaffelser for ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren oppsto etter at EU i 2014 vedtok et nytt innkjøpsdirektiv der muligheten til å reservere kontrakter for private, ideelle aktører ble endret. Dermed ble en lang og sterk tradisjon for samarbeid mellom myndighetene og ideelle aktører satt ut av spill. I flere juridiske betenkninger fra blant annet professor Fredrik Sejersted allerede i juni 2014 og senere fra advokat Karin Fløistad 8. mars 2017, ble det likevel påpekt at det fortsatt er et handlingsrom til å gi de ideelle private aktørene positiv forskjellsbehandling selv om det er en prosessrisiko. De nye innkjøpsreglene er ikke rettslig prøvet i EU-systemet.

ALTERNATIVER I RUSBEHANDLING. Betenkningene er også fulgt opp av myndighetene med veiledere som beskriver hvordan en eventuell reservasjon av innkjøp fra private ideelle aktører kan gjennomføres. Den første veilederen kom i 2017 og ble fulgt opp med en supplerende veileder i mars i år der det vises til eksempler fra kommunene. Regjeringen har også foretatt endringer i forskrifter for å tydeliggjøre adgangen til å prioritere kjøp hos ideelle. Likevel ser det ut som statlige organer er de første til å bøye unna.

Spørsmålet er da hvordan regjeringen, ved helseministeren, har tenkt å følge opp sitt pålegg overfor helseforetakene? Det er viktig med alternativer i rusbehandlingen. Barn og ungdom som har et rusproblem fortjener et utvidet tilbud fra private ideelle behandlingsinstitusjoner, men det forutsetter at staten vil og tørr bruke retten til å reservere sine innkjøp fra de ideelle.

Oppgitte interessekonflikter: Kronikkforfatteren oppgir at han er styreleder i den ideelle stiftelsen Fossumkollektivet, som behandler unge mennesker mellom 16 år og 30 år med rusproblemer. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!