Det humanistiske sykehuset

Arkitektene bak vinnerutkastet for det nye Rikshospitalet på Gaustad ville skape omgivelser som ga tillit og trygghet, med vinnerutkastet «Det humanistiske sykehuset». Den ideen ligger ikke bak Nye OUS.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Hans Erik Heie

Kronikk: Hans Erik Heier, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og leder arbeidsgruppen «Rikshospitalets Venner»
Are Saastad, daglig leder i REFORM Ressurssenter for menn og styremedlem for Gaustadklubbens fond
Lene C. S. Haug, nestleder i Helsepartiet og leder for aksjonen «Redd Ullevål sykehus»

DET GRUNNLEGGENDE i humanismen er at mennesket skal stå i sentrum, ikke makten. Enkeltmennesket skal ses og respekteres.

Når et menneske trenger hjelp, skal hjelperen møte den hjelpetrengende der denne befinner seg, fysisk og mentalt, i tråd med Søren Kierkegaards tanker om «Hjælpekunst» (1).

Are Saastad

Vinnerutkastet i arkitektkonkurransen om det nye Rikshospitalet på Gaustad het «Det humanistiske sykehuset».

Arkitektene ville «skape fysiske omgivelser som inngir tillit og trygghet for de mennesker som bruker sykehuset».

HUMANISTISK IDEAL. Arkitekturen skulle «bryte ned den vertikale organisasjonens maktuttrykk og søke et lavt, horisontalt prinsipp med et menneskelig ansikt. Miljøet skal preges av omsorg. Farge og form, lys og skygge, gløtt ut til omgivelser og inntil fellesområder er virkemidler som må utnyttes. Enhver mulighet til stimulerende romopplevelse må ivaretas, et miljø formet av mennesker for mennesker, som en levende og vakker «by», ikke en behandlingsmaskin» (Fig.1).

Figur 1: Rikshospitalet sett fra sør. Lave blokker rundt en stor, åpen plass signaliserer nærhet og velkomst. Foto: H.E.Heier

I 2001 skrev professor Ole Fyrand: «Det skulle således ikke være teknikken, men humanismen som skulle gi arkitekturen dens uttrykk.» (2).

Ved innkjøringen til Rikshospitalet står en statue av tre kvinneskikkelser med utstrakte hender (Fig. 2). Statuene uttrykker at medisin er mer enn naturvitenskap, økonomi og effektivitet; medisin er også omsorg, varme og kunst (2). Hele Rikshospitalets estetikk er utformet med dette humanistiske idealet for øye.

Figur 2: ”De tre gratier” ved innkjøringen til Rikshospitalet signaliserer vilje og evne til å bære andres byrder, til å skape ro og tilit, og til å ta hånd om den syke. Foto: H. E. Heier

KOMPAKT KLUMP. Nye Oslo Universitetssykehus på Gaustad har en dehumaniserende estetikk.

Nye Oslo Universitetssykehus på Gaustad har en dehumaniserende estetikk, og er planlagt som en høy og kompakt klump

Sykehuset er planlagt som en høy og kompakt klump. Estetikken signaliserer overlegenhet, avstand og industriell effektivitet. Det skal bygges flere tårn med 16-19 etasjer, så tett at lysforholdene ofte blir dårlige og så høyt at det dominerer hele området (figur 3).

Figur 3: Et av flere alternativer for høyblokksykehuset på Gaustad. Høyblokkene virker knugende på omgivelsene og ødelegger Rikshospitalets sobre og humanistiske arkitektur. Figuren er utgitt av prosjektorganisasjonen for Nye Oslo universitetssykehus; offentlig eiendom.

Man vil bygge en høyteknologisk og høyeffektiv behandlingsmaskin der den grunnleggende inspirasjonen kommer fra en tidligere helseministers besøk på en bilfabrikk i Japan.

Her finnes intet av tankegangen som lå bak konseptet «Det humanistiske sykehuset».

LEGGES NED. Også Gaustad psykiatriske sykehus blir lagt ned.

Nye Oslo Universitetssykehus på Gaustad blir ikke selvforsynt med plass.  Administrasjonen skal overta den grønne oasen Gaustad psykiatriske sykehus. Dette sykehuset ble bygd for å ivareta de svakeste blant de svake, noe det fortsatt gjør og er velegnet til (Fig.4).

Figur 4: Gaustad psykiatriske sykehus består av lave blokker innrammet av natur. Anlegget signaliserer evne til nærhet og beskyttelse. Foto: H.E.Heier

I stedet vil pasientene få kortere, «effektive» opphold på Aker sykehus, tett opptil det støyende Sinsenkrysset. Etter oppholdet forutsettes de overført til en kommunal omsorg som per i dag ikke finnes og som ikke er planlagt eller finansiert.

Også for psykiatrien fører derfor prosjektet Nye Oslo Universitetssykehus til dehumanisering i effektiviseringens navn.

ET HUMANISTISK ALTERNATIV. Det finnes et alternativ: ”Parksykehuset Ullevål”. Her vil man bygge separate blokker på opptil 8 etasjer, sammenbundet med broer og tunneller (Fig.5). Alternativet innebærer at Norge får beholde sitt estetisk-humanistiske Rikshospital på Gaustad, at de tungt belastete psykiatriske pasientene får beholde oasen Gaustad psykiatriske sykehus, og at regionsykehuset Sør-Øst på Ullevål blir et sykehus i godt samsvar med tanken om et humanistisk sykehus. 

Figur 5: Skisse av ”Parksykehuset Ullevål” med lavblokker bundet sammen med broer og tunneller. Gjengitt med tillatelse fra Fabel Arkitekter/Ole Krogness/Rolf Kåresen

Nye Oslo Universitetssykehus på Gaustad vil fremstå som et langt på vei dehumanisert sykehus.

PARKSYKEHUSET ULLEVÅL? Nå er planene satt på vent fordi Plan-og Bygningsetaten (PBE) i Oslo ikke har anbefalt noen av alternativene Helse Sør-Øst har lagt fram.

Ventetiden bør benyttes, ikke bare til å forsøke å bli enige med PBE om kompromisser for Gaustad, men også til å utrede alternativet «Parksykehuset Ullevål» skikkelig.

Både pasienter og behandlere er mennesker som fortjener at Nye Oslo Universitetssykehus bygges slik at det ivaretar verdigrunnlaget som er nedfelt i Grunnlovens § 2. Norge må ikke bygge seg til flere sykehusskandaler (3).

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Pedersen R. Kierkegaard og kunsten å hjelpe. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127 (2): 209.
2) Fyrand O. Rikshospitalet – det humanistiske sykehus? I: Natvig JB, Børdahl PE, Larsen Ø, Swärd E (red): De tre Riker. Rikshospitalet 1826-2001. Oslo 2001: Gyldendal Akademisk. ISBN 82-05-30103-4. pp 56-62.
3) Heier HE. Skal det jobbe mennesker i norske sykehus? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136 (11): 984.

Powered by Labrador CMS