Skjermdump av statistikken på Helsedirektoratets nettsider

Foto:

Nedgang i bruk av takst for oppfølging under pandemien

Per april i år, var taksten brukt 502 ganger, mot 721 ganger i april 2019. – Ganske sannsynlig forklaring at nedgang skyldes covid-utbruddet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Helsedirektoratet publiserer statistikk som viser bruk av taksten 660. Denne taksten benyttes for årskontroll av personer med enten utviklingshemming, demens eller kroniske psykoser hos allmennleger.

Hele statistikken fra helsedirektoratet ser du her.

Takster og data er aldri en fasit på god kvalitet, men kan gi nyttig informasjon om tjenestene som tilbys Nicolas Øyane, Daglig leder i SKIL

Helsedirektoratet skriver i en pressemelding at statistikken er utformet etter innspill fra Senter for kvalitet i legekontor (SKIL).

– Lite brukt
Nicolas Øyane, spesialist i allmennmedisin og daglig leder i SKIL, påpeker at det er kjent at taksten er lite brukt, blant annet hos personer med utviklingshemming. Dette kan ha flere forhold, for eksempel at taksten ikke brukes selv om det gjøres årskontoll, eller at leger er usikre på hva som berettiger bruk av taksten.

– Vi skal jo gi mest til de som har mest behov. Denne taksten er nok lite kjent, og en del leger vet ikke om når de har lov til å ta den. Lite bruk kan også tyde på et forbedringspotensiale, sier han til Dagens Medisin.

APRIL-NEDGANG: – En ganske sannsynlig forklaring at folk ikke har hatt mulighet til å komme til time under covid-utbruddet, sier Nicolas Øyane i SKIL. Foto: Legeforeningen

Koronanedgang
– I hvilken grad tror du nedgangen i konsultasjoner i 2020 har med covid-19-utbruddet å gjøre?

– Nedgangen i april gjenspeiler en nedgang i aktivitet generelt. En ganske sannsynlig forklaring at folk ikke har hatt mulighet til å komme til time under covid-utbruddet. Digitale kontakter som videokonsultasjoner har eksplodert i perioden, og det er vanskelig å gjøre en slik årskontroll på video, sier Øyane.  

Øyane er fornøyd med at direktoratet jobber med å gjøre tilgjengelig data om takstbruk og sier at arbeidet med utviklingen har skutt i taket etter koronavirusutbruddet.

– Som følge av covid så har behovet for oversikt skutt i taket, derfor spurte de SKIL hvilke takster vi mente var viktige.
Vil følge opp sammenheng
– Det vil være interessant å finne ut hvilken sammenheng det er mellom takstbruk og faktisk kvalitet i oppfølgingen, samt årsaker til variasjoner mellom kommuner og landsdeler i bruk av denne taksten. Takster og data er aldri en fasit på god kvalitet, men kan gi nyttig informasjon om tjenestene som tilbys. For eksempel vil vi ikke kunne følge med på årskontroller av andre enn de tre gruppene definert i taksten, sier Øyane. 
I pressemeldingen fra Helsedirektoratet påpekes det at takst 660 kan kombineres med tidstakst. 

Bruken av takst 660 publiseres på fylkesnivå. Direktoratet skriver at planen på sikt er å tilgjengeliggjøre data på kommunenivå, men kun for de kommunene der datagrunnlaget tilfredsstiller kravene til personvern og anonymisering.

Interessekonflikt: Nicolas Øyane er daglig leder i SKIL. Et non-profit selskap som er stiftet og eies av Legeforeningen. SKIL tilbyr verktøy for kvalitetsforbedring på legekontor.

Powered by Labrador CMS