Skal teste ut hostemedisin mot «ny» demenstype

HAUGESUND (Dagens Medisin): Hvert år får rundt 1500 nordmenn demens med Lewylegemer, eller Lewybody-demens (DLB), som sykdommen også omtales som.

Det er en nyere diagnose enn for eksempel Alzheimers sykdom, og de første offisielle diagnosekriteriene for DLB kom først på 90-tallet. I Helse Fonna sitter et forskerteam med spisskompetanse på sykdommen. Til høsten håper de å være i gang med en fase 2a-studie for å teste ut en gammel hostemedisin mot sykdommen.

– For å få diagnosen DLB må man ha demens, som betyr at man ikke lenger kan fungere selvstendig. Kjernesymptomene er typiske synshallusinasjoner og parkinsonslignende symptomer. Pasienter med DLB kan én dag kan være helt forvirret, og den neste helt klar. Det siste er en søvnforstyrrelse der man ikke klarer å ligge i ro i drømmesøvnfasen, men i stedet utagerer drømmene, beveger på ben og armer og «kjemper mot fiender» i drømme, noe som ofte går ut over sengepartneren, forklarer forsker og overlege i psykiatri Arvid Rongve i Helse Fonna til Dagens Medisin.

I det siste er det også kommet inn noen biomarkører i diagnosekriteriene.

To av ti demenspasienter har DLB
Rongve har forsket på DLB i en årrekke og var blant annet med på å starte opp den store demensstudien på Vestlandet i 2005.

– I studien vi publiserte i 2008 fant vi at hvis man bruker diagnosekriteriene aktivt, spør pårørende om deres observasjoner, kartlegger atferdsforstyrrelser og tar med biomarkører som DaTSCAN, fyller hele 20 prosent av dem som henvises til spesialisthelsetjenesten med demens, diagnosekriteriene for DLB. Det gjør det til den nest hyppigste demenssykdommen i spesialisthelsetjenesten, nest etter Alzheimers sykdom.

Likevel er det et problem at personer med disse symptomene ofte henvises til ulike spesialister; til psykiater for hallusinasjoner, angst og depresjon, til nevrolog for parkinsonssymptomer eller søvnforstyrrelser eller geriater fordi de ofte faller og er forvirret.

– Derfor er trolig mørketallene store. Og vi prøver, og har prøvd i flere år, å spre kunnskapen om denne sykdommen ut til fagmiljøene i første og andrelinjetjenesten samt til pasienter og deres pårørende.

Kjendisdødsfall ble vendepunkt
Ordentlig oppmerksomhet om sykdommen ble det imidlertid ikke før den verdenskjente skuespilleren Robin Williams tok sitt eget liv i 2014. Filmen «Come inside my mind» dokumenterer skuespillerens lange karriere som komiker og skuespiller, og i tillegg hans siste dager. Williams led av Lewybody-demens, men fikk ikke diagnosen før etter sin død, og det var de ødeleggende konsekvensene av sykdommen som gjorde at han valgte å avslutte livet.

Enken Susan Schneider har brukt de siste fem årene til å promotere diagnosen for bevilgende myndigheter i USA, noe som har gjort at DLB nå er definert som et prioritert forskningsområde der de neste ti årene.

– Det har nok påvirket oss her til lands også, og medvirket til et større fokus og mere penger til studier på denne diagnosen, sier han.

Tester ut hostemedisin
Rongve er også involvert i NorCog- og DDI-studiene, og ledet den europeiske helgenom assosiasjonsstudien (GWAS) ved DLB som ble publisert i fjor. Nå har han akkurat fått 20 millioner kroner til «ANeED»-studien, en klinisk intervensjonsstudie ved mild DLB. Også de med forstadier til DLB kan bli inkludert i studien. 

– Vi vil prøve å finne ut om legemiddelet ambroxol, en gammel slimløsende hostemedisin som har vært på markedet i store deler av Europa i snart 40 år, kan ha effekt, forteller han.

Hypotesen om at akkurat denne medisinen kan ha effekt, kommer fra resultater fra de tidligere genetiske studiene Rongve har gjort på pasienter med Lewybody-demens. Der identifiserte forskergruppen to gener som har forbindelse med Lewybody-demens. Det mest kjente er Alzheimer-genet APOE, som også er et risiko-gen for DLB, det andre er Parkinson-genet GBA.

– Det viste seg at dette stoffet ambroxol har effekt på GBA, eller det enzymet som dette genet koder for. Det ser ut som det øker eller bedre funksjonen til enzymet og kan bremse opphopning av α-synuclein som hoper seg opp i hjernen hos pasienter med Parkinsons sykdom eller Lewybody-demens, forklarer han, og viser til at det nylig er publisert en studie på effekt av ambroxol hos pasienter med Parkinsons sykdom.

– Samtidig pågår det en studie i Canada med Parkinsons sykdom med demens og ambroxol. Det er også bakgrunnen for at vi ønsker å teste ut dette på personer med DLB, som jo er i samme sykdomskategori.

Landsomfattende studie
172 pasienter fra 11 alderspsykiatriske, nevrologiske og geriatriske poliklinikker i alle helseregioner skal inkluderes i ANeED-studien. Den ene pasientgruppa vil få placebo den andre gruppa vil få ambroxol.

– Vi vet lite om hva vi eventuelt finner. I Parkinsons-studien viste det seg at pasientene fikk mindre symptomer på Parkinsons sykdom med mindre skjelvinger og stivhet. Men vi skal måle både kognisjon, funksjon, parkinsonssymptomer, psykiske- og adferdsmessige symptomer og i tillegg gjøre biomarkørstudier, forklarer han.

Pasientene vil få behandling i 18 måneder. Deretter vil alle få tilbud om videre behandling med ambroxol i 12 måneder.  

Vil ha felles plattform for demensstudier
Et annet mål med denne studien er å etablere en felles nasjonal plattform for kliniske intervensjonsstudier ved kognitiv svikt og demens i Norge.

– Hvis man i dag går inn på helsenorge.no og søker på demens, kommer det opp én studie på et preparat (Medox) som inneholder et konsentrat av blåbær og solbær som personer med kognitiv svikt kan melde seg til i Stavanger og Oslo. 

– Har du kreft, er det mange ulike studier du kan melde deg på. Men om du har demens, er det i dag i praksis ingen studier å melde seg til de fleste steder i landet, sier han og oppsummerer:

– Vi trenger nå at det etableres en plattform som kan kjøre mange kliniske intervensjonsstudier på demens, og vi håper nå at vi kan etablere dette for fremtidige studier for de vanlige demenstypene i alle helseregioner slik at man om noen år har valgmuligheter som pasient også om man lever med kognitiv svikt og demens. Vi ønsker i neste omgang at noen av preparatene som testes på plattformen kan gå videre til godkjenning for vanlig klinisk bruk hos pasienter med demens.