Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseteknologi – og kamp om idealer

Teknologien utfordrer de siloinndelte helsefagene i Norge. Stordatarevolusjonen banker på, men er helsefagene klare til å åpne opp?

Publisert: 2020-06-08 — 05.43

Grete Kvernland-Berg

Kronikk: Grete Kvernland-Berg, strategirådgiver i PA Consulting
Just Haffeld, lege og strategirådgiver i PA Consulting

MEDISINEN HAR hatt mange idealer gjennom historien. Renessansen hadde eksperimentell filosofi der holistisk kunnskap om anatomi, teknologi og kunst førte til inspirasjon og vekst. Med industriell revolusjon kom fabrikkliv med siloer, samlebånd og hierarki. Verdenen ble et mekanistisk sted med orden og kontroll, og i vitenskapene utførte man kontrollerte studier i siloer. Kroppen ble oppdelt i organer, og sykehusene ble bygd opp rundt dem.

Just Haffeld

Mot slutten av 1900-tallet kom holistiske idealer tilbake, gjennom en biopsykososial forståelse av individ og sykdom.

VI MÅ REDEFINERE. Kunnskap på tvers av disipliner ga økt kompleksitet og umulige analyseoppgaver. Stordata sprenger nå rammene for medisinen. Internett, mobile enheter, sensorteknologi og videokommunikasjon er «game changers» for hvordan vi organiserer kunnskap og arbeidsliv. Koblet med massiv regnekraft, kunstig intelligens og robotisering, setter man samtidige, dynamiske og integrerte data i sving.

Dette krever at man redefinerer hvordan man organiserer informasjon i helsefagene.

SILONEDBRYTING – OG SVARTE BOKSER. Dataanalyseverktøy bryter ned fagsiloer. Legemidler utviklet for én tilstand, for eksempel kreft, kan ha effekt innenfor infeksjonsmedisin eller nevrologi. Maskinlæring og kunstig intelligens – Artificial intelligence (AI) – fører til «svarte bokser» der data-input ikke kan henføres til fagdisipliner. Der det er maskinvarebegrensninger, bygges super-computere som kan parallellprosessere mange helsekvenserte genom og sammenholde resultater med registerdata på tvers av pasientpopulasjoner.

Integrasjon utfordrer silostrukturen i helsevesenet, og kliniske studier og persontilpasset medisin må organiseres på tvers, med øremerket finansiering. Dataprodukter basert på stordata, maskinlæring og kunstig intelligens, bygger på formell usikkerhet. Inputdata må derfor evalueres og re-evalueres, de må følges av effektstudier – og det må lages systemer og metoder for slike evalueringer.

Det må bygges en kultur der eksperimentell og etablert behandling ses samlet – med pasientens behov som førende. Et paradigmeskifte er i emning. Idealer skal rives og bygges

MINDRE PASIENTRGRUPPER. Datamaterialet blir større, men gjelder paradoksalt nok for mindre pasientgrupper. Store nok kliniske undergrupper forutsetter derfor datautveksling på tvers av landegrenser. Dette utfordrer dagens legemiddelfinansiering fordi utviklingskostnaden blir høyere. Datautveksling vil også sette lovverket under press. Kostnader ved å utvikle avansert medisin til små pasientgrupper, kan oppleves lite samfunnsøkonomisk, men er del av utviklingen.

Det må også skapes nettverk som utveksler kliniske data over landegrenser, og det må utarbeides retningslinjer for å prioritere hvem som skal inkluderes i kliniske studier, og hvem som skal motta persontilpasset behandling.

DESENTRALISERIN OG SENTRALISERING. Klinisk forskning desentraliseres ved at sensorelektronikk og elektronisk registrering muliggjør datainnsamlig hjemmefra. Samtidig har du sentraliserte dataanalyser som integrerer all tilgjengelig data i stordatabehandlinger. Lokale og sentrale ressurser må koordineres bedre for å sikre dataflyt, både offentlig og privat. Samtidig må det offentlige settes i stand til å følge opp forskningen for å sikre kvalitet, gode prioriteringer og ressursbruk.

Eksperimentelle og etablerte behandlinger blir to sider av samme sak. Pasienter og behandlere vil etterspørre tilpassede behandlinger på tvers av indikasjoner, og individuelle effektvurderinger vil skape pasientforløp som beveger seg inn og ut av høyspesialiserte privat-offentlige sentre og hjemmesykehus.

MØNSTERSKIFTE I EMNING. Analyser viser at privatfinansiert forsøksbehandling kan spare store beløp i det offentlige.

Det må derfor bygges en kultur der eksperimentell og etablert behandling ses samlet med pasientens behov som førende.

Et paradigmeskifte er i emning. Idealer skal rives og bygges.

Disclaimer: PA Consulting Group er et internasjonalt rådgivningsfirma med 20 kontorer på tvers av Midtøsten, Europa og USA med 3000 ansatte, og kontor i Norge. Selskapet opererer innenfor offentlig helse, offentlig sektor for øvrig, finans, energi og varehandelsbransjen. PA Consulting tilbyr kun rådgivningstjenester og har ikke bindinger til produkt- og programvareleverandører. Selskapet jobber som rådgivere om digitalisering av helsesektoren i kommuner og de regionale helseforetakene.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!