Akson er en byråkratdrøm

Selv om «tåka» er tjukk, er det en vei ut av den. Og den veien er ikke Akson.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Leif Arne Brandsæter

Innlegg: Leif Arne Brandsæter, administrerende direktør i Visma Enterprise AS, Oslo

SOM HYPPIG omtalt i Dagens Medisin, Aftenposten og Dagens Næringsliv, møter Akson-prosjektet mye motstand. I Aftenposten bekrefter administrerende direktør Christine Bergland at ingen land har oppnådd de målsettingene som Akson forespeiler. Videre bekreftes det at Akson skal «bygge systemet fra bunnen av da det ikke finnes kommersielle aktører som tilbyr Akson».

Dette er det trolig gode grunner til. Når tilnærmet alle mulige e-helsefaglige mål er lagt inn i samme prosjekt, samtidig alle yrkesgrupper skal arbeide i samme system, fortoner prosjektet seg mer som en byråkratdrøm enn noe annet.

ET MARERITT. Dessverre vil dette prosjektet fortone seg som et mareritt for pasienter, helsefagarbeidere og skattebetalere.

Aksons styringsdokumenter og kvalitetssikringsvurderinger danner grunnlaget for Visma – og vi vil tro alle andre teknologiaktørers vurderinger: Om man på et fremtidig tidspunkt skal tilby en løsning i en offentlig anskaffelse for Akson.

Innfør pasientens legemiddelliste – nå! Det er ingen grunn til å vente

Vi vurderer inngående de faglige og tekniske egenskapene ved prosjektet – sett opp imot fremtidige krav til å levere.

ALTFOR KOMPLISERT. Vismas konklusjoner er entydige, og våre syn støttes i stor grad av kvalitetssikringsvurderinger (KS1) – gjennomført av Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD):

  • Akson tar for lang tid og er for stort/komplisert; Gjennomføringsrisikoen er betydelig. Statistisk er det høyere sannsynlighet for at Akson feiler – enn at det lykkes. Altså: trolig kaster man bort skattebetalernes penger.
  • Akson tilbyr ikke samhandling med spesialisthelsetjenesten. Først senere i prosjektet foreslås dette realisert. Logisk sett er dette uforståelig, sektorenes behov tatt i betraktning.
  • Akson «tvinger» alle helsefaglige yrkesgrupper inn i en løsning; selv om arbeidshverdagen deres er svært forskjellig.

Bristene i Akson gjør at det er vanskelig for næringen å tilslutte seg – og å støtte oppunder – prosjektet. Det finnes trolig rimeligere, raskere og mer effektive tiltak enn Akson – alternativer med forsiktige og målstyrte investeringer i takt med den rivende teknologiutviklingen i sektoren.

EN FORENKLET LØSNING. Et forenklet alternativ til Akson kunne ha vært å innføre:

  • Kjernejournal med felles terminologi, still krav til EPJ-leverandørene for standardisering (basert på internasjonale standarder) av pasientinformasjon. Her kan epikriser og prøvesvar relativt enkelt bli tilgjengeliggjort/utvekslet.
  • Felles nasjonal samhandlingskomponent, som besørger utveksling av pasientinformasjon, som for eksempel epikriser, til kjernejournal og dertil samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Pasientens legemiddelliste – nå! Det er ingen grunn til å vente.

Direktoratet for e-Helse hevder at alternativene til Akson er inngående utredet. Det er mulig man har utredet dette ved å leie inn konsulenter til å utarbeide rapporter.

Imidlertid har det ikke vært dialog i markedet fra Direktoratets side. Mye tyder på at utredningene har foregått med bind for øynene.

TENDENSIØST. Behovene til pasientene, som pasientorganisasjonene fremfører

er trolig riktige og betimelige. Men debatten blir tendensiøs når det fremføres at pasienter dør som følge av situasjonen i dagens EPJ-systemer, slik Christine Bergland hevder i Dagens Næringsliv.

Tendensiøse påstander tjener bare det formål å tåkelegge problemene med Akson-prosjektet. For selv om «tåka» er tjukk, så er det en vei ut av den. Og den veien er ikke Akson.

Interessekonflikt/disclaimer: Visma er landets største leverandør av EPJ/PLO-løsninger til kommunal sektor.

Tilleggsopplysning: Dagens Medisin benytter reiseregningssystemet Visma.net, som er ett av 40 systemer Visma leverer i Norge.

Powered by Labrador CMS